Er det vold å holde noen fast?
Ja, å holde noen fast mot deres vilje kan være vold etter loven. Er det bare et grep i armen, er det kroppskrenkelse etter straffeloven § 271 (bot eller fengsel inntil 1 år). Hindrer du noen fra å komme seg bort over tid, kan det være frihetsberøvelse etter § 254, med ramme på fengsel inntil 3 år. Det finnes unntak, blant annet nødverge og borgerarrest, men de har klare grenser.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Holde fast som vold: to ulike straffebud
Å holde fast kan treffe to bestemmelser. De overlapper, men måler ulike ting.
Straffeloven § 271 om kroppskrenkelse gjelder den som øver vold mot en annen eller på annen måte krenker vedkommende fysisk. Et fast grep om overarmen, å hindre noen i å åpne en dør med kroppen eller å klemme noen mot en vegg er fysisk krenkelse. Du trenger ikke ha gjort noen vondt.
Straffeloven § 254 om frihetsberøvelse gjelder den som ved innesperring, bortføring eller på annen måte rettsstridig fratar noen friheten. Ordlyden sier «på annen måte», så det kreves ikke lås på døra. Å holde noen fast slik at de ikke kommer seg ut av rommet eller bilen, kan være frihetsberøvelse. Rammen er bot eller fengsel inntil 3 år.
Loven oppgir ikke noen minstetid. Et par sekunder i et grep er det typiske kroppskrenkelsen. Jo lenger det varer, og jo mer personen faktisk er hindret i å bevege seg, desto mer nærliggende er frihetsberøvelsen. Varigheten teller også i den grove varianten: etter § 255 skal det særlig legges vekt på hvor lenge det varte, om det voldte ualminnelige lidelser og om det hadde betydelig skade til følge. Da er rammen fengsel inntil 10 år.
Hvem kan holde noen fast uten å gjøre noe galt
Det er noen få situasjoner der det å holde noen fast ikke er straffbart.
Nødverge er en av dem. Straffeloven § 18 sier at en handling som ellers ville være straffbar, er lovlig når den foretas for å avverge et ulovlig angrep, ikke går lenger enn nødvendig og ikke åpenbart går utover det som er forsvarlig. Holder du en som slår løs på deg i armene for at han skal roe seg, kan det være nødverge. Hvordan grensene trekkes, står i nødverge når den andre slo først.
Borgerarrest er en annen. Straffeprosessloven § 176 sier at enhver kan pågripe en mistenkt som treffes eller forfølges på fersk gjerning eller ferske spor. Den som pågriper uten å tilhøre politiet, skal straks overgi den pågrepne til politiet. Det betyr at en butikkansatt som tar en tyv på fersk gjerning, kan holde ham igjen i påvente av politiet. Å holde ham igjen i en bakrom i timevis, uten å ringe politiet, er noe annet. Hvor langt du kan gå, avhenger av omstendighetene, og makt utover det som trengs kan bli en egen kroppskrenkelse. Mer om butikk og vekter står i naskeri, butikk og vekter.
Nødrett (§ 17) kan også være aktuelt, for eksempel når du holder noen tilbake som er i ferd med å gå ut i trafikken.
Når «jeg ville bare snakke med deg» ikke holder
Mange saker handler om nære relasjoner. Å stå foran døren så den andre ikke kommer ut under en krangel, å holde fast en partner i armen fordi samtalen ikke er ferdig, eller å låse en bil, er eksempler på handlinger som kan være straffbare. At du ikke slo, eller at du ikke ville gjøre noe, fritar ikke deg. Det som teller, er at den andre ikke fikk gå.
Det samme gjelder foreldre og tenåringer. En forelder kan sette grenser, men å holde en 16-åring fast med makt er ikke automatisk lovlig fordi man er forelder.
Ida og Magnus
Ida (35) og Magnus (37) krangler i leiligheten kvelden før Magnus skal flytte. Han tar jakken og vil gå. Ida stiller seg i døråpningen, griper tak i overarmene hans og holder ham der i ti minutter mens hun roper at de må snakke ferdig. Magnus sier gjentatte ganger at han vil ut. Han får blåmerker på begge armene.
Han kommer seg til slutt ut og anmelder. Politiet vurderer både kroppskrenkelse (grepet og blåmerkene) og frihetsberøvelse (ti minutter der han ikke fikk gå). Ida forklarer at hun ikke ville skade ham. Det hjelper henne lite, siden hun holdt ham fast med vilje, og loven krever ikke at hun ønsket å skade.
Saken kan ende med forelegg, betinget fengsel eller henleggelse. Det avhenger av hva som kan bevises og hva Ida har fra før. Hadde Magnus selv gått til angrep, kunne det stilt seg annerledes (nødverge).
Hvis du blir anmeldt eller holdt fast
Er du anmeldt, har du ikke plikt til å forklare deg for politiet (straffeprosessloven § 232). Handlet du i nødverge eller i en borgerarrest, bør du tenke gjennom hvordan du forklarer det før du svarer.
Er det du som blir holdt fast, ta bilder av merker, kontakt legevakt hvis du har fått skader, og skriv ned hvor lenge det varte. Anmeld til politiet. Hva som skjer etter anmeldelsen, er forklart i anmeldt til politiet: hva skjer videre.
Kort oppsummert
- Å holde noen fast mot deres vilje kan være kroppskrenkelse etter straffeloven § 271, med bot eller fengsel inntil 1 år.
- Hindrer du noen i å komme seg bort, kan det være frihetsberøvelse etter § 254, med fengsel inntil 3 år.
- Loven oppgir ingen minstetid, men varighet og hvor sterkt personen er hindret teller i vurderingen.
- Nødverge og borgerarrest (straffeprosessloven § 176) kan gjøre det lovlig, men bare så langt det er nødvendig.
- Å holde noen fast for å fortsette en samtale eller en krangel er ikke lovlig.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.