Får jeg vite det i etterkant hvis politiet har avlyttet meg?
Ja, som hovedregel får du vite det. Den som har vært mistenkt og avlyttet, skal ha underretning om kommunikasjonskontroll når kontrollen er avsluttet. Retten kan likevel bestemme at varselet utsettes, og i noen saker som henlegges kan retten bestemme at det ikke gis i det hele tatt. Senest når det tas ut tiltale, skal du ha fått beskjed.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvem som har krav på underretning om kommunikasjonskontroll
Regelen står i straffeprosessloven § 216 j. To personer skal underrettes:
- den mistenkte
- den som har rådighet over telefonen eller kommunikasjonsanlegget som ble kontrollert
Det siste er praktisk når politiet har avlyttet en telefon som står i en annens navn, for eksempel et abonnement en forelder betaler for en voksen sønn. Da skal også abonnenten få beskjed.
Folk som bare har snakket med den mistenkte, har ikke krav på varsel. Ringte du en venn som var avlyttet, får du normalt ikke vite at samtalen ble fanget opp. Opplysninger om private forhold som politiet får kjennskap til på denne måten, er underlagt taushetsplikt.
Når varselet kommer
Underretningen skal gis når kontrollen er avsluttet. Den skal opplyse om kjennelsen og om at kontrollen har funnet sted.
Brevet sier ikke hva politiet fant. Det forteller hvilket nummer eller hvilken konto som ble kontrollert, hvilken type kontroll retten tillot og hvilket tidsrom det gjaldt. Vil du vite mer om innholdet, må du bruke reglene om innsyn i sakens dokumenter, og der kan politiet holde tilbake opplysninger så lenge etterforskningen pågår.
Mange opplever at varselet kommer samtidig med at de blir kalt inn til avhør eller pågrepet. Det er ikke tilfeldig. Kontrollen avsluttes ofte når politiet går åpent ut, og da faller grunnen til å holde den hemmelig bort.
Politiet kan ikke bare la være å si fra. Vil påtalemyndigheten vente med varselet, må den be retten om det innen to uker etter at kontrollen er over.
Når retten kan utsette varselet
Retten kan ved kjennelse bestemme at underretningen utsettes hvis varselet
- vil være til vesentlig skade for etterforskningen i saken
- vil skade en annen pågående sak der utsatt underretning kan besluttes
- ville avsløre politiets etterforskningsmetoder, eller omstendighetene ellers gjør det strengt nødvendig
Utsettelsen gis for inntil åtte uker om gangen. Er det lite poeng i å prøve spørsmålet på nytt etter åtte uker, kan retten gi inntil fire måneder. I saker om lovbrudd mot Norges selvstendighet og grunnleggende nasjonale interesser (straffeloven kapittel 17) kan utsettelsen vare inntil seks måneder om gangen. Når fristen er ute og ikke er forlenget, skal du ha underretning om kjennelsen og kontrollen.
Det finnes også en ytre grense. Varselet skal senest gis når det tas ut tiltale, eller når saken henlegges og fristen for omgjøring av henleggelsen har gått ut. Etter tiltale vil du normalt få se materialet gjennom dokumentinnsynet, selv om innsyn i opplysninger fra skjulte metoder i noen tilfeller kan begrenses.
Når du ikke får vite det i det hele tatt
Blir saken henlagt, kan retten bestemme at underretning skal unnlates helt. Vilkåret er at et varsel vil være til vesentlig skade for fremtidig oppklaring av saken, for etterforskning av en annen alvorlig sak, eller at hensynet til politiets metoder gjør det strengt nødvendig.
Dette er unntaket. Avgjørelsen tas av tingretten, ikke av politiet, og retten treffer den uten at du får uttale deg.
Du kan spørre selv
Lurer du på om du har vært avlyttet, kan du be om å få vite det. Etter § 216 j sjette ledd kan hvem som helst be om underretning om de har vært underlagt kommunikasjonskontroll. Du skal få svar, med mindre et av de samme hensynene som gir grunnlag for utsettelse, gjør at politiet kan holde det tilbake.
Avslår politiet begjæringen, kan du bringe avslaget inn for retten. Retten avgjør spørsmålet ved kjennelse, og behandlingen skjer etter de samme lukkede reglene som selve kontrollen etter § 216 e.
Retten til å spørre gjelder bare kontroll som er besluttet etter at regelen trådte i kraft. Den sier heller ikke noe om innholdet i samtalene.
Hvem som passer på politiet
Kontrollutvalget for kommunikasjonskontroll fører tilsyn med hvordan politiet og påtalemyndigheten bruker disse metodene. Utvalget er oppnevnt av Kongen, og lederen skal fylle kravene til høyesterettsdommer. Det har rett til alle opplysninger det trenger og kan innkalle politifolk til avhør. Ordningen står i § 216 h.
Zainab og ektemannens telefon
Zainab (44) betaler mobilabonnementet til ektemannen Karim. Karim var mistenkt for grov narkotikaovertredelse, og telefonen hans ble avlyttet i seks uker i fjor høst. Saken mot ham ble henlagt etter bevisets stilling.
Noen måneder senere får både Karim og Zainab et brev fra politiet. Brevet sier at tingretten ga tillatelse til kommunikasjonsavlytting av nummeret, og hvilken periode det gjaldt. Zainab får brevet fordi hun er registrert som den som har rådighet over abonnementet, selv om hun aldri var mistenkt.
Zainab ringer politiet og spør om hun kan få høre samtalene hun hadde med Karim. Det får hun ikke. Underretningen gir rett til å vite at kontrollen har skjedd, ikke til selve opptakene.
Kort oppsummert
- Mistenkte og den som har rådighet over telefonen, skal ha underretning om kommunikasjonskontroll når den er avsluttet.
- Retten kan utsette varselet, som regel for inntil åtte uker om gangen.
- Senest ved tiltale eller endelig henleggelse skal du få vite det, men ved henleggelse kan retten i særlige tilfeller bestemme at varselet unnlates.
- Du kan selv be om å få vite om du har vært kontrollert, og et avslag kan prøves av retten.
- Andre som bare har snakket med den avlyttede, får normalt ikke varsel.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.