Viltkamera i skogen som filmer turgåere – er det lovlig?
Lucas gikk fast tur langs en sti gjennom et skogsområde, og oppdaget etter hvert et lite kamera festet til et tre rett ved stien, uten noe skilt som fortalte at det stod der. Et viltkamera som jevnlig fanger opp identifiserbare, forbipasserende personer, omfattes av personvernregelverket uavhengig av om det skjer i utmark, og kan bli ulovlig dersom det mangler saklig grunn eller informasjon om at kameraet er der. Kameraovervåking i butikk krever synlig skilting, og samme prinsipp gjelder når kameraet fanger opp mennesker fremfor bare dyr. Datatilsynets tommelfingerregel for lagringstid er om lag sju dager, mens opptak knyttet til en anmeldt hendelse kan bevares lenger.
Når rammes et viltkamera av personvernregelverket
Et viltkamera som er satt opp for å fange bilder av dyr, men som i praksis også jevnlig fotograferer eller filmer identifiserbare mennesker som går forbi, faller inn under personopplysningsregelverket på samme måte som annen kameraovervåking. Det spiller ingen rolle at kameraet formelt er markedsført og montert som et viltkamera, dersom det i realiteten fanger opp turgåere og syklister på en sti like ofte som dyr i terrenget. Grunneieren må derfor ha en saklig grunn til overvåkingen, og denne grunnen bør stå i et rimelig forhold til hvor mye kameraet faktisk fanger opp av mennesker som bare er på gjennomreise. Et kamera som er plassert dypt inne i skogen der få mennesker ferdes, vurderes normalt annerledes enn et kamera rett ved en mye brukt tursti, ettersom sannsynligheten for å fange opp identifiserbare turgåere er langt høyere i det sistnevnte tilfellet.
Kravet til merking og informasjon
Akkurat som ved kameraovervåking i en butikk, som krever synlig skilting fremfor skjult overvåking, bør et viltkamera som kan fange opp mennesker, merkes tydelig der folk naturlig vil oppdage det før de passerer. Mangler skiltingen, blir det vanskeligere for grunneieren å forsvare overvåkingen dersom noen klager, ettersom hele poenget med informasjonskravet er at den som blir filmet skal ha en reell mulighet til å vite om det og innrette seg etter det. Lucas fant til slutt et lite, nesten uleselig skilt lenger ned på stien, men mente selv at det verken var tydelig nok plassert eller synlig nok til at han hadde hatt noen reell sjanse til å oppdage det før han allerede hadde gått forbi kameraet flere ganger. Samme spørsmål om hvor tydelig noe faktisk må merkes eller varsles, går igjen i naboforhold generelt, se mer om innsyn og kameraovervåking mot egen eiendom for hvordan det vurderes når kameraet i tillegg peker inn mot en bestemt nabo.
Hvor lenge kan opptakene lagres
Datatilsynets veiledende tommelfingerregel for lagringstid ved rent forebyggende formål er om lag sju dager, noe som betyr at opptak av deg som bare var på tur, normalt ikke bør ligge lagret i lang tid uten en konkret grunn. Er opptaket derimot knyttet til en faktisk hendelse, som et innbrudd eller tyveri som er anmeldt til politiet, kan det bevares så lenge det er nødvendig for den konkrete saken, selv om det i utgangspunktet skulle vært slettet etter den vanlige fristen. Er du usikker på om et opptak av deg fortsatt ligger lagret uten god grunn, kan du be grunneieren om innsyn i hva som er tatt opp og hvor lenge det oppbevares. Får du ikke et ordentlig svar på en slik henvendelse, er det nettopp da det kan være grunn til å ta kontakt med Datatilsynet for videre veiledning om saken din.
Kan et ulovlig satt opp kamera likevel brukes som bevis
Et opptak som er innhentet i strid med formelle krav, for eksempel på grunn av manglende skilting, kan likevel brukes som bevis i en senere straffesak etter prinsippet om fri bevisførsel og en bred interesseavveining mellom sakens opplysning og personvernhensynet. Det betyr at selv om du med rette kan klage på selve overvåkingen, er det ikke gitt at et opptak som viser deg gjøre noe klart ulovlig, blir kastet ut av en eventuell rettssak bare fordi kameraet manglet skikkelig merking. De to sporene, altså om overvåkingen i seg selv var lovlig og om et konkret opptak kan brukes som bevis, vurderes derfor separat av domstolene.
Hva du kan gjøre hvis du oppdager et kamera på stien
Oppdager du et kamera som ikke er tydelig merket, kan du be grunneieren om informasjon om formålet, lagringstiden og hvordan du eventuelt kan be om innsyn eller sletting av opptak som viser deg. Er du fortsatt uenig i at kameraet står der, eller mener merkingen er utilstrekkelig, kan du klage til Datatilsynet, som fører tilsyn med at personvernregelverket faktisk følges også i private sammenhenger som denne. Er du i tillegg avbildet på en måte du opplever ubehagelig, og bildet siden spres videre uten at du har samtykket til det, kommer erstatning ved deling av bilder uten samtykke inn som et eget spor ved siden av selve personvernklagen. Havner et slikt opptak på avveie og brukes til å henge noen ut offentlig, beveger saken seg fort inn i et annet rettsområde, der det gamle straffebudet mot ærekrenkelser for lengst er borte og ansvaret i dag ligger i erstatningsretten, se ærekrenkelse er ikke lenger straffbart for hvordan den vurderingen fungerer.
Kort oppsummert
- Et viltkamera som jevnlig fanger opp identifiserbare mennesker, omfattes av personvernregelverket uavhengig av at det står i utmark.
- Kameraet bør merkes tydelig, på samme måte som kameraovervåking i butikk krever synlig skilting.
- Datatilsynets tommelfingerregel for lagringstid ved forebyggende formål er om lag sju dager.
- Opptak knyttet til en konkret, anmeldt hendelse kan bevares lenger enn den vanlige lagringsfristen.
- Et opptak tatt opp uten god nok merking kan likevel brukes som bevis i en senere straffesak.