På denne siden
På denne siden
Arbeid og oppsigelse

Er jeg vernet hvis det viser seg at varselet var feil?

5 min lesetid|Arbeidsmiljøloven
Kort svarJA

Ja, som hovedregel har du vern selv om varselet viser seg å være feil. Varsler du internt i virksomheten eller til en offentlig myndighet, krever ikke loven at påstandene dine blir bekreftet, og den sier ikke at du må være i god tro. Kravet om aktsom god tro gjelder bare når du går til media eller offentligheten. Det er arbeidsgiver som må bevise at du varslet i strid med reglene, så et varsel med feil i gir ikke arbeidsgiver frihet til å straffe deg.

Bygger på§ 2A-2§ 2A-4§ 2A-1Arbeidsmiljøloven
Gratis vurdering

Står du i en lignende sak?

Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.

Gratis og uforpliktende. Ingenting sendes til en advokat uten at du samtykker.

Vern når varselet var feil: internt og til myndighetene

Reglene om varsling står i arbeidsmiljøloven kapittel 2 A. Etter arbeidsmiljøloven § 2 A-2 kan du «alltid» varsle internt. Det betyr til arbeidsgiver eller en leder, etter virksomhetens varslingsrutiner, i samsvar med en varslingsplikt, eller via verneombudet eller en tillitsvalgt. Du kan også «alltid» varsle eksternt til en offentlig tilsynsmyndighet eller en annen offentlig myndighet, for eksempel Arbeidstilsynet, Mattilsynet eller politiet.

For disse kanalene stiller lovteksten ingen krav om at du har rett. Den stiller heller ikke krav om at du var i god tro eller hadde undersøkt saken grundig. Det loven forutsetter, er at du varsler om et kritikkverdig forhold (noe som strider mot lov, skriftlige etiske retningslinjer i virksomheten eller etiske normer med bred tilslutning i samfunnet), slik det er definert i § 2 A-1.

Før 2020 sa loven at fremgangsmåten måtte være «forsvarlig». Den vage formuleringen ble byttet ut med de konkrete kanalene i dagens § 2 A-2. Mange nettsider bruker fortsatt det gamle uttrykket.

Varsling til media: her gjelder kravet om aktsom god tro

Vil du gå til en avis, legge saken ut på nett eller på annen måte gjøre den kjent for offentligheten, setter § 2 A-2 tredje ledd tre vilkår. Alle må være oppfylt:

  • Du er i aktsom god tro om innholdet i varselet. Det betyr at du selv trodde på det du sa, og at du hadde rimelig grunn til å tro det.
  • Forholdet har allmenn interesse, altså betydning for flere enn deg og de nærmeste kollegene.
  • Du har varslet internt først, eller du hadde grunn til å tro at intern varsling ikke ville være hensiktsmessig.

Her betyr det altså noe om varselet var feil. Har du gått ut offentlig med påstander du burde ha skjønt ikke holdt, kan du miste vernet. Har du derimot hatt et rimelig grunnlag, for eksempel dokumenter du så i jobben, og det senere viser seg at de ble misforstått, kan du fortsatt ha vært i aktsom god tro. Vurderingen gjelder det du visste og kunne vite da du varslet, ikke det som kom fram etterpå.

Arbeidsgiver må bevise at du varslet feil

To regler om bevisbyrde (hvem som må bevise noe) hjelper deg. Etter § 2 A-2 fjerde ledd har arbeidsgiver bevisbyrden for at varslingen skjedde i strid med §§ 2 A-1 og 2 A-2. Mener arbeidsgiver at du gikk utenfor rammene, er det arbeidsgiver som må vise det.

Den andre regelen står i § 2 A-4 fjerde ledd. Legger du fram opplysninger som gir grunn til å tro at du er blitt utsatt for gjengjeldelse, må arbeidsgiver sannsynliggjøre at det ikke har skjedd. Gjengjeldelse er enhver ugunstig handling eller unnlatelse som er en reaksjon på varselet, for eksempel advarsel, nye og dårligere oppgaver, utfrysing eller oppsigelse. Les mer om hva som regnes som gjengjeldelse.

At undersøkelsen ikke fant noe kritikkverdig, er altså ikke det samme som at arbeidsgiver kan reagere mot deg. Arbeidsgiver kan konkludere med at det ikke var noe å ta tak i. Det arbeidsgiver ikke kan, er å gi deg en reaksjon fordi du sa ifra.

Eksempel

Torunn tok feil om medisinene

Torunn er sykepleier på et sykehjem med 32 beboere. Over tre uker ser hun at 14 doser vanedannende medisiner står som utlevert i journalsystemet uten at hun finner dem igjen i beboernes medisinlister. Hun sender et skriftlig varsel til virksomhetsleder etter varslingsrutinen og skriver at hun frykter at medisiner forsvinner.

Undersøkelsen tar fem uker. Den viser at avvikene kom av en feil i et nytt journalsystem som dobbeltregistrerte utleveringer. Ingen medisiner var borte.

Uken etter tar avdelingslederen Torunn av listen over ansvarsvakter og sier at hun «skapte unødig uro». Torunn mister dermed et tillegg på 1 200 kroner i måneden.

Torunn varslet internt, til riktig person og etter rutinen. At hun tok feil om årsaken, gjør ikke varselet ulovlig. Fjerningen fra ansvarsvaktene kom rett etter varselet og ble begrunnet med selve varselet. Det gir grunn til å tro at det er gjengjeldelse, og arbeidsgiver må da sannsynliggjøre noe annet. Torunn kan be om at beslutningen omgjøres, og hun kan kreve erstatning for det tapte tillegget.

Når et varsel ikke gir vern

Vernet gjelder varsling. Noen ytringer faller utenfor:

En beskyldning du vet er usann, er ikke et varsel om et kritikkverdig forhold. Den som bevisst sprer falske påstander om en kollega for å skade henne, kan ikke regne med vernet i kapittel 2 A, og arbeidsgiver kan reagere etter de vanlige reglene.

Klager som bare gjelder ditt eget arbeidsforhold, er heller ikke varsling. Det står i § 2 A-1 tredje ledd. Er du uenig i lønnen din eller vaktplanen, er det en vanlig sak mellom deg og arbeidsgiver, med mindre forholdet også er et kritikkverdig forhold, for eksempel et brudd på arbeidstidsreglene.

Går du til media uten at vilkårene i § 2 A-2 tredje ledd er oppfylt, risikerer du også å stå uten vern. Vil du gå utenom sjefen, er det tryggere å gå til en offentlig myndighet, der loven ikke krever god tro. Se varsling direkte til Arbeidstilsynet eller media.

Kort oppsummert

  • Er varselet feil, har du vern så lenge du varslet internt eller til en offentlig myndighet.
  • Kravet om aktsom god tro gjelder bare når du går til media eller offentligheten.
  • Arbeidsgiver har bevisbyrden for at du varslet i strid med reglene, og må sannsynliggjøre at en reaksjon etter varselet ikke er gjengjeldelse.
  • Bevisst usanne beskyldninger og klager som bare gjelder ditt eget arbeidsforhold, gir ikke varslervern.
Gratis vurdering

Er saken din litt annerledes?

Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.

Gratis og uforpliktende. Ingenting sendes til en advokat uten at du samtykker.

Usikker på hvordan dette slår ut for deg? Saken din kan være mer spesiell enn et standardsvar. Få saken vurdert gratis →
Relaterte artikler
Gratis vurdering av din sak