Svaret ligger i et av de mest praktisk viktige, men minst kjente, elementene i det norske formuesskattesystemet: en fast verdsettelsesrabatt på 20 prosent som gjelder for aksjer — både børsnoterte og unoterte — samt for driftsmidler i virksomhet. I praksis betyr det at bare 80 prosent av den beregnede verdien av aksjene faktisk legges til grunn når formuesskatten din regnes ut. De resterende 20 prosentene av verdien er, formuesskattemessig sett, usynlige.

Hvordan rabatten fungerer i praksis

La oss ta et konkret eksempel med Ingrids aksjer. Anta at hennes eierandel i tech-startupen, etter at selskapets verdi er beregnet etter de gjeldende reglene, er verdt 2 500 000 kroner. Uten rabatt ville hele dette beløpet inngått i formuen hennes. Med 20 prosent rabatt trekkes 500 000 kroner fra før verdien legges inn i formuesskatteberegningen, slik at bare 2 000 000 kroner av aksjeverdien faktisk teller. Denne rabatterte verdien er det som deretter slås sammen med resten av formuen hennes — bankinnskudd, eventuell bolig hun eier, og andre eiendeler — før bunnfradraget på 1 900 000 kroner trekkes fra, og satsene på til sammen 1,0 eller 1,1 prosent anvendes på det som er igjen.

Det er verdt å understreke at rabatten gjelder verdsettelsen, ikke selve skattesatsen. Det er altså ikke slik at aksjonærer betaler en lavere prosentsats enn andre formuesobjekter — satsen er den samme, uansett hva formuen består av. Det som er lavere, er grunnlaget aksjeverdien beregnes på. Denne forskjellen har praktisk betydning: rabatten virker først når du har formue over bunnfradraget i utgangspunktet, og den virker proporsjonalt — jo mer aksjer du har, desto flere kroner sparer du i absolutte tall, men den prosentvise lettelsen er den samme for alle, uansett hvor mange eller få aksjer man eier.

Hvem gjelder rabatten for?

Et vanlig spørsmål er om rabatten bare gjelder for store, etablerte selskaper, eller om den også gjelder for et lite, nyoppstartet AS uten særlig omsetning ennå. Svaret er at rabatten er generell: den gjelder for aksjer uansett om de er notert på børs eller ikke, og uansett selskapets størrelse. Det samme gjelder driftsmidler som brukes i næringsvirksomhet — altså eiendeler som maskiner, utstyr og lignende som et selskap benytter i den daglige driften. Disse får samme type rabatt når de inngår i beregningen av selskapets formuesverdi, noe vi kommer nærmere tilbake til i en egen artikkel om verdsettelse av driftsmidler og eiendom.

For en eier som Ingrid, med aksjer i et selskap som ikke er børsnotert, betyr dette at rabatten kommer i tillegg til — ikke i stedet for — den underliggende verdsettelsesmetoden som brukes for å komme frem til selve aksjeverdien i utgangspunktet. Med andre ord er det to steg i beregningen: først må selskapets og dermed aksjenes underliggende verdi fastsettes (noe vi går grundig gjennom i neste artikkel), og deretter anvendes rabatten på 20 prosent på den verdien som kommer ut av det første steget.

Hvorfor finnes rabatten?

Formuesskatt er et politisk betent tema, og begrunnelsen for verdsettelsesrabatten på aksjer og driftsmidler er da også ofte gjenstand for diskusjon. Uten å ta stilling til om rabatten burde vært større, mindre, eller fjernet helt — noe som er et rent politisk spørsmål — kan man peke på at hensikten historisk har vært å dempe forskjellen mellom hvordan kapital bundet i næringsvirksomhet beskattes sammenlignet med mer passive formuesobjekter. Denne begrunnelsen henger nært sammen med debatten om «arbeidende kapital», som vi dekker grundig i egne artikler lenger ut i denne artikkelserien.

Et regneeksempel med og uten rabatt

For å illustrere den praktiske betydningen: si at Ingrid, i tillegg til aksjene, har 300 000 kroner i banken og ingen annen formue eller gjeld. Uten rabatt ville aksjeverdien på 2 500 000 kroner pluss bankinnskuddet gitt en samlet formue på 2 800 000 kroner. Trekker vi fra bunnfradraget på 1 900 000 kroner, står vi igjen med 900 000 kroner som beskattes, noe som med en sats på 1,0 prosent gir omtrent 9 000 kroner i formuesskatt.

Med rabatten inkludert blir aksjeverdien i stedet 2 000 000 kroner, og samlet formue dermed 2 300 000 kroner. Etter bunnfradraget på 1 900 000 kroner gjenstår 400 000 kroner som beskattes — omtrent 4 000 kroner i formuesskatt med samme sats. Forskjellen, 5 000 kroner i dette eksempelet, illustrerer hvor mye rabatten faktisk kan bety for en eier med en betydelig del av formuen sin bundet i aksjer, sammenlignet med om aksjene hadde blitt verdsatt fullt ut, krone for krone, slik enkelte andre formuesobjekter blir.

Rabatten alene avgjør ikke om du betaler formuesskatt

Det er en vanlig misforståelse at verdsettelsesrabatten på 20 prosent i seg selv er nok til å «redde» en aksjonær fra formuesskatt. Det stemmer sjelden for eiere med en betydelig eierandel i et verdifullt selskap. Rabatten reduserer beregningsgrunnlaget, men den fjerner det ikke — og for en eier med en aksjepost verdt mange millioner kroner før rabatt, vil selv 80 prosent av verdien fort overstige bunnfradraget med god margin. Rabatten er med andre ord en lindrende, ikke en eliminerende, mekanisme. Den monner mest, relativt sett, for eiere med moderate aksjeverdier som ligger tett opptil bunnfradraget, der rabatten kan være forskjellen mellom å havne over eller under grensen for i det hele tatt å betale formuesskatt.

Hvordan rabatten samspiller med annen formue

Det er også verdt å presisere at rabatten kun gjelder selve aksjeverdien (og driftsmidler i virksomhet) — den påvirker ikke verdsettelsen av andre formuesobjekter du måtte ha, som bankinnskudd, bil, eller en eventuell fritidsbolig. Har Ingrid, i tillegg til aksjene sine, også en hytte eller en bil av betydelig verdi, verdsettes disse etter sine egne, separate regler, helt uavhengig av at aksjene hennes får 20 prosent rabatt. Det er først når alle formuesobjektene er lagt sammen — aksjer med rabatt, øvrig formue uten tilsvarende rabatt, minus eventuell gjeld — at man ender opp med den samlede nettoformuen bunnfradraget og satsene faktisk anvendes på. Denne helheten er verdt å ha med seg, slik at man ikke isolert fokuserer på aksjerabatten og glemmer at resten av formuesbildet også teller med i det endelige regnestykket.

Kort oppsummert - Aksjer — både børsnoterte og unoterte — får 20 prosent verdsettelsesrabatt i formuesskatten: bare 80 prosent av verdien legges til grunn. - Samme rabattsats gjelder for driftsmidler i virksomhet. - Rabatten senker beregningsgrunnlaget, ikke selve skattesatsen — satsen er lik for all formue. - Rabatten kommer i tillegg til den underliggende verdsettelsesmetoden for aksjeverdien, som er et eget steg i beregningen. - Jo større andel av formuen din som består av aksjer, desto større kroneeffekt har rabatten for deg.