To helt forskjellige skattesystemer

Den viktigste forskjellen mellom enkeltpersonforetak (EPF) og aksjeselskap (AS) er ikke skattesatsene i seg selv, men hvem som faktisk er skattesubjekt.

Et enkeltpersonforetak er ikke et eget skattesubjekt. Det finnes ikke noe skille mellom «foretaket» og «deg» i skattelovens øyne — overskuddet i foretaket er ditt overskudd, og det beskattes på din hånd i det året det oppstår. Det spiller ingen rolle om du tar ut pengene til privatforbruk eller lar dem stå urørt på foretakets konto: skatten kommer uansett, med en gang.

Et aksjeselskap er derimot et eget skattesubjekt, atskilt fra deg som eier. Selskapet betaler selskapsskatt av sitt overskudd. Du som aksjonær blir først beskattet i det øyeblikket du faktisk tar ut penger fra selskapet — som lønn eller som utbytte. Lar du overskuddet bli stående i selskapet for å reinvestere eller bygge buffer, utsettes den personlige skatten din på ubestemt tid.

Denne strukturelle forskjellen — direkte beskatning av alt, versus beskatning kun ved uttak — er hovedgrunnen til at de to foretaksformene kan gi svært ulik skatteregning ved samme overskudd.

Slik beskattes overskudd i enkeltpersonforetak

Overskudd i EPF regnes som personinntekt (nærmere bestemt næringsinntekt), og rammes av tre lag med skatt samtidig:

  • Skatt på alminnelig inntekt: 22 %
  • Trinnskatt: et progressivt påslag som stiger fra 1,7 % til 17,8 % etter hvor høyt overskuddet — sammen med annen personinntekt du har — er
  • Trygdeavgift for næringsdrivende: 10,8 % — vesentlig høyere enn de 7,6 % lønnstakere betaler, fordi næringsdrivende ikke har en arbeidsgiver som betaler arbeidsgiveravgift på deres vegne

Legg merke til at disse tre lagene kommer oppå hverandre, og at det ikke finnes noe eget «selskapsnivå» å legge overskudd i ro på. Alt treffer deg, med en gang, uansett hva du gjør med pengene.

Slik beskattes overskudd i aksjeselskap

I AS beskattes overskuddet i to potensielle trinn:

  • Selskapsskatt: 22 % av selskapets overskudd, betales av selskapet uansett
  • Skatt på utbytte til deg som aksjonær: en flat sats på 37,84 % av det som deles ut som utbytte — men kun hvis og når du faktisk tar utbyttet ut

Tar du ikke ut utbytte, stopper skatteregningen din personlig ved selskapsskatten på 22 %. Tar du ut alt som utbytte, blir den samlede, effektive skattebelastningen på det utdelte beløpet betydelig — 37,84 % er selve utbytteskattesatsen, i tillegg til selskapsskatten som allerede er betalt av bruttooverskuddet.

Et illustrerende regnestykke

Tenk deg at både EPF-et og AS-et ditt går med 600 000 kroner i overskudd i løpet av et år, før skatt.

I enkeltpersonforetaket blir hele beløpet din personinntekt for året. Med 22 % skatt på alminnelig inntekt, trinnskatt som på dette nivået fort nærmer seg de øvre trinnene, og 10,8 % trygdeavgift, kan den samlede marginale skattebelastningen på de øverste kronene av overskuddet bli betydelig — avhengig av hvilke innslagspunkter som gjelder det aktuelle året (disse justeres årlig, så sjekk alltid gjeldende satser hos Skatteetaten for et presist tall).

I aksjeselskapet betaler selskapet først 22 % selskapsskatt av de 600 000 kronene, altså 132 000 kroner, og sitter igjen med 468 000 kroner. Lar du hele dette beløpet bli stående i selskapet — for eksempel for å reinvestere i utstyr, ansette noen, eller bygge en buffer — har du ikke betalt noe mer skatt personlig dette året. Først når du på et senere tidspunkt tar ut pengene som utbytte, kommer den ekstra utbytteskatten på 37,84 % av det du faktisk henter ut.

Poenget er ikke at AS «vinner» i alle tilfeller, men at AS gir deg et verktøy EPF ikke har: muligheten til å utsette den personlige skatten ved å la overskudd bli stående i selskapet. I enkeltpersonforetaket har du ikke det valget — skatten kommer det året pengene tjenes, punktum.

Et eksempel med lavere overskudd

Regnestykket over ser dramatisk ut, men det gjelder et forholdsvis høyt overskudd. La oss se på samme sammenligning med et mer beskjedent overskudd på 250 000 kroner, som er mer typisk for en liten virksomhet i oppstartsfasen eller en attåtnæring.

I enkeltpersonforetaket blir de 250 000 kronene din personinntekt. På dette nivået ligger du fortsatt forholdsvis lavt i trinnskatt-trappen, og den samlede marginalskatten på de øverste kronene er langt unna det den ville vært ved 600 000 kroner. For mange vil den effektive skatten på et overskudd av denne størrelsen faktisk ligge under den flate utbytteskattesatsen på 37,84 % som ville rammet et tilsvarende uttak fra AS.

I aksjeselskapet betaler selskapet fortsatt 22 % selskapsskatt av de 250 000 kronene, altså 55 000 kroner, og sitter igjen med 195 000 kroner. Skal du leve av disse pengene og tar dem ut som lønn eller utbytte med det samme, kommer den ekstra personlige skatten i tillegg — og for et beskjedent overskudd som i sin helhet skal ut til privatforbruk, er det slett ikke sikkert at AS-strukturen gir noen skattemessig fordel av betydning. Tvert imot kan de administrative kostnadene ved å drive AS — regnskapsføring, eventuelt revisjon, styrearbeid — spise opp mesteparten av en eventuell skattebesparelse på dette nivået.

Dette illustrerer hvorfor svaret på spørsmålet i overskriften egentlig er «det kommer an på overskuddets størrelse», og ikke et entydig ja eller nei som gjelder uansett.

Hva med flere år på rad?

Skattesammenligningen bør heller ikke gjøres for ett enkelt år isolert. En virksomhet som vokser jevnt fra år til år, kan starte med et overskudd der EPF er like gunstig eller gunstigere enn AS, for så gradvis å bevege seg opp i inntektsnivåer der AS blir klart mer lønnsomt skattemessig — særlig dersom du samtidig går fra å ta ut alt overskuddet til privatforbruk, til å la en stadig større andel bli stående i virksomheten for reinvestering.

Dette er en av grunnene til at mange rådgivere anbefaler å sette seg konkrete milepæler for når spørsmålet om omdanning til AS bør vurderes på nytt — for eksempel et bestemt overskuddsnivå, eller et tidspunkt der du ser at virksomheten vil kunne holde et jevnt, høyere overskudd over flere år fremover. En engangsvurdering gjort tidlig i virksomhetens levetid holder sjelden hele veien.

Når er EPF faktisk gunstigere?

Ved lave og moderate overskudd — særlig hvis du uansett skal ta ut mesteparten av pengene til å leve av — er ikke forskjellen nødvendigvis stor, og i noen tilfeller kan EPF faktisk komme bedre ut. Det skyldes at trinnskatten er progressiv og starter lavt: på de første kronene av personinntekten din er den samlede marginalskatten i EPF ofte lavere enn den flate 37,84 %-satsen som rammer utbytte. Det er først når overskuddet blir stort nok til at du havner i de øverste trinnskatt-trinnene, at EPF-beskatningen begynner å bli tyngre enn en tilsvarende AS-løsning med utbytte.

I tillegg har EPF fordeler som ikke handler om skattesats i det hele tatt, blant annet at underskudd kan trekkes rett mot annen inntekt du har (se egen artikkel om dette), og at foretaksformen er enklere og billigere å administrere. Dette kan mer enn oppveie en marginalt høyere skattesats for mange små virksomheter.

Hva bør du egentlig sammenligne?

Det er lett å gå i fellen og bare sammenligne skattesatser isolert. I praksis bør du også ta med:

  • Hvor mye av overskuddet du faktisk trenger å ta ut hvert år til eget forbruk. Trenger du alt, spiller AS-ets mulighet til å utsette skatt liten rolle for deg, siden pengene uansett skal ut og beskattes.
  • Om du planlegger å reinvestere store deler av overskuddet i virksomheten, for eksempel i utstyr, ansettelser eller vekst. Jo mer som skal bli stående, desto mer verdt blir AS-ets utsettelsesmulighet.
  • Hvor stort overskuddet forventes å bli på sikt — lavt og stabilt, eller raskt voksende. Et raskt voksende overskudd taler for å tenke på AS tidligere enn du kanskje ellers ville gjort.
  • Kostnadene og arbeidet med å drive et AS — aksjekapital, styre, årsregnskap, eventuelt revisjon — sammenlignet med den enklere driften av et EPF. Disse kostnadene bør trekkes fra en eventuell skattemessig gevinst før du konkluderer med at AS «lønner seg».
  • Hvor viktig andre forhold enn skatt er for deg, som ansvarsbegrensning og profesjonell fremtoning overfor kunder — se egen artikkel om nettopp denne avveiningen.

Satt sammen gir disse punktene et langt mer presist bilde enn å bare sammenligne én skatteprosent mot en annen. Skatt er en viktig del av regnestykket, men sjelden hele regnestykket.

Kort oppsummert - I enkeltpersonforetak beskattes hele overskuddet direkte på din hånd, det året det oppstår — uansett om du tar det ut eller ikke. - I aksjeselskap betaler selskapet 22 % selskapsskatt, mens du som eier først beskattes (med 37,84 % utbytteskatt) når du faktisk tar ut penger. - Ved høyt overskudd som blir stående i selskapet, kommer AS ofte gunstigere ut skattemessig enn EPF. - Ved lavt og moderat overskudd som uansett tas ut løpende, er forskjellen mindre, og EPF kan i noen tilfeller være like gunstig eller gunstigere. - Sjekk alltid gjeldende trinnskatt-satser og innslagspunkter hos Skatteetaten, siden disse justeres årlig.