Det finnes ingen lovpålagt verdsettelsesmetode for interne familietransaksjoner
I motsetning til hva mange kanskje forventer, finnes det ingen enkelt, lovbestemt metode som må brukes for å fastsette verdien av et selskap ved en intern overføring til et familiemedlem. Skatteloven gir ingen fasit-formel for hva et selskap er verdt — og det finnes flere anerkjente tilnærminger som kan brukes, hver med sine styrker og svakheter avhengig av selskapets art.
Substansverdi (bokført verdi) tar utgangspunkt i selskapets balanse — verdien av eiendelene fratrukket gjeld, eventuelt justert for markedsverdier på enkelteiendeler som avviker fra bokførte verdier (for eksempel en eiendom som har steget mye i verdi siden kjøpstidspunktet). Denne metoden egner seg gjerne best for selskaper der verdien i stor grad ligger i konkrete eiendeler — eiendom, maskiner, varelager — fremfor i fremtidig inntjeningsevne.
Avkastningsverdi (inntjeningsbasert verdsettelse) tar i stedet utgangspunkt i selskapets evne til å generere fremtidig inntjening og kontantstrøm, ofte neddiskontert til en verdi i dag. Denne metoden egner seg gjerne bedre for selskaper der verdien primært ligger i driften, kunderelasjonene og fremtidsutsiktene, fremfor i selskapets eiendeler alene — typisk for tjenesteytende virksomheter.
I praksis lander mange verdsettelser på en kombinasjon av disse tilnærmingene, der man vekter substans- og avkastningsverdi mot hverandre avhengig av selskapets karakter, eller bruker den ene metoden som en kontroll mot den andre.
Hvorfor valg av metode og dokumentasjon betyr så mye
Siden det ikke finnes én lovpålagt metode, er kravet i stedet at verdsettelsen skal være saklig begrunnet og dokumentert. Dette er ikke bare en formalitet — det er selve grunnlaget som gjør at en transaksjon mellom familiemedlemmer kan behandles som det partene faktisk sier den er. Kaller partene noe et «salg til markedspris», men den fastsatte prisen i realiteten ligger vesentlig under det selskapet reelt sett er verdt, kan skattemyndighetene i praksis se differansen som en gaveoverføring, uavhengig av hva partene selv har kalt transaksjonen. Dette har betydning fordi gavedelen, som tidligere artikler i denne serien har vært inne på, følger kontinuitetsprinsippet snarere enn et ordinært salgsoppgjør, noe som igjen påvirker hvordan den fremtidige, latente gevinsten skal håndteres.
Med andre ord: det er ikke betegnelsen på transaksjonen som er avgjørende, det er realiteten bak tallene. En saklig og godt dokumentert verdsettelse er derfor det som beskytter både deg og barnet ditt mot at en overføring i ettertid blir vurdert annerledes enn det dere selv la til grunn da avtalen ble inngått.
Et eksempel: familien Sørensen
Familien Sørensen driver et lite produksjonsselskap. Faren, Odd, ønsker å overføre selskapet til datteren Marte, som har jobbet der i ti år. De to blir enige om en pris på 2 500 000 kroner, som Marte skal betale over tid. Før de fastsetter denne prisen, henter Odd inn en ekstern verdsettelse fra en uavhengig rådgiver, som vurderer selskapet basert på både substansverdien (selskapets eiendeler minus gjeld) og avkastningsverdien (basert på gjennomsnittlig resultat de siste fem årene), og lander på en verdi mellom 2 300 000 og 2 700 000 kroner. Den avtalte prisen på 2 500 000 kroner ligger godt innenfor dette spennet, og er dokumentert gjennom en skriftlig verdivurdering. Skulle spørsmålet noen gang komme opp igjen, har familien et solid, saklig grunnlag for at prisen faktisk reflekterer selskapets verdi på overføringstidspunktet — ikke en vilkårlig lav pris satt for å unngå at noe av overføringen skal regnes som gave.
Verdsettelsestidspunktet har også betydning
Et moment som ofte glemmes, er at verdien av et selskap sjelden står stille — den svinger med markedet, med selskapets egen inntjening, og med generelle konjunkturer. Det er derfor viktig å være tydelig på hvilket tidspunkt verdsettelsen faktisk gjelder for, og å gjennomføre selve overføringen innen rimelig tid etter at verdsettelsen er utført. Har det gått lang tid mellom en verdivurdering og den faktiske transaksjonen — og selskapets verdi har endret seg vesentlig i mellomtiden, for eksempel fordi en stor kontrakt er vunnet eller tapt — bør verdsettelsen normalt oppdateres før overføringen gjennomføres, slik at prisen som legges til grunn, fortsatt reflekterer selskapets reelle verdi på det tidspunktet eierskapet faktisk skifter hender.
Når bør du hente inn ekstern verdsettelsesbistand?
Er selskapet lite og enkelt, med en oversiktlig eiendelsmasse og en tydelig driftshistorikk, kan familien i noen tilfeller komme langt med en enklere, egen vurdering, gjerne i samråd med regnskapsfører. Er selskapet derimot større, har en mer sammensatt verdi (for eksempel betydelig goodwill, immaterielle eiendeler, eller flere forretningsområder), eller er det uenighet eller usikkerhet mellom involverte familiemedlemmer om hva som er en rimelig pris, bør dere strekke dere til en ekstern, uavhengig verdsettelse. Denne artikkelen gir generell informasjon og er ikke individuell rådgivning tilpasset din situasjon — ved større eller mer sammensatte generasjonsskifter bør du derfor alltid innhente konkret bistand fra en rådgiver som kjenner både selskapet og familiens helhetlige situasjon.
Kort oppsummert - Det finnes ingen lovpålagt verdsettelsesmetode for interne familietransaksjoner. - Vanlige metoder er substansverdi, avkastningsverdi, eller en kombinasjon av disse. - Verdsettelsen må være saklig begrunnet og dokumentert — ikke bare en betegnelse partene selv setter på transaksjonen. - En for lav verdsettelse kan i realiteten bli vurdert som en gavekomponent, med kontinuitetskonsekvenser, selv om partene kaller det et salg. - Ved usikkerhet eller et større generasjonsskifte bør ekstern, uavhengig verdsettelsesbistand hentes inn.