Det er et godt og praktisk relevant spørsmål, for verdien av driftsmidler og eiendom i selskapet er byggesteiner i selskapets samlede skattemessige formuesverdi — den samme formuesverdien som, som vi har vist i tidligere artikler, deretter fordeles på aksjonærene og formuesbeskattes hos hver enkelt eier, med fradrag for verdsettelsesrabatten på aksjer.
Driftsmidler: egne skattemessige verdsettelsesregler
Driftsmidler — altså eiendeler selskapet bruker aktivt i virksomheten, som maskiner, produksjonsutstyr, kjøretøy og lignende — verdsettes ikke nødvendigvis til hva de kunne vært solgt for på det åpne markedet i dag. I stedet følger verdsettelsen egne skattemessige regler, som blant annet tar utgangspunkt i eiendelenes skattemessige verdi, ofte påvirket av avskrivninger selskapet har gjort på eiendelene over tid. Et driftsmiddel som er kjøpt for noen år siden og løpende avskrevet i regnskapet og skattemessig, vil derfor typisk ha en lavere skattemessig verdi enn både innkjøpsprisen og en eventuell gjenanskaffelsesverdi i dag.
I tillegg til selve den underliggende skattemessige verdien, gjelder — som vi var inne på i artikkelen om verdsettelsesrabatten — en rabatt på 20 prosent også for driftsmidler i virksomhet, på samme måte som for aksjer. Det betyr at bare 80 prosent av den skattemessige verdien av Vegards maskiner og utstyr faktisk legges til grunn når selskapets formuesverdi beregnes, noe som igjen påvirker verdien av aksjene hans positivt (i den forstand at den blir lavere enn den ellers ville vært).
Næringseiendom: en litt annen verden
Eiendom som eies av selskapet og brukes i virksomheten — som Vegards lagerbygg — verdsettes derimot etter et eget og til dels mer sammensatt regelverk enn driftsmidler og aksjer generelt. Verdsettelse av næringseiendom kan ha egne, til dels avvikende verdsettelsesregler og satser sammenlignet med hvordan aksjer og ordinære driftsmidler behandles, og disse kan også variere avhengig av eiendomstype, beliggenhet og hvordan eiendommen er ervervet. Fordi dette er et område med presise, detaljerte regler som det er lett å gjengi unøyaktig i generell form, er det viktig å understreke: sjekk de konkrete verdsettelsesreglene og satsene som gjelder for nettopp din type næringseiendom, fremfor å legge til grunn at de samme prinsippene som for aksjer eller ordinære driftsmidler automatisk gjelder fullt ut også her.
Det generelle prinsippet — at verdsettelsen skjer etter skattemessige regler snarere enn en fri markedsvurdering, og at den beregnede verdien deretter inngår i selskapets samlede formuesverdi — gjelder likevel også for næringseiendom. Forskjellen ligger i detaljene og de konkrete satsene, ikke i selve den overordnede logikken.
Hvordan dette påvirker Vegards aksjeverdi
La oss se på et forenklet eksempel for å illustrere sammenhengen. Anta at Vegards selskap har maskiner og utstyr med en skattemessig verdi på 3 000 000 kroner før rabatt, et lagerbygg med en skattemessig formuesverdi på 4 000 000 kroner (fastsatt etter de spesifikke reglene som gjelder for nettopp denne typen næringseiendom), en kontantbeholdning på 500 000 kroner, og en langsiktig gjeld på 2 000 000 kroner knyttet til finansieringen av bygget.
Etter at 20 prosent rabatt er trukket fra driftsmidlene (maskinene), blir den effektive verdien av disse 2 400 000 kroner. Legger vi sammen denne rabatterte driftsmiddelverdien, eiendomsverdien og kontantbeholdningen, og trekker fra gjelden, får vi en selskapsverdi på 2 400 000 + 4 000 000 + 500 000 − 2 000 000, som gir 4 900 000 kroner i samlet skattemessig formuesverdi for selskapet. Eier Vegard alle aksjene selv, er det dette beløpet — før den ytterligere aksjerabatten på 20 prosent trekkes fra på selve aksjeverdien hans — som til slutt legger grunnlaget for hans personlige formuesskatt.
Hva Vegard bør gjøre videre
For Vegard, og andre eiere av selskaper med betydelige driftsmidler eller egen næringseiendom, er det viktigste praktiske rådet å sørge for at regnskapsfører eller rådgiver har full oversikt over både avskrivningshistorikken på driftsmidlene og de spesifikke verdsettelsesreglene som gjelder for nettopp den typen eiendom selskapet eier. Fordi disse reglene er mer detaljerte og eiendomsspesifikke enn de generelle reglene for aksjer, er dette et område der det lønner seg å få en konkret gjennomgang tilpasset selskapets faktiske eiendeler, fremfor å basere seg på generelle antakelser om hvordan «formue i et AS» verdsettes i sin helhet.
Leide driftsmidler versus eide driftsmidler
Et praktisk poeng som er lett å overse, er forskjellen mellom driftsmidler selskapet selv eier, og driftsmidler selskapet leier eller leaser fra en tredjepart. Bare eiendeler selskapet faktisk eier, inngår i selskapets egen formuesverdi — leide maskiner eller leid produksjonslokale, der selskapet ikke har eierskap, men bare en bruksrett gjennom en leieavtale, påvirker normalt ikke selskapets formuesverdi på samme måte, selv om de brukes akkurat like aktivt i driften. For et selskap som Vegards, som vurderer om fremtidig utvidelse bør skje gjennom kjøp eller leie av nytt utstyr og eventuelt nye lokaler, kan denne forskjellen være verdt å ha med i vurderingen — ikke som eneste beslutningsgrunnlag, men som ett av flere hensyn som påvirker både driftsøkonomien og den fremtidige formuesskatten til eierne.
Immaterielle verdier fanges som regel ikke opp
Det er også verdt å minne om et poeng vi var innom i artikkelen om verdsettelse av unoterte aksjer: mye av det som gjør et selskap som Vegards verdifullt i praksis — dyktige ansatte, opparbeidet kunderelasjoner, omdømme i bransjen, eller en sterk markedsposisjon — fanges normalt ikke opp som en egen eiendel i den skattemessige formuesverdien, slik fysiske driftsmidler og eiendom gjør. Dette er en av grunnene til at den skattemessige formuesverdien til et selskap med mye immateriell og relasjonsbasert verdi, men relativt begrenset fysisk kapital, ofte ender opp lavere enn det selskapet kunne vært solgt for i et reelt marked. For Vegard, som har mye kapital bundet nettopp i fysiske driftsmidler og eiendom, er situasjonen imidlertid noe annerledes: en større andel av den reelle verdien i hans selskap fanges faktisk opp av den skattemessige verdsettelsen, sammenlignet med et rent kunnskapsbasert selskap uten tilsvarende fysiske eiendeler.
Kort oppsummert - Driftsmidler i virksomheten (maskiner, utstyr) verdsettes etter egne skattemessige regler, ofte påvirket av avskrivninger, og får samme 20 prosent rabatt som aksjer. - Næringseiendom kan ha egne, til dels avvikende verdsettelsesregler og satser — sjekk konkret hva som gjelder for din eiendomstype. - Både driftsmidler og eiendom inngår i selskapets samlede skattemessige formuesverdi, som deretter danner grunnlaget for aksjeverdien og aksjonærens formuesskatt. - Fordi reglene er detaljerte og eiendomsspesifikke, bør eiere av selskaper med betydelige driftsmidler eller eiendom få en konkret gjennomgang tilpasset selskapets faktiske eiendeler.