Verdien av forskuddet ved avkorting: slik regnes den
Verdien av forskuddet ved avkorting er verdien ytelsen hadde da du mottok den, med mindre giveren har bestemt noe annet som betingelse. Senere prisstigning eller verdifall endrer ikke beløpet som trekkes fra. For penger er verdien beløpet du fikk. For en bolig, en bil eller andeler er det verdien den gangen som teller, og var du delvis betalt, regnes bare forskjellen.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Verdien av forskuddet ved avkorting: dagen du fikk det
Når en ytelse skal avkortes i arven, må noen sette et tall på den. Arveloven § 75 sier at avkortingsbeløpet, hvis ikke noe annet er satt som betingelse, er verdien av ytelsen da den ble mottatt. Tidspunktet som teller, er altså da du fikk det, ikke da giveren døde og heller ikke i dag.
Det gir et enkelt utgangspunkt. En bolig som er kommet kraftig i pris etter overdragelsen, trekkes likevel med verdien den hadde den dagen du overtok. Falt verdien etterpå, er det fortsatt den opprinnelige verdien som gjelder. Risikoen og gevinsten ved at verdien endrer seg, ligger hos den som fikk ytelsen.
Penger, bolig og bil: slik finner du tallet
For penger er svaret enkelt. Overføringen på 250 000 kroner i 2019 gir et avkortingsbeløp på 250 000 kroner. Kontoutskrifter eller en skriftlig bekreftelse er nok til å vise det.
For en bolig er verdien den boligen kunne vært solgt for på overtakelsesdagen (om bolig som arveforskudd, se Kan en bolig regnes som arveforskudd?). En takst eller verdivurdering fra den tiden er det beste beviset. Finnes ingen, kan en nyere vurdering som ser tilbake på hva boligen var verdt på det tidspunktet, brukes som støtte. Skjøtet og kjøpekontrakten viser prisen, men ikke alltid verdien.
For en bil kan du bruke verdien på overtakelsesdagen. Annonser fra tiden, forsikringsverdi eller verdsettelse hos forhandler kan vise den. For aksjer, fond og andeler finnes ofte en kursoversikt fra den datoen.
Uenighet om verdien er vanlig, særlig når det er gått lang tid. Den som mener verdien var høyere eller lavere enn det andre sier, bør legge frem dokumentasjon. Det kan være en takst, en salgsoppgave, kontoutskrifter eller bilder fra tiden.
Kommer dere ikke til enighet, kan dere be en uavhengig sakkyndig vurdere hva eiendelen var verdt på mottakstidspunktet. Er det omstridt om avkorting i det hele tatt ble avtalt, er det et eget spørsmål som kommer før verdien. Der spiller det stor rolle om noe ble nedskrevet og gjort kjent for søsknene.
Når giveren har valgt en annen regnemåte
Setningen i loven starter med «hvis ikke noe annet er satt som betingelse». Giveren kan altså bestemme en annen måte å regne på, men det må gjøres som betingelse for ytelsen, ikke i etterkant. Hvorfor en gave og et forskudd er to ulike ting, står i Forskjellen på gave og forskudd på arv. Foreldre som vil at forskuddet skal følge prisutviklingen, kan skrive for eksempel at beløpet skal oppjusteres etter konsumprisindeksen frem til dødsfallet. Mottakeren kan også avtale en annen regel med giveren da ytelsen ble gitt.
Skriver giveren ingenting om verdsettelsen, gjelder hovedregelen. Det er også uten betydning hvor mye verdien har steget i hendene til mottakeren.
Ytelsen er det du fikk den dagen du fikk den. Renter på pengene, leieinntekter fra en bolig eller utbytte fra aksjer har mottakeren hatt etter overdragelsen, og loven legger dem ikke oppå avkortingsbeløpet. Omvendt får heller ikke mottakeren fratrekk for utgifter hun har hatt, som oppussing eller vedlikehold. Begge deler følger av at det er verdien da ytelsen ble mottatt som skal regnes med. Vil giveren ha det annerledes, må det stå i betingelsen.
Delvis gave, delvis betaling
Mange overdragelser i familien er halvt gave og halvt salg. Da er det gaven som er ytelsen. Betalte du 2 100 000 kroner for en bolig som den gangen var verdt 3 000 000, har du fått 900 000 kroner i gave. Er det satt som betingelse at gaven skal avkortes, er det de 900 000 som trekkes fra i arven, ikke hele boligens verdi.
Den delen du har betalt for, er et vanlig kjøp og påvirker ikke arvegangen. Er det uklart hva som ble betalt og hva som var gave, blir regnestykket usikkert. Skriv derfor ned både prisen og verdien da du overtok.
Eirik, Dagny og Magnus
Faren deres overdro i 2014 en enebolig til Eirik for 2 100 000 kroner. Boligen var da verdt 3 000 000. Faren og Eirik skrev under på at differansen på 900 000 kroner var forskudd på arv og skulle trekkes fra. I dag er boligen verdt 4 600 000.
Faren dør og etterlater seg 2 100 000 kroner. Han har tre barn, Eirik, Dagny og Magnus, og ingen ektefelle. Avkortingsbeløpet er 900 000 kroner, ikke verdistigningen. Boet regnes slik: 2 100 000 pluss 900 000 er 3 000 000. Delt på tre blir det 1 000 000 per barn. Eirik får 1 000 000 minus 900 000, altså 100 000. Dagny og Magnus får 1 000 000 hver. Til sammen er det 2 100 000.
Dagny mener 4 600 000 minus 2 100 000 er det riktige fratrekket, altså 2 500 000. Det stemmer ikke med loven. Verdistigningen fra 2014 til i dag tilhører Eirik.
Kort oppsummert
- Verdien av forskuddet ved avkorting er verdien ytelsen hadde da du mottok den.
- Senere verdistigning eller verdifall endrer ikke beløpet som trekkes fra.
- Giveren kan bestemme en annen regnemåte, men bare som betingelse for ytelsen.
- Er du delvis betalt, regnes bare gaveelementet, altså forskjellen mellom verdi og pris.
- Ta vare på takst, kontoutskrifter og skjøte fra overtakelsen, så verdien kan dokumenteres senere.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.