Kan jeg velge fullmektig selv når jeg får fri rettshjelp?

Slik velger du fullmektig med fri rettshjelp

Fri rettshjelp gis som fritt rettsråd (rådgivning før saken, og i forliksrådet) eller som fri sakførsel (hjelp i en sak for domstolen). Begge gis av privatpraktiserende advokat eller av et offentlig advokatkontor (rettshjelploven § 2). Departementet kan samtykke i at andre enn advokater gir hjelpen, enten i forskrift eller i enkeltsaker.

Du finner selv en som kan hjelpe deg, og så søkes det om hjelp. I fri sakførsel er ordlyden i § 21 klar: i henhold til en bevilling oppnevner domstolen eller forvaltningsorganet en prosessfullmektig for parten, og partens ønske skal legges til grunn. Ønsket ditt er altså det som skal veie tyngst, ikke domstolens eget valg.

Ved fritt rettsråd er det ikke en oppnevning. Du avtaler med den du vil bruke, og vedkommende får betalt av det offentlige etter bevillingen.

Kravet om offentlig salærsats

Kongen fastsetter hva advokater og andre får i godtgjøring for hjelp etter loven (§ 3). Det er den offentlige salærsatsen. Den som hjelper deg, får altså ikke betalt etter vanlig timepris, og det offentlige betaler bare etter satsen.

I tillegg gjelder en tydelig regel om at den som hjelper deg, ikke kan kreve eller ta imot ytterligere vederlag av deg for arbeid som det offentlige betaler. Du kan altså ikke avtale en høyere pris for å få en mer ettertraktet hjelper på saken din hvis det offentlige betaler for arbeidet.

For deg betyr det at den du ønsker, må være villig til å ta oppdraget på de vilkårene. Noen foretrekker å ikke ta slike oppdrag, og da må du velge en annen. Det er derfor lurt å spørre før du søker, slik at du ikke mister tid.

Valget kan koste deg hvis du velger langt unna

Retten til å velge har en økonomisk grense. I saker for domstolene betaler ikke det offentlige merutgifter som følge av at du har valgt noen med kontor utenfor rettskretsen. I andre saker, som fritt rettsråd, betales ikke merutgiftene hvis du velger noen utenfor rimelig nærhet av bostedet eller oppholdsstedet ditt (§ 3). Departementet kan i forskrift gi unntak.

Merutgiftene er reisekostnader og reisefravær som ikke ville oppstått hvis du hadde valgt en nærmere. Vil du likevel bruke en i en annen del av landet, kan du risikere å måtte dekke disse selv. Les mer om dette i artikkelen om å bruke en advokat i en annen del av landet.

Hva du bør spørre om før du velger

Egenandelen i behovsprøvde saker beregnes etter den offentlige salærsatsen og øker med de samlede utgiftene i saken (§ 9). Jo flere timer saken tar, jo mer betaler du selv. Spør derfor den du vurderer, hvor mye arbeid den du ønsker å bruke, tror saken krever, og hva som er mulig å gjøre skriftlig i stedet for i møter.

Spør også om erfaring med akkurat denne typen saker og om hvor raskt du får svar. Fordi alle som tar slike oppdrag, får samme sats, er det ikke prisen som skiller dem, men erfaring og tilgjengelighet.

Kan du bytte underveis

Loven sier ikke noe om å bytte hjelper underveis. Vurderer du det, bør du avklare med myndigheten som ga bevillingen hva et bytte betyr for dekningen, før du sier opp den du har.

Se også artikkelen om å bytte advokat midt i familiesaken for hvordan dette fungerer i praksis i en slik sak.

Et eksempel: Ravi og skilsmisseoppgjøret

Ravi Sharma bor i Tromsø og skulle ha hjelp i en sak om fordeling av bo og bosted for barna. Han ville bruke en spesialist i Oslo som en bekjent anbefalte. Økonomien hans var innenfor grensen, og saken var av de typene loven gir hjelp i.

Han spurte først spesialisten om vedkommende tok oppdrag til offentlig salærsats. Svaret var ja. Han søkte, og i saken ba han om at den han hadde valgt ble oppnevnt. Domstolen oppnevnte ham, fordi partens ønske skal legges til grunn.

Ravi fikk så et brev om at flyreiser og overnatting til hvert møte i Tromsø ikke ville bli dekket av det offentlige, fordi han hadde valgt noen utenfor rettskretsen. Han vurderte å bytte til en lokal, men valgte å beholde Oslo-løsningen og avtalte at flere møter skulle foregå digitalt. Reisekostnadene til hovedforhandlingen dekket han selv.

Kort oppsummert

• Du kan som hovedregel velge fullmektig selv når du får fri rettshjelp. Ved fri sakførsel skal partens ønske legges til grunn (§ 21).
• Den du velger, må være villig til å ta oppdraget til offentlig salærsats og kan ikke kreve tilleggsbetaling av deg for arbeid det offentlige betaler.
• Merutgifter ved å velge noen utenfor rettskretsen eller utenfor rimelig nærhet dekkes ikke av det offentlige (§ 3).
• Ved fritt rettsråd avtaler du direkte med den du vil bruke.
• Spør før du søker, så vet du om den du vil ha, tar oppdraget.