Kan vi velge hvilket barn vi får adoptere?

Hvem bestemmer?

Bufdir tar avgjørelsen. Barnets beste står øverst, skriver Bufdir, og adopsjonsloven § 4 har en egen regel om hensynet til barnets beste. Søkerne gis ingen mulighet til å peke ut et barn, bestemme kjønn eller alder eller si nei til et tildelt barn uten konsekvenser for plasseringen.

Dette gjelder adopsjon av spedbarn født i Norge. Ved adopsjon fra utlandet tildeler det landet barnet bor i, barnet til en søker som har fått forhåndssamtykke, og tildelingen skal godkjennes av adopsjonsmyndigheten (§ 22). Heller ikke der kan søkerne selv velge barn. Det er også grunnen til at loven stiller krav til søkerne på forhånd: bare den som har forutsetninger for å være en god omsorgsperson for barn, kan adoptere eller gis forhåndssamtykke (§ 5). Kravet kontrolleres i vurderingen Bufetat gjør før dere havner i registeret, ikke ved selve tildelingen.

Fagutvalget og hva det gjør

Når de biologiske foreldrene har gitt endelig samtykke, henter Bufdir en uttalelse fra det faglig rådgivende utvalget for adopsjonssaker. Utvalget består av en allmennpraktiserende lege, en psykolog og en psykiater. Utvalget gir råd om hvilke søkere som passer best til å dekke akkurat dette barnets behov. Bufdir tar den endelige avgjørelsen.

Det er altså barnets behov som styrer, ikke rekkefølgen i søkerregisteret. At dere har ventet lenge, gir ikke fortrinn. Bufdir gjør en konkret vurdering for hvert barn.

Biologiske foreldres ønsker

Foreldrene som adopterer bort, kan gi uttrykk for hva de ønsker seg. Bufdir skriver at ønskene vektlegges så langt de er forenlige med barnets beste. Foreldrene kan ikke bestemme hvilken familie barnet kommer til, og de får normalt ikke vite hvem det blir. Dere som søkere kan heller ikke bestemme noe om barnets alder eller bakgrunn, men må være klare for å ta imot et barn med svært kort varsel.

Kan dere klage hvis dere ikke blir valgt?

Nei. Søkere som er registrert for spedbarnsadopsjon, regnes ikke som part i saken om tildeling av et barn til en annen søker, og de kan ikke klage over at en annen har fått adoptere (§ 36). Dere får heller ikke begrunnelse for hvorfor en annen familie ble valgt.

Bufdir sier også at søkere ikke får tilbakemelding på vurderingen når de kommer inn i registeret.

Et eksempel: familien Hagen og familien Ali

Familien Hagen og familien Ali har begge stått i søkerregisteret i åtte måneder. Så kommer et barn med en vanskelig start, og fagutvalget vurderer at barnet trenger foreldre med erfaring fra helsevesenet. Ali-familien, der moren er sykepleier, anbefales. Bufdir følger rådet.

Hagen-familien får ingen beskjed om hvorfor de ikke ble valgt, og de kan ikke klage. De står fortsatt i registeret, men det er ingenting som sier at neste barn tilfaller dem. Hvert barn behandles for seg.

Hva dere kan gjøre for å være klare

Selv om dere ikke kan velge, kan dere forberede dere. Dere må være klare for å få et barn med kort varsel, og Bufdir forventer at søkere kan ta imot barnet raskt. Kurset må være gjennomført før dere søker, og Bufetats vurdering av dere gjøres i forkant. Dere kan tenke gjennom hvilke utfordringer dere er rustet til å møte, men det gir dere ingen rett til å velge.

Barnet har ingen stemme i valget når det er et spedbarn. Er barnet eldre, som i stebarnsadopsjon, gjelder andre regler. Et barn som har fylt sju år, skal få mulighet til å uttale seg før det treffes vedtak, og yngre barn hvis de kan danne egne synspunkter (§ 9). Barnets mening tillegges vekt etter alder og modenhet. Hvordan dette fungerer for stebarn, finner du i artikkelen om stebarnsadopsjon og saksgang.

Hva skjer når barnet har kommet

Barnet flytter fra beredskapshjemmet til adoptivfamilien etter en individuell overgangsplan. Frem til bevillingen er gitt, kan de biologiske foreldrene ta samtykket tilbake, og barnet kan da gå tilbake til dem. Når adopsjonen er endelig, har barnet samme rettslige stilling som om det var født i familien.

Kort oppsummert

• Dere kan ikke velge hvilket barn dere får adoptere. Bufdir velger adoptivfamilie ut fra barnets beste.
• Bufdir henter råd fra et fagutvalg av lege, psykolog og psykiater.
• Biologiske foreldres ønsker vektlegges så langt de passer med barnets beste.
• Søkere som ikke blir valgt, kan ikke klage over at en annen har fått adoptere.
• Ved adopsjon fra utlandet tildeler barnets hjemland barnet, og tildelingen godkjennes av adopsjonsmyndigheten.