Er vedtaket fra Tvisteløsningsnemnda bindende?
Ja, vedtaket fra Tvisteløsningsnemnda er bindende for deg og arbeidsgiveren, og det kan ikke påklages. Den som er uenig, kan bringe tvisten inn for domstolene innen åtte uker etter å ha fått vite om vedtaket, og mens retten behandler saken, gjelder nemndas konklusjon. Reiser ingen søksmål innen fristen, får vedtaket virkning som en rettskraftig dom og kan tvangsfullbyrdes. Reglene står i arbeidsmiljøloven § 17-2 og forskrift om tvisteløsningsnemnd § 6.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Vedtak fra Tvisteløsningsnemnda er bindende, men ikke alltid endelig
Et vedtak fra nemnda er ikke en anbefaling. Det avgjør hva som gjelder mellom deg og arbeidsgiveren i den saken nemnda har behandlet. Har nemnda kommet til at du har rett til redusert arbeidstid, må arbeidsgiveren innrette seg etter det.
Samtidig er det to trinn. Først er vedtaket bindende, men kan prøves av domstolene. Etter åtte uker uten søksmål blir det endelig, med samme virkning som en dom. Det skillet forklarer det meste av hva du kan og ikke kan gjøre etter at vedtaket har kommet.
Ingen klage, men søksmål innen åtte uker
Forskrift om tvisteløsningsnemnd § 6 sier at nemndas vedtak ikke kan påklages. Det finnes ikke noe overordnet organ som kan omgjøre det, slik det er for mange andre forvaltningsvedtak. Arbeidstilsynet kan heller ikke endre det.
Veien videre er domstolene. Etter arbeidsmiljøloven § 17-2 tredje ledd er fristen for å bringe tvisten inn for retten åtte uker fra parten ble underrettet om avgjørelsen. Fristen gjelder begge parter. Det er tvisten mellom deg og arbeidsgiveren som går til retten, og retten vurderer den på nytt.
Tenker du på å saksøke, bør du merke deg datoen du fikk vedtaket. Åtte uker går fort, og det kan ta tid å skrive en stevning. Retten er ikke bundet av nemndas vurdering. Den kan komme til et annet resultat, og den bygger på bevisene som legges fram i rettssaken, som kan være flere enn dem nemnda så.
En rettssak har også en annen kostnadsside enn nemnda. Den som taper i retten, kan bli dømt til å betale motpartens sakskostnader. Det er en grunn til at mange saker stopper etter nemndas vedtak.
Hva som gjelder mens saken går i retten
Etter § 17-2 andre ledd skal den konklusjonen nemnda har kommet til, stå ved lag mens saken er til behandling ved domstolene. Har du fått medhold i at du har rett til stilling tilsvarende faktisk arbeidstid, skal du ha den stillingen mens arbeidsgiverens søksmål pågår.
Retten kan etter krav fra en av partene fastsette en annen midlertidig ordning dersom det vil virke urimelig å la nemndas konklusjon gjelde. Det er et unntak. Utgangspunktet er at den som har fått medhold i nemnda, beholder resultatet fram til retten har avgjort saken.
Når vedtaket virker som en rettskraftig dom
Reises det ikke søksmål innen fristen, har vedtaket etter § 17-2 fjerde ledd virkning som en rettskraftig dom. Det betyr to ting.
For det første kan den samme tvisten ikke tas opp igjen, verken i nemnda eller i retten. Et nytt krav som bygger på nye forhold, for eksempel en søknad om permisjon for en annen periode, er derimot en ny sak.
For det andre kan vedtaket fullbyrdes etter reglene for dommer. Følger ikke arbeidsgiveren vedtaket, kan du be namsmyndighetene om hjelp til å få det gjennomført, på samme måte som om du hadde vunnet en rettssak.
Kommer en part for sent med søksmålet, kan nemnda gi oppfriskning for oversittelse av fristen etter tvisteloven §§ 16-12 til 16-14. Oppfriskning betyr at fristen likevel godtas. Et vedtak om oppfriskning kan bringes inn for tingretten.
Elif får medhold om stillingsprosenten
Elif er ansatt i 50 prosent stilling i en dagligvarekjede. De siste 12 månedene har hun i snitt jobbet 30 timer i uka, som tilsvarer 80 prosent. Hun krever stilling etter faktisk arbeidstid etter arbeidsmiljøloven § 14-4 a, og nemnda gir henne medhold. Vedtaket kommer fram til begge 3. juni.
Kjeden mener behovet for ekstratimer er borte og reiser søksmål for tingretten 20. juli, innenfor fristen. Elif skal likevel ha 80 prosent stilling mens saken går, fordi nemndas konklusjon gjelder. Kjeden ber ikke retten om en annen midlertidig ordning.
Kommer retten til samme resultat som nemnda, skal den etter § 14-4 b avsi dom for at Elif har rett til en slik stilling. Hadde kjeden ikke saksøkt innen 29. juli, ville vedtaket blitt endelig da, med samme virkning som en dom.
Hvis arbeidsgiveren ikke følger vedtaket
Noen arbeidsgivere drøyer med å gjennomføre et vedtak, for eksempel ved å fortsette med den gamle vaktplanen. Mens fristen løper og etter at den er ute, er vedtaket bindende. Si skriftlig fra til arbeidsgiveren om at vedtaket må følges, og fra hvilken dato.
Hjelper ikke det, kan et endelig vedtak tvangsfullbyrdes. Har du tapt penger fordi arbeidsgiveren ikke fulgte vedtaket, for eksempel lønn for timer du skulle hatt, må et slikt krav eventuelt fremmes for domstolene. Nemnda avgjør ikke pengekrav.
Kort oppsummert
- Vedtak fra Tvisteløsningsnemnda er bindende og kan ikke påklages.
- Søksmål må reises innen åtte uker etter at parten fikk vite om vedtaket.
- Mens saken går i retten, gjelder nemndas konklusjon, med mindre retten bestemmer noe annet.
- Uten søksmål får vedtaket fra Tvisteløsningsnemnda virkning som en bindende, rettskraftig dom som kan tvangsfullbyrdes.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.