Kort svar: Det som ligger på festetomten og tjener din bruk – gårdsplassen, innkjørselen, gjerdet rundt hagen – vedlikeholder du som fester, akkurat som en eier ville gjort. Felles privat vei frem til tomten deles mellom alle som bruker den, etter nytten hver enkelt har av veien. Og som alltid i festeretten: festekontrakten kan fordele ansvaret annerledes, så les den først.

Bortfesteren har med andre ord ikke noen alminnelig vaktmesterrolle. Han stiller tomten til rådighet – gruslegging, brøyting og gjerdemaling er festerens del av arbeidsdelingen.

Utgangspunktet: fester rår – og steller – som en eier

Tomtefesteloven § 16 gir festeren av bolig- og fritidstomt samme fysiske rådighet over tomten som en eier. Justisdepartementet har i en tolkningsuttalelse lagt til grunn at festeren uten annen avtale har samme posisjon som en eier også når det gjelder gjerdehold. Rådighet og ansvar er to sider av samme sak: den som bestemmer over innkjørselen og gjerdet, er også den som holder dem ved like. Du kan altså sette opp, flytte, fornye – og må selv koste vedlikeholdet.

Det er sjelden noe å sørge over. De fleste festere vil styre dette selv: velge gjerdetype, bestemme når veien skal skrapes, og slippe å vente på at en grunneier i en annen bygd skal «komme og ordne».

Randi og hyttefeltet i Sirdal: veispleiselaget

Randi fester en hyttetomt i Sirdal, innerst i et lite felt med fire hytter. Fra fylkesveien går en åtte hundre meter lang privat vei som alle fire bruker – og som grunneieren også bruker til skogsdrift et par uker i året. Hvem betaler når veien trenger nytt gruslag og en stikkrenne har kollapset?

Svaret følger av veglovas regler om private veier: de som bruker veien, plikter å holde den ved like i forhold til den nytten hver av dem har av veien. I praksis betyr det et spleiselag – ofte organisert som et enkelt veilag – der de fire hytteeierne deler kostnadene, og grunneieren bidrar for sin bruk med skogsmaskiner (som gjerne sliter mest på veien). At Randi fester tomten sin i stedet for å eie den, spiller ingen rolle for veiansvaret: det er bruken av veien som teller, ikke hva slags hjemmel du har til tomten din.

Har hyttefeltet en tinglyst veirett eller en avtale fra da feltet ble etablert, går den foran – sjekk festekontrakten og eventuelle vedlegg. Mange festekontrakter i hyttefelt sier uttrykkelig at festeren plikter å delta i veilag eller betale en årlig veiavgift.

Gjerdet: tre ulike situasjoner

Gjerdespørsmålet kommer i tre varianter, og de har hver sin logikk:

1. Gjerdet rundt din egen tomt, mot bortfesterens grunn. Dette er normalt ditt valg og ditt ansvar. Du kan gjerde inn tomten om du vil – det ligger i eierrådigheten etter § 16 – og da holder du gjerdet ved like selv. Vil du ikke ha gjerde, trenger du som utgangspunkt heller ikke ha det.

2. Gjerdet mot naboeiendommer. Mellom naboer gjelder grannegjerdelovens regler, som for alle andre naboforhold: gjerdehold er i utgangspunktet frivillig, men en nabo kan på visse vilkår kreve felles gjerde der begge har nytte av det, med deling av kostnadene. Som fester står du i eierens sted i disse spørsmålene.

3. Gjerdeplikt etter festekontrakten. Her kommer den praktisk viktigste nyansen for hyttefolk: I områder med beitedyr har mange festekontrakter en klausul om at festeren plikter å holde gjerde rundt tomten – gjerne for å beskytte både hagen mot sauene og sauene mot hagen (rhododendron er giftig for sau, for eksempel). En slik avtalt gjerdeplikt gjelder, og forsømmer du gjerdet slik at beitedyr kommer til skade eller gjør skade, kan du få ansvaret. Sjekk kontrakten – gjerdeklausuler er blant de vanligste særvilkårene i eldre fester.

Hva om kontrakten legger ansvar på bortfesteren?

Det forekommer, særlig i større utbygde hyttefelt, at bortfesteren har påtatt seg å holde hovedvei, parkeringsplass eller fellesanlegg mot at festerne betaler et årlig bidrag. Da gjelder avtalen: bortfesteren skal levere det han har lovet, og festerne kan kreve at han faktisk gjør det. Betaler du årlig veiavgift til grunneieren, har du også krav på en farbar vei.

Kort oppsummert

  • På tomten: du vedlikeholder selv – innkjørsel, plen, gjerde, trapp. Bortfesteren skal ikke blandes inn, og kan ikke sende deg regningen for arbeid du ikke har bedt om.
  • Felles privat vei: spleiselag etter nytte, gjerne gjennom veilag. Fester og selveier stiller likt.
  • Gjerde mot nabo: grannegjerdelovens vanlige regler.
  • Kontrakten trumfer: avtalt gjerdeplikt eller veiavgift gjelder – les festekontrakten med vedlegg.

Randi og de tre hyttenaboene endte med å stifte «Liaveien veilag» med årskontingent på 2 500 kroner og grunneieren som femte medlem. Stikkrennen ble byttet på dugnad. Ingen advokater ble skadet i prosessen.