Utgangspunktet: varer ut av lager er et uttak

Når en vare tas fra selskapets varelager til din private bruk, er dette et konkret eksempel på det uttaksbeskatning etter skatteloven § 5-2 er ment å fange opp. Prinsippet er at selskapet skal behandle uttaket som om varen var solgt til en ekstern kunde, til vanlig markedspris — uavhengig av at det i realiteten ikke har skjedd noe salg og ingen har betalt noe.

Dette har to praktiske konsekvenser. For det første må selskapet i utgangspunktet legge til grunn markedsverdien som en fiktiv salgsinntekt, noe som også er utgangspunktet for beregning av merverdiavgift på uttaket. For det andre blir verdien av varen en skattepliktig fordel for deg personlig, ettersom du har mottatt noe av økonomisk verdi fra selskapet uten å betale for det.

Et eksempel fra praksis

Ingrid Solberg driver Solberg Interiør AS, en nettbutikk som selger møbler og interiørartikler. Over tid har Ingrid tatt med seg en rekke produkter fra lageret til sin egen leilighet — en sofa, noen lamper, et par tepper — uten å betale for dem eller føre dem ut av regnskapet på riktig måte. Hun har tenkt på det som «prøveeksemplarer» hun uansett skulle testet ut, og har ikke sett det som noe hun trengte å rapportere.

Skattemessig er dette imidlertid et rekke uttak som skulle vært behandlet fortløpende. Solberg Interiør AS skal i utgangspunktet innta markedsverdien av varene som salgsinntekt, og Ingrid skal beskattes for tilsvarende verdi som en fordel hun har mottatt fra selskapet sitt. Har dette skjedd over flere år uten at noe er korrigert, kan det ha bygget seg opp et betydelig etterslep — noe som gjør det desto viktigere å rydde opp fremover.

Hva med varer som uansett skulle vært kastet eller nedskrevet?

Et spørsmål som ofte dukker opp, er hva som skjer dersom varen uansett hadde begrenset verdi — for eksempel en utgått modell, et returnert produkt med skade, eller noe som stod for tur til å bli nedskrevet i regnskapet. Her er det avgjørende hva den faktiske markedsverdien på uttakstidspunktet er, ikke hva varen opprinnelig kostet selskapet å kjøpe inn. En vare med redusert kurant verdi skal fortsatt vurderes til det den reelt sett kunne vært solgt for, men det er fullt legitimt at denne verdien er lavere enn ordinær utsalgspris, dersom det er en reell og saklig begrunnet vurdering.

Det som derimot ikke holder, er å systematisk sette verdien til null eller til et symbolsk beløp uten en reell, dokumenterbar grunn til det. En slik praksis vil typisk bli sett gjennom ved en eventuell kontroll, ettersom skattemyndighetene naturlig vil sammenligne uttaksverdien med hva tilsvarende varer faktisk selges for.

Gjelder dette også for tjenester?

Ja — samme prinsipp gjelder når selskapet yter en tjeneste til deg privat, for eksempel at en ansatt bruker arbeidstid på å reparere noe i din private bolig, eller at selskapets utstyr og kompetanse brukes til å produsere noe til privat bruk. Også her skal verdien av tjenesten som hovedregel vurderes til markedspris og håndteres på samme måte som et vareuttak.

Hvordan gjør du dette riktig?

Den enkleste og tryggeste måten å håndtere private uttak av varer på, er å behandle det som et ordinært salg til deg selv: sett en realistisk markedspris, faktureres varen ut av selskapet (gjerne via samme kasse- eller faktureringssystem som brukes for andre kunder), betal for den, og sørg for at merverdiavgift beregnes på vanlig måte der det er aktuelt. På den måten unngår du at det oppstår tvil om verdsettelsen i ettertid, og du har et klart dokumentert grunnlag dersom spørsmålet skulle komme opp senere.

Har du allerede tatt med varer uten å håndtere det riktig, er det beste du kan gjøre å ta tak i det nå — gå gjennom hva som er tatt ut, sette en realistisk verdi, og få det korrekt bokført og eventuelt etterinnberettet, i samråd med regnskapsfører. Jo lenger slike uttak får bygge seg opp udokumentert, desto mer komplisert — og potensielt kostbart — blir det å rydde opp i etterkant.

Hva med varer du gir bort som gaver til kunder eller ansatte?

Et beslektet spørsmål er hva som skjer når varer fra lageret ikke tas med til eget privat bruk, men gis bort som gaver — til kunder, samarbeidspartnere eller ansatte. Her gjelder litt andre vurderinger enn ved rent privat uttak. Gaver av en viss verdi til kunder eller forretningsforbindelser kan i utgangspunktet også rammes av uttaksbestemmelsene, ettersom varen forlater virksomheten uten vederlag, men det finnes praktiske grenser og unntak knyttet til reklame- og representasjonskostnader av mindre verdi, som ofte behandles noe annerledes enn et privat uttak til eieren selv. Gaver til ansatte reiser i tillegg egne spørsmål knyttet til naturalytelser og eventuell skatteplikt for den ansatte, noe som er et tema for seg utenfor denne artikkelens kjerneområde.

Det viktigste å ta med seg er at uttaksbeskatning som hovedregel retter seg mot verdioverføringer ut av virksomheten uten tilstrekkelig vederlag, uavhengig av om mottakeren er eieren selv, en ansatt eller en ekstern part. Er du i tvil om en konkret gaveordning eller et bonussystem basert på varer fra lageret reiser skattemessige spørsmål utover det rent private uttaket denne artikkelen handler om, er det lurt å avklare dette særskilt med regnskapsfører, ettersom reglene for gaver og representasjon har egne beløpsgrenser og vilkår som ikke nødvendigvis følger samme logikk som uttak til privat bruk.

Kort oppsummert

  • Varer som tas fra selskapets lager til privat bruk, skal som hovedregel behandles som om de var solgt til markedspris — både for merverdiavgift og inntektsskatt.
  • Verdien av varen blir i tillegg en skattepliktig fordel for deg personlig, typisk som utbytte.
  • Redusert kurant verdi på varen kan tas hensyn til dersom det er saklig begrunnet, men verdien kan ikke settes vilkårlig lavt.
  • Samme prinsipp gjelder når selskapet yter tjenester til deg privat, ikke bare fysiske varer.
  • Det tryggeste er å fakturere private uttak til deg selv som et ordinært salg, fremfor å la det gå udokumentert.