Kan jeg være hjemme mens boligen ransakes?
Ja, som hovedregel. Skal politiet ransake boligen din, skal du tilkalles hvis det kan skje uten opphold, og da kan du være til stede ved ransaking. Er du borte, skal politiet i stedet tilkalle noen i husstanden eller en nabo. I tillegg skal politiet så vidt mulig ha med et uavhengig vitne. Du kan følge med, men du kan ikke hindre ransakingen.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Retten til å være til stede ved ransaking av boligen
Straffeprosessloven § 200 annet ledd sier at når noens bolig eller rom skal ransakes, skal «han» tilkalles når det kan skje uten opphold. Med «han» menes den som har boligen, enten du eier eller leier. Loven bruker ordet tilkalles. Det betyr at politiet aktivt skal få deg dit, ikke bare la være å kaste deg ut.
Retten har en grense. Den gjelder bare når det «kan skje uten opphold». Politiet trenger ikke vente i timevis på at du skal komme hjem fra en hytte i Valdres hvis bevis kan forsvinne i mellomtiden. Er du på jobb ti minutter unna, er det vanskeligere å forsvare at de ikke ringte.
Er du hjemme når politiet kommer, er utgangspunktet at du får bli. Loven sier ikke at politiet kan sende deg ut av boligen bare fordi det er praktisk. Er du derimot pågrepet, blir du tatt med, og da følger ransakingen reglene for når du er fraværende.
Når du ikke er hjemme: husstand eller nabo
Er du borte og ikke kan nås i tide, skal politiet tilkalle en av husstanden din eller en nabo. Formålet er at noen som kjenner stedet, ser hva som skjer. Det kan være samboeren din, en voksen sønn som bor hjemme, eller naboen i etasjen under.
Politiet kan åpne døra med makt om nødvendig. Det som brytes opp, skal så vidt mulig lukkes igjen etterpå. Kommer du hjem til en låsesmed som skifter sylinder, er det dette regelen sikter til.
Vitnet politiet skal ha med
I tillegg til deg eller husstanden skal ransakingen så vidt mulig skje i nærvær av et vitne. Det står i straffeprosessloven § 199. Vitnet skal være uavhengig. Det kan ikke være noen som er part i saken, eller som er i nær familie med en part, jf. domstolloven § 110 annet ledd.
Det er politiets oppgave å skaffe vitnet. Du har ikke en lovfestet rett til å velge hvem det skal være. Du kan likevel spørre om vitne er med, og be om at det står i rapporten hvis det ikke var mulig å skaffe noen.
Etter ransakingen skal politiet skrive en rapport, på stedet eller snarest mulig. Vitnet skal skrive under på den. Rapporten er ditt beste bevis hvis det senere blir uenighet om hva som ble tatt, eller hva som ble ødelagt.
Hva du kan og ikke kan gjøre mens politiet leter
Du kan se på. Du kan stille spørsmål om hva de ser etter og hvor langt beslutningen rekker. Du kan be om kvittering for alt som blir tatt med, og politiet skal så vidt mulig gi deg det.
Du kan ikke stanse ransakingen, gjemme ting eller stille deg i veien. Det kan føre til at du blir pågrepet, og det kan være straffbart.
Du har ingen plikt til å forklare deg eller vise politiet hvor ting ligger. Det er frivillig å hjelpe til. Én unntaksregel gjelder datautstyr: Ved ransaking av et datasystem kan politiet pålegge deg å gi opplysninger som gir tilgang, eller å låse opp med fingeravtrykk eller ansikt. Dette står i straffeprosessloven § 199 a, og er nærmere forklart i artikkelen om å oppgi koden på mobilen.
Ransakingen skal være så skånsom som forholdene tillater, jf. straffeprosessloven § 201. Bare i påtrengende tilfeller bør den skje på helligdager eller om natten, som loven definerer som mellom kl. 21 og kl. 06.
Personlig ransaking (at politiet leter gjennom klærne eller på kroppen din) skal utføres av en person av samme kjønn når hensynet til bluferdighet tilsier det.
Tobias kommer hjem midt i ransakingen
Tobias (27) leier en toroms i Trondheim sammen med kjæresten Ronja. En fredag ettermiddag får Ronja en telefon fra politiet mens hun er på butikken. Tobias er mistenkt for heleri, og tingretten har besluttet ransaking av leiligheten. Politiet spør om hun kan komme. Hun er hjemme etter åtte minutter.
Tobias er på jobb i Stjørdal, nesten en time unna. Politiet venter ikke på ham, men begynner når Ronja er på plass. En pensjonert nabo fra blokka over går med på å være vitne. Hun har ingen tilknytning til saken.
Ronja får beslutningen lest opp. Hun følger med fra stua mens politiet går gjennom bod, skap og en kasse med verktøy. Politiet tar med to drill-sett og en elsykkel. Ronja får kvittering der de tre tingene er beskrevet med merke og farge. Naboen skriver under på rapporten.
Tobias kommer hjem halv åtte, når politiet er ferdig. Han kunne ikke kreve at de ventet, fordi han ikke kunne komme «uten opphold». Leiligheten var likevel ikke tom. Samboeren, som er husstand, var tilkalt og til stede hele tiden.
Hvis du ikke fikk være til stede
Var du hjemme og ble sendt ut uten grunn, eller lot politiet være å ringe deg selv om du var like i nærheten, er det et brudd på § 200. Bruddet fører ikke automatisk til at det som ble funnet, ikke kan brukes som bevis. Det kan likevel ha betydning hvis du klager eller krever erstatning.
En klage på hvordan polititjenestepersonene opptrådte, sendes til politidistriktet. Mener du at noe straffbart har skjedd, går anmeldelsen til Spesialenheten for politisaker. Se klage på politiet.
Var det skader i boligen etter ransakingen, ta bilder før du rydder. Be om rapporten. Det gjør det lettere å kreve skaden dekket av staten senere.
Kort oppsummert
- Du skal tilkalles og kan være til stede ved ransaking av boligen når det kan skje uten opphold.
- Er du borte, skal noen i husstanden eller en nabo tilkalles.
- Politiet skal så vidt mulig ha med et uavhengig vitne, som skriver under på rapporten.
- Du kan se på og be om kvittering, men ikke hindre ransakingen.
- Ransakingen skal være skånsom, og normalt ikke skje om natten eller på helligdager.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.