Uvarslet automatisk fornyelse av alarmavtalen kan være urimelig.
En alarmavtale som fornyer seg selv for en ny lengre periode uten at forbrukeren blir varslet på forhånd, skaper en binding forbrukeren aldri aktivt tok stilling til. Avtaleloven § 36 kan trolig brukes til å sette et slikt vilkår til side eller til å anse fornyelsen som ugyldig, særlig når fornyelsen fører til en ny bindingstid forbrukeren ikke fikk mulighet til å unngå.
Regningen fortsetter å komme, men til en ny og lengre bindingstid enn forbrukeren trodde var avtalt. Årsaken er ofte en klausul om automatisk fornyelse, som utløses stille i bakgrunnen dersom ingen aktivt sier opp innen en bestemt frist. Problemet oppstår når forbrukeren aldri fikk noe tydelig varsel om at fristen nærmet seg, og dermed ikke hadde noen reell mulighet til å reagere før den nye perioden allerede var i gang.
Kan en alarmavtale fornye seg selv uten at du får beskjed?
Rent avtalemessig er automatisk fornyelse et vanlig og i utgangspunktet lovlig grep — det gir forutsigbarhet for begge parter, forutsatt at forbrukeren visste om ordningen fra starten og fikk en reell mulighet til å avslutte før fornyelsen inntraff. Det som gjør ordningen problematisk, er når varsling uteblir helt, slik at forbrukeren ikke får noen praktisk sjanse til å si fra seg avtalen før den binder seg for en ny periode.
Mange forbrukere oppdager fornyelsen først når neste faktura viser en annen periode enn forventet, eller når de selv forsøker å si opp og får beskjed om at fristen for å avstå fra fornyelse allerede er passert. På det tidspunktet er det for sent å bruke den fristen ordningen egentlig ga — noe som understreker hvorfor selve varslingen, ikke bare fristens eksistens på papiret, er det avgjørende punktet i vurderingen.
Hvorfor kan manglende varsel om fornyelse gjøre vilkåret urimelig?
Fordi hele poenget med en frist for å unngå fornyelse er at forbrukeren faktisk kan bruke den. En frist ingen blir minnet om, er i praksis ingen reell mulighet i det hele tatt. Avtaleloven § 36 ser på om avtalen samlet sett gir et rimelig resultat, og en konstruksjon der forbrukeren ender opp bundet for en ny periode nettopp fordi varsel uteble, er en type utnyttelse av informasjonsasymmetri bestemmelsen er ment å kunne rette opp i.
Har det betydning om fornyelsen binder deg til nye år?
Ja, i betydelig grad. Fornyes avtalen for en kort periode, som en måned, er konsekvensen av manglende varsel begrenset. Fornyes den derimot for et helt nytt år eller mer, blir konsekvensen av det uteblitte varselet vesentlig mer inngripende — forbrukeren sitter fast i en ny, lang periode utelukkende fordi et varsel ikke kom frem. Jo lengre den nye perioden er, desto sterkere bør kravet til forutgående varsling vurderes, og desto mer urimelig fremstår et vilkår som ikke stiller noe slikt krav.
Sammenlignet med et helt nytt kjøp av samme lengde, der forbrukeren aktivt ville måttet ta stilling til og akseptere en ny bindingsperiode, fremstår automatisk fornyelse uten varsel som et sted der forbrukerens aktive samtykke erstattes av passivitet alene. Jo mer inngripende konsekvensen av denne passiviteten er — målt i hvor mange nye måneder eller år den binder forbrukeren til — desto klarere bør kravet til forutgående, tydelig varsling være.
Hva sier markedsføringsloven om varsling ved automatisk fornyelse?
Markedsføringsloven bygger på et generelt forbud mot urimelig handelspraksis og mot villedende utelatelser av informasjon forbrukeren trenger for å ta en informert beslutning. En praksis der automatisk fornyelse skjer uten noen aktiv påminnelse i forkant, kan falle inn under nettopp dette forbudet, i tillegg til at avtaleloven § 36 kan brukes til å vurdere selve fornyelsesvilkåret i avtalen.
De to bestemmelsene utfyller hverandre: markedsføringsloven retter seg mot selve praksisen med å la fornyelsen skje stille uten forutgående kontakt, mens avtaleloven § 36 retter seg mot resultatet — at forbrukeren sitter bundet i en ny periode vedkommende aldri fikk noen reell mulighet til å unngå. Sammen gir dette to selvstendige innfallsvinkler til samme problem, og begge kan med fordel nevnes i en klage.
Hvordan går du frem hvis du oppdager fornyelsen for sent?
Send en skriftlig henvendelse så snart fornyelsen oppdages, der du opplyser at du ikke mottok noe varsel før fristen for å avstå fra fornyelse løp ut, og be om at den nye perioden anses ugyldig eller kortes ned til det som ville vært en ordinær oppsigelsesfrist. Vis til avtaleloven § 36 som grunnlag for at fornyelsen bør settes til side. Ta vare på all kommunikasjon fra selskapet i perioden før fornyelsen, siden fravær av varsel der er selve kjernen i argumentet.
Sjekk også e-postens søppelpost- eller reklamemappe før du konkluderer med at ingenting ble sendt, siden selskapet i tvistetilfeller ofte vil vise til en utsendt e-post som beviselig ble sendt fra deres side. Har du byttet e-postadresse uten å oppdatere det hos alarmselskapet, kan dette komplisere saken noe, og det er derfor lurt å bekrefte at kontaktinformasjonen selskapet har registrert, faktisk stemmer før du fremmer innsigelsen.
Kort oppsummert
Automatisk fornyelse av en alarmavtale blir problematisk når forbrukeren ikke får noe reelt varsel før fristen for å avstå løper ut, særlig når fornyelsen binder til en ny, lang periode. Avtaleloven § 36 gir grunnlag for å sette en slik fornyelse til side. Dokumenter at varsel uteble, og krev skriftlig at den nye bindingsperioden bortfaller eller kortes ned.