Har utsendte arbeidstakere fra andre land krav på norsk minstelønn?

Norsk minstelønn for utsendte: når den gjelder

Norge har ikke én minstelønn for alle. I stedet kan Tariffnemnda gjøre deler av en tariffavtale gjeldende for alle som jobber i en bransje. Det kalles allmenngjøring, og reglene står i allmenngjøringsloven. Formålet med loven er nettopp å sikre utenlandske arbeidstakere lønns- og arbeidsvilkår som er likeverdige med det norske arbeidstakere har.

Allmenngjort lønn gjelder for utsendte på samme måte som for andre. Forskrift om utsendte arbeidstakere § 3 sier at lønn og vilkår i allmenngjøringsforskriftene gjelder for utsendte arbeidstakere i den grad arbeidet hører under forskriftens virkeområde. Lovvalget i kontrakten endrer ikke det.

Rettsregel.no har i dag allmenngjøringsforskrifter for disse områdene:

• byggeplasser
• renhold
• jordbruk og gartneri
• overnatting, servering og catering
• elektrofag
• skips- og verftsindustrien
• bilverksteder
• fiskeindustri
• godstransport på vei
• persontransport med turbil

Hver forskrift har sin egen beskrivelse av hvem den gjelder for. Byggeforskriften gjelder for eksempel for faglærte og ufaglærte som utfører bygningsarbeid på byggeplasser, men ikke for lærlinger.

Hvor mye minstelønnen er

Satsene varierer etter bransje og ofte etter fagbrev og erfaring. To eksempler fra satsene som gjelder fra 15. juni 2025:

I renhold skal det i tillegg betales minst 29 kroner per time for arbeid mellom klokken 21 og 06. Satsene endres når Tariffnemnda fatter nye vedtak, så sjekk forskriften for din bransje på rettsregel.no.

Minstelønnen gjelder normal arbeidstid. Jobber du overtid, gjelder arbeidsmiljølovens regler om overtidstillegg på minst 40 prosent, se arbeidsmiljøloven § 10-6. Arbeidstidsreglene gjelder for utsendte fra første dag.

Hva som teller som lønn

Mange utsendte får et «utsendingstillegg» eller en dagsats ved siden av lønnen. Om dette teller med når det skal sjekkes om du har fått minstelønnen, avhenger av hva pengene skal dekke.

Etter forskrift om utsendte arbeidstakere § 3a er ytelser som gjelder utsendingen, en del av lønnen, med mindre de betales som refusjon av utgifter du faktisk har hatt, som reise, kost og losji. Refusjon teller altså ikke. Står det ikke i kontrakten hvilken del som er lønn og hvilken som er refusjon, skal hele ytelsen regnes som refusjon. Da kan ikke arbeidsgiver bruke den til å komme opp i minstelønnen.

Allmenngjøringsforskriftene gjelder ikke hvis du samlet sett har bedre lønns- og arbeidsvilkår etter avtalen din eller loven i hjemlandet.

Når det ikke finnes allmenngjort lønn

Jobber du i en bransje uten allmenngjøringsforskrift, har du ikke krav på en bestemt norsk minstelønn. Lønnen avgjøres av kontrakten og reglene i hjemlandet.

Ett viktig unntak gjelder hvis du er leid ut fra et bemanningsbyrå. Da har du etter arbeidsmiljøloven § 14-12 a krav på minst samme lønn som du ville fått om du var ansatt direkte hos kunden i Norge. Det gjelder også utsendte fra utenlandske byråer.

Slik krever du minstelønnen

Regn ut timelønnen din uten tillegg som er refusjon av reise, kost og losji, og sammenlign med satsen i forskriften. Be arbeidsgiveren skriftlig om å betale differansen.

Får du ikke svar, kan du melde fra til Arbeidstilsynet, som fører tilsyn med at allmenngjort lønn blir betalt. Er arbeidsgiveren underleverandør, hefter også oppdragsgiveren for allmenngjort lønn etter allmenngjøringsloven § 13. Kravet mot oppdragsgiveren må fremmes skriftlig senest tre måneder etter at lønnen forfalt.

Kort oppsummert

• Utsendte arbeidstakere har krav på norsk minstelønn når arbeidet hører under en allmenngjøringsforskrift.
• Lovvalget i kontrakten endrer ikke retten til allmenngjort lønn.
• Refusjon av reise, kost og losji teller ikke som lønn, og uklare tillegg regnes som refusjon.
• Uten allmenngjøring har du ingen bestemt norsk minstelønn, men innleide har krav på likebehandling.
• Krav mot oppdragsgiveren må fremmes skriftlig innen tre måneder etter forfall.