Utsendt fra utenlandsk arbeidsgiver: skatt og trygd i Norge
En utsendt arbeidstaker i Norge er skattepliktig hit for lønn for arbeid utført her, i prinsippet fra første dag. En skatteavtale med hjemlandet kan likevel frita lønnen fra norsk skatt, og vilkårene står i avtalen. Trygdemedlemskapet blir ofte i hjemlandet, men bare hvis du kan dokumentere det. Uten dokumentasjon regnes du som medlem av folketrygden og betaler trygdeavgift til Norge.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Skatteplikt for arbeid utført i Norge
Etter skatteloven § 2-3 første ledd bokstav d er vederlag for personlig arbeid i tjeneste utført i Norge under midlertidig opphold her skattepliktig til Norge. Loven har ingen minstegrense i dager. Skatteplikten kan derfor inntre fra første arbeidsdag, så lenge lønnen kommer fra kilder i Norge. For en utsendt arbeidstaker er det ofte det norske kundeoppdraget som gir norsk skatteplikt. Det gjelder også når du er bosatt i utlandet og stilles til rådighet for andre for å utføre arbeid her (annet ledd).
Er du i tillegg bosatt i Norge etter § 2-1, er du skattepliktig for all inntekt, ikke bare lønnen fra Norge. Du regnes som bosatt når du oppholder deg her mer enn 183 dager i løpet av en tolvmånedersperiode eller mer enn 270 dager i løpet av en periode på 36 måneder, men først i det inntektsåret grensen overskrides.
Skatteavtalen kan frita
Norge har skatteavtaler med mange land. De kan bestemme at lønn for kortvarig arbeid bare skal skattlegges i hjemlandet, og under hvilke vilkår. Dagsgrenser, hvem som bærer lønnskostnaden og hvem som er arbeidsgiver varierer fra avtale til avtale. Du må derfor slå opp i avtalen med landet du kommer fra. Skattemyndighetene legger avtalen til grunn, og en avtale går foran de vanlige norske reglene.
Skatteavtalen avgjør bare hvem som har rett til å skattlegge. Den fritar ikke deg fra å gi opplysninger, og du bør kunne dokumentere hvor du har oppholdt deg og hvem som har betalt lønnen.
Slik beregnes skatten uten avtalefritak
Skattlegges du her, kommer du som regel inn under kildeskatteordningen i kapittel 20. Den gjelder for lønn og lignende vederlag som er skattepliktig etter § 2-3 første ledd d til f. Ordningen har en fast enkel beregning, men etter § 20-2 gis det ingen fradrag i inntekten og heller ikke i skatten. Har du inntekt over et fastsatt inntektstak, eller andre skattepliktige inntekter enn de som hører til ordningen, skattlegges du etter de vanlige reglene. Du kan også velge det selv (§ 20-6). Da får du fradrag som minstefradrag og personfradrag, men må levere skattemelding. Den som bare har inntekt etter kildeskatteordningen, er fritatt for skattemelding.
Trygden følger egne regler
Skatt og trygd er to forskjellige spørsmål. Etter folketrygdloven § 2-2 er en arbeidstaker i Norge pliktig medlem i trygden, med mindre noe annet er bestemt i eller i medhold av loven. Loven skal tolkes i samsvar med EØS-avtalen.
Kommer du fra et EØS-land, har trygdeforordningen en egen regel om utsendte arbeidstakere. De kan beholde trygdetilhørigheten i hjemlandet i inntil 24 måneder. Det forutsetter blant annet at du var trygdet i hjemlandet før utsendingen, og at arbeidsgiveren driver reell virksomhet der. Hjemlandets trygdemyndighet utsteder en bekreftelse (A1) som viser at du ikke skal være med i folketrygden. Da betaler du heller ikke trygdeavgift til Norge.
Har du ikke slik dokumentasjon, regnes du som hovedregel som medlem av folketrygden og betaler trygdeavgift av lønnen her. For personer utenfor EØS finnes det unntak i en forskrift. Etter den kan den som ikke er skattepliktig til Norge, unntas fra trygden når arbeidet ikke varer mer enn tre måneder og du er tilfredsstillende dekket under oppholdet. Etter søknad kan du også unntas i inntil tolv måneder når du er trygdedekket etter utenlandsk lov.
Mateusz fra Polen
Mateusz Wójcik er ansatt i et polsk ingeniørfirma og sendes til en kunde i Stavanger i åtte måneder. Han tjener 52 000 kroner i måneden, til sammen 416 000 kroner i Norge. Han har bodd i Polen hele tiden, og han holder seg under 183 dager i Norge i en tolvmånedersperiode, så han blir ikke bosatt i Norge. Han er skattepliktig hit for lønnen etter § 2-3, med mindre skatteavtalen med Polen fritar ham. Det må han sjekke i avtalen.
Fritar ikke avtalen ham, blir 416 000 kroner skattlagt etter kildeskatteordningen uten fradrag. Alternativt kan han velge vanlig skattlegging og få minstefradrag og personfradrag, men da er fradragene begrenset etter hvor mange måneder han har vært her. Han har med seg en A1 fra Polen, og han betaler dermed ikke trygdeavgift til Norge. Uten A1 ville han blitt medlem i folketrygden og betalt avgift av hele lønnen.
Kort oppsummert
- Utsendt arbeidstaker i Norge er skattepliktig hit for lønn for arbeid utført her, i prinsippet fra første dag (§ 2-3).
- Skatteavtalen med hjemlandet kan frita lønnen. Vilkårene står i avtalen, ikke i skatteloven.
- Uten fritak skattlegges lønnen vanligvis etter kildeskatteordningen uten fradrag, eller etter vanlige regler hvis du velger det eller kommer over inntektstaket.
- EØS-utsendte kan beholde trygden i hjemlandet i inntil 24 måneder med A1. Uten dokumentasjon betaler du trygdeavgift til Norge.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.