Du har valget mellom tre betalingsmåter

Det gode nyheten for Anders er at exit-skatt ikke nødvendigvis må betales i sin helhet på utflyttingstidspunktet. Regelverket åpner for at skattyter kan velge mellom tre ulike måter å håndtere betalingen av exit-skatten på:

  1. Betale hele exit-skatten med én gang, ved selve utflyttingen — dette er det enkleste alternativet rent administrativt, men krever naturligvis at man har likviditet til å gjøre opp hele kravet umiddelbart, uten at man nødvendigvis har solgt noe eller mottatt noe kontanter.

  2. Betale i avdrag, fordelt over inntil tolv år — her deles den totale exit-skatten opp i mindre, håndterbare porsjoner som betales over en lengre periode, fremfor at hele beløpet forfaller på én gang.

  3. Utsette hele betalingen til etter tolv år, med påløpte renter i mellomtiden — her utsettes selve betalingsforpliktelsen i sin helhet til et senere tidspunkt, men mot at det påløper renter på det utestående beløpet gjennom perioden.

For Anders, som ikke har likvide midler til å betale tre millioner kroner umiddelbart, vil enten avdragsordningen eller den fulle utsettelsen typisk være mer praktisk håndterbare alternativer enn å betale alt med én gang.

Hvorfor finnes disse alternativene i det hele tatt?

Bakgrunnen for at regelverket åpner for utsatt betaling, er nettopp den situasjonen Anders befinner seg i: exit-skatt beregnes av en fiktiv, ikke faktisk realisert gevinst. Det ville vært urimelig strengt om alle som flytter ut med en betydelig latent aksjegevinst, måtte tvinges til å selge unna aksjer — kanskje til en dårlig timet pris, eller i strid med egne langsiktige planer for selskapet — bare for å skaffe kontanter til en skatteregning på noe de i praksis ikke har fått utbetalt. Ved å tillate avdrag eller utsettelse, får skattyter mulighet til å vente med å gjøre opp skatten til aksjene faktisk realiseres, eller til man uansett har bygget opp annen likviditet.

Renteelementet — noe å avklare konkret

Et punkt Anders bør være spesielt oppmerksom på, er at både avdragsordningen og full utsettelse innebærer at det påløper renter på det utestående beløpet i perioden fram til skatten er endelig gjort opp. De nøyaktige rentebetingelsene — rentesats, beregningsmåte, og hvordan renten eventuelt endrer seg over tid — er noe som ikke er fullt ut presisert i denne artikkelen, og som Anders bør avklare konkret med Skatteetaten eller en rådgiver før han bestemmer seg for hvilket alternativ han skal velge. Renter over en periode på opptil tolv år kan utgjøre et betydelig beløp i seg selv, og bør regnes inn i den totale kostnadsvurderingen, ikke bare selve hovedstolen på exit-skatten.

Hvordan bør Anders tenke rundt valget?

For Anders, som ikke har planer om å selge aksjene i selskapet sitt med det første — han har tvert imot tenkt å fortsette å drive og bygge selskapet videre fra Italia — vil full utsettelse trolig virke fristende, siden det gir ham mest pusterom uten å måtte røre likviditeten sin. Men han bør veie dette opp mot at rentekostnadene over tid kan bli betydelige, og at en lang periode med utestående skattekrav også kan innebære en viss administrativ oppfølgingsbyrde — han må holde styr på kravet, eventuelle rapporteringsplikter overfor Skatteetaten, og forholde seg til det som en løpende forpliktelse i mange år fremover.

Avdragsordningen over tolv år kan for noen fremstå som en fornuftig mellomting: man unngår å måtte ut med hele beløpet på én gang, samtidig som man gradvis reduserer den utestående gjelden og dermed også rentegrunnlaget år for år, fremfor at hele beløpet står ubetalt helt til slutten av perioden.

Hva om Anders selger aksjene før tolv år har gått?

Det er verdt å nevne at dersom aksjene faktisk selges i løpet av utsettelsesperioden — enten det er en avdragsordning eller full utsettelse — vil dette typisk utløse et oppgjør av (deler av) den utestående exit-skatten, siden gevinsten da uansett realiseres reelt og ikke lenger er fiktiv. De konkrete mekanismene for hvordan et slikt salg underveis håndteres opp mot en valgt betalingsordning, er noe Anders bør avklare konkret dersom et salg skulle bli aktuelt, fremfor å anta at utsettelsen fortsetter uendret uansett hva som skjer med aksjene i mellomtiden.

Må Anders stille sikkerhet for et utsatt krav?

Et praktisk spørsmål Anders bør avklare, er om Skatteetaten stiller krav om sikkerhetsstillelse for det utestående beløpet dersom han velger avdrag eller full utsettelse, fremfor å betale hele exit-skatten med én gang. For en fiktiv gevinst av en viss størrelse er det ikke urimelig å tenke seg at myndighetene ønsker en form for trygghet for at kravet faktisk lar seg innkreve senere — for eksempel dersom Anders sitt selskap skulle gå konkurs, eller dersom han bosetter seg i et land Norge har begrenset mulighet til å inndrive skattekrav fra. De konkrete kravene til eventuell sikkerhetsstillelse, og hvilke konsekvenser det får dersom slik sikkerhet ikke kan stilles, er noe Anders bør få avklart direkte med Skatteetaten som en del av søknaden om utsatt betaling, fremfor å anta at utsettelse innvilges uten videre vilkår.

Hva bør Anders gjøre nå?

Anders sitt neste skritt bør være å få en presis beregning av den faktiske exit-skatten han står overfor, samt en konkret oversikt over rentebetingelsene for de ulike betalingsalternativene, før han bestemmer seg for hvilken vei han vil gå. Siden dette er beslutninger som får betydning i mange år fremover — og som også henger sammen med om han noensinne ser for seg å flytte tilbake til Norge, jamfør tolvårsregelen omtalt tidligere i denne artikkelserien — er dette et tema det er verdt å bruke ordentlig tid på før flyttedatoen er endelig fastsatt.

Kort oppsummert - Exit-skatt kan betales på tre måter: hele beløpet med én gang, i avdrag over inntil tolv år, eller med full utsettelse i tolv år mot påløpte renter. - Ordningen finnes fordi exit-skatt beregnes av en fiktiv, ikke faktisk realisert gevinst — man skal ikke tvinges til å selge aksjer bare for å betale skatten. - De nøyaktige rentebetingelsene ved avdrag eller utsettelse bør avklares konkret med Skatteetaten eller en rådgiver, siden dette kan utgjøre et betydelig beløp over tid. - Selges aksjene i løpet av utsettelsesperioden, vil dette normalt utløse et oppgjør av den utestående skatten. - Valg av betalingsmåte bør ses i sammenheng med om du ser for deg å flytte tilbake til Norge på et senere tidspunkt.