Utpressing: hva det er og hvordan det straffes

Hva som må til for å kalle det utpressing

Straffeloven § 330 har fire elementer. For det første må gjerningspersonen ha forsett om å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning. Vinningen trenger ikke være penger, men må være noe vedkommende ikke har krav på.

For det andre må han tvinge noen til å handle slik at det medfører tap eller fare for tap for den som blir presset, eller den vedkommende handler for. Det kan være å betale, overføre, skrive under på noe eller gi fra seg en gjenstand.

For det tredje må tvangen skje på en av to måter. Enten ved annen ulovlig atferd enn den som rammes av ranbestemmelsen i § 327 første ledd, eller ved utilbørlig å true med anklage eller anmeldelse for noe straffbart, eller å sette frem en skadelig opplysning.

For det fjerde må det være en sammenheng mellom trusselen og handlingen. Offeret må ha handlet fordi han ble presset.

Eksempler på det loven rammer

Et vanlig tilfelle er sextortion, der noen truer med å spre intime bilder med mindre offeret betaler. Et annet er en tidligere kollega som krever penger mot å ikke gå til avisen med interne opplysninger. Et tredje er en som krever betaling mot å la være å anmelde et lovbrudd. Sextortion er forklart nærmere i Sextortion – utpresset med nakenbilder, bør jeg betale?.

Merk at det ikke kreves at gjerningspersonen faktisk får pengene. Forsøk er straffbart etter § 16 fordi strafferammen er fengsel i tre år. Det er nok at han har forsett om å tvinge noen og har foretatt noe som leder direkte mot det, for eksempel sendt en melding med kravet.

Grensen mot ran og tvang

Ran etter § 327 krever vold, at offeret settes ute av stand til å forsvare seg eller trusler som fremkaller alvorlig frykt for vold. Utpressing dekker andre former for ulovlig tvang, for eksempel trussel om å ødelegge eiendom, å skade omdømmet eller å avsløre noe. Grensen avgjør strafferammen: ran gir fengsel inntil seks år, utpressing bot eller fengsel inntil tre år, med mindre den er grov.

Grov utpressing og straffen

Paragraf 331 gjelder grov utpressing, som straffes med fengsel inntil seks år. Retten skal legge særlig vekt på om utpressingen gjaldt en betydelig verdi, var nøye planlagt, var foretatt overfor en forsvarsløs person, har medført særlig store påkjenninger, har pågått over lengre tid, eller av andre grunner er av en særlig farlig eller samfunnsskadelig art. Gjentatte krav over måneder, mot en person som er psykisk presset, vil lett kunne havne her.

Hva skjer i saken

Politiet etterforsker ofte ved å sikre meldinger, kontoopplysninger og betalinger. Det kan ta tid å finne ut hvem som står bak, særlig når kravene kommer fra utlandet eller anonyme kontoer. Vitner kan være andre som har fått samme henvendelse. Er gjerningspersonen kjent, kan påtalemyndigheten ta ut tiltale, og du som fornærmet har rettigheter i saken, blant annet til å få informasjon og til å fremme erstatningskrav.

Hva du gjør hvis du er utsatt

Politiet fraråder vanligvis å betale i slike saker, fordi betaling sjelden stopper kravene. Det finnes ingen lov som tvinger deg til å svare. Det er likevel viktig å ikke slette noe.

• Ta skjermbilder av meldinger, kontoer, nummer og tidspunkt, og lagre dem på et sted utenfor telefonen.
• Ikke bruk tid på å forhandle. Hvis du har betalt, ta vare på kvitteringen.
• Anmeld til politiet. Si hvor kravet kom fra og hvordan du ble kontaktet.
• Rapporter kontoen til plattformen den ble sendt fra.

Du kan kreve erstatning og oppreisning fra gjerningspersonen. Skadeserstatningsloven § 3-3 nevner uttrykkelig § 330 blant bestemmelsene som kan gi rett til slik erstatning. Utpressing står derimot ikke på listen over straffebud som gir rett til voldsoffererstatning fra staten etter voldserstatningsloven § 1.

Kjersti og meldingen fra Bjørn

Kjersti driver et lite rørleggerfirma. Bjørn, som ble sagt opp for ett år siden, sender henne en melding: han har kopier av interne dokumenter om hvordan firmaet har ført regnskapet, og vil sende dem til avisen og skatteetaten hvis hun ikke betaler ham 80 000 kroner innen fredag. Kjersti overfører 40 000 kroner for å vinne tid. Mandag kommer et nytt krav på 60 000.

Bjørn har forsett om uberettiget vinning. Han truer med å sette frem en skadelig opplysning, og Kjersti har tapt penger som følge av trusselen. Dette er utpressing etter § 330. At kravene gjentas, og at det samlede beløpet er stort, kan gjøre det grovt. Kjersti bør sikre meldingene og anmelde, også selv om dokumentene viser at firmaet har gjort noe galt, for det gjør ikke kravet hans lovlig.

Kort oppsummert

• Utpressing etter straffeloven § 330 er å tvinge noen til å handle til tap, med forsett om uberettiget vinning, ved ulovlig atferd eller utilbørlig trusler om anmeldelse eller en skadelig opplysning.
• Straffen er bot eller fengsel inntil tre år, og fengsel inntil seks år ved grov utpressing etter § 331.
• Forsøk er straffbart, og gjerningspersonen trenger ikke ha fått pengene.
• Ran krever vold eller trusler om vold. Utpressing dekker annen ulovlig tvang.
• Sikre bevis, ikke slett meldinger, og anmeld. Erstatning kan kreves fra gjerningspersonen.