Hagemur, drenering og terrasse: skadene boligforsikringen ikke dekker
Hege oppdaget en lang sprekk i støttemuren mot naboeiendommen etter en våt høst, og da hun samtidig la merke til at kjellergulvet luktet fuktig, fryktet hun at dreneringen rundt huset også var i ferd med å svikte. Da hun meldte begge forholdene til forsikringsselskapet, fikk hun avslag på begge deler, med begrunnelsen at verken støttemuren eller dreneringsanlegget var omfattet av den ordinære bygningsforsikringen. Svaret er at boligforsikringen i utgangspunktet dekker selve bygningen, og at slike utomhus-konstruksjoner som hagemurer, gjerder, terrasser og dreneringsanlegg ofte krever en egen tilleggsdekning eller faller helt utenfor, med mindre skaden kan knyttes til en konkret, plutselig hendelse som er omfattet av vilkårene eller av den lovpålagte naturskadedekningen.
Hvorfor boligforsikringens bygningsbegrep er snevrere enn man tror
De fleste tenker på boligforsikringen som en dekning for «hele eiendommen», men vilkårene definerer som regel bygningen ganske presist, som selve boligen med tak, vegger og fast installert utstyr. Utenfor dette kjerneområdet ligger en rekke konstruksjoner som teknisk sett står på eiendommen, men som ikke automatisk regnes som en del av selve bygningen i forsikringsmessig forstand. Støttemurer, hagemurer, levegger, gjerder, utepipe, terrasser og dreneringssystemer havner ofte i denne gråsonen, og mange boligeiere oppdager først i skadetilfellet at disse elementene enten krever en egen tilleggsdekning i polisen eller ikke er dekket i det hele tatt. Dette er ikke unikt for Heges selskap, det er en gjennomgående struktur i bransjen, og den skyldes at slike konstruksjoner har en helt annen risikoprofil enn selve boligkroppen, blant annet fordi de er langt mer utsatt for gradvis slitasje fra jordmasser, frost og fuktighet over tid. Det samme snevre bygningsbegrepet ligger for øvrig til grunn når et garasjetak kollapser under tung snø, selv om den skadeårsaken vurderes noe annerledes enn en sprukket mur.
Gradvis forverring versus plutselig skade
Et gjennomgående prinsipp i skadeforsikring er skillet mellom plutselige, uforutsette hendelser og gradvis forverring over tid. En støttemur som sprekker fordi jordtrykket bak den har økt gradvis gjennom flere våte sesonger, ligner mer på slitasje og mangelfullt vedlikehold enn på en plutselig skade, og denne typen gradvis utvikling er nettopp det de fleste vilkår er strengest med å avgrense mot. Drenering som gradvis mister funksjonen fordi rørene har grodd igjen eller sunket over år, havner i samme kategori. Har Hege derimot opplevd en klart identifiserbar hendelse, for eksempel at en gravemaskin hos naboen har skadet muren direkte, eller at et kraftig skybrudd har spylt bort jordmasser og dermed felt muren på et bestemt tidspunkt, står saken helt annerledes, og da kan skaden vurderes opp mot den ordinære dekningen eller mot naturskadedekningen dersom hendelsen kvalifiserer som flom eller skred i lovens forstand, på samme måte som ved stormskade på trær, gjerder og brygger.
Den lovpålagte naturskadedekningen omfatter skred, storm, flom, stormflo, jordskjelv og vulkanutbrudd, og gjelder for bygninger og løsøre som i utgangspunktet er forsikringsbare gjennom en vanlig brann- eller bygningsforsikring. Den dekker derimot ikke skader på motorvogn, båt eller fly, og heller ikke skog eller avling som fortsatt står på rot. Alle selskaper som tilbyr brannforsikring, må være medlem av Norsk Naturskadepool, som fordeler kostnadene ved naturskade mellom selskapene, slik at Hege ikke trenger å bekymre seg for at akkurat hennes selskap ikke skulle kunne dekke en stor naturskadehendelse. Det som derimot er verdt å merke seg, er at en bolig som i utgangspunktet ikke er forsikret i det hele tatt, faller utenfor både den ordinære forsikringen og det statlige sikkerhetsnettet for naturskader, siden statens ordning kun gjelder objekter som ikke er mulig å forsikre gjennom en vanlig polise.
Tilleggsdekninger for utomhus verdt å sjekke
Mange selskaper tilbyr en egen tilleggsdekning for nettopp denne typen utomhusanlegg, ofte omtalt som dekning for bygningsmessige tilleggsinnretninger eller lignende, som kan omfatte murer, gjerder, brygger og terrasser mot definerte skadeårsaker. Hege bør derfor sjekke om en slik tilleggsdekning allerede ligger i polisen hennes, eller om den kan kjøpes til en overkommelig pris fremover. Det er verdt å presisere at selv en slik tilleggsdekning normalt ikke fanger opp gradvis forverring, den utvider som regel bare hvilke gjenstander som er dekket mot de samme plutselige skadeårsakene som gjelder for boligen for øvrig. En tilleggsdekning løser derfor ikke Heges nåværende sak dersom sprekken faktisk skyldes langvarig jordtrykk, men den kan være avgjørende neste gang noe utenfor selve huset rammes av en klart plutselig hendelse, omtrent slik kravene til tilsyn og avstengt vann på en fritidsbolig handler om å forebygge en annen type gradvis skade før den oppstår.
Dette bør Hege gjøre videre
Hege bør be selskapet om en skriftlig og konkret begrunnelse for avslaget, der det fremgår nøyaktig hvilket punkt i vilkårene som er brukt og hvorfor akkurat hennes skade vurderes som gradvis fremfor plutselig. Dersom hun mener skaden faktisk skyldes en identifiserbar hendelse, som et bestemt skybrudd eller gravearbeid hos naboen, bør hun samle dokumentasjon som værdata, bilder tatt før og etter hendelsen, og eventuelt vitneobservasjoner fra naboer som kan bekrefte tidspunktet. Er det naboens gravearbeid som faktisk har forårsaket skaden, kan kravet i tillegg rettes mot naboen eller dennes ansvarsforsikring uavhengig av hva boligforsikringen dekker, og dette sporet bør undersøkes parallelt med forsikringssaken.
Hege bør også vurdere forsikringssummen og innholdet i egen polise på nytt etter denne saken, uavhengig av utfallet på selve kravet. Har hun en større hagemur eller et omfattende dreneringsanlegg som representerer en betydelig verdi, kan det være verdt en samtale med rådgiveren om hvilke tilleggsdekninger som faktisk finnes, og hva de koster sammenlignet med risikoen for at akkurat denne typen skade skjer igjen. Mange boligeiere oppdager slike hull i dekningen først når skaden allerede har skjedd, og da er det for sent å forsikre seg mot nettopp den hendelsen. En årlig gjennomgang av hva polisen faktisk omfatter utenfor selve boligkroppen er derfor ofte en fornuftig vane, særlig for eiendommer med mye utomhusanlegg som skråninger, murer og større terrasser.
Kort oppsummert
- Boligforsikringen dekker i utgangspunktet selve bygningen, mens murer, gjerder, terrasser og drenering ofte krever egen tilleggsdekning eller faller utenfor.
- Skiller mellom gradvis forverring og en plutselig, identifiserbar hendelse er avgjørende for om en utomhusskade i det hele tatt kan kreves dekket.
- En tilleggsdekning for utomhusanlegg utvider hvilke gjenstander som omfattes, men fanger som regel ikke opp skader som skyldes langvarig slitasje.
- Skyldes skaden en konkret hendelse som et kraftig skybrudd eller arbeid hos naboen, bør dette dokumenteres og undersøkes som et eget spor.
- Et avslag bør alltid følges av en konkret, skriftlig begrunnelse fra selskapet før boligeieren legger saken død.