Stormskade på trær, gjerde og brygge — dekkes det?
Severin våknet til en stormskade som hadde rasert hele hagen: veltede trær, et knekt gjerde og en brygge som var revet løs og drevet inn mot naboens tomt. Naturskadedekningen er lovpålagt inkludert i enhver bygningsforsikring, og denne forsikringen dekker skader fra storm, men bare på det som i utgangspunktet er omfattet av brannforsikringen på eiendommen, og både hage og brygge har egne, snevrere regler enn selve bygningen. Severin må derfor gå gjennom skadene punkt for punkt for å se hva som faktisk faller innenfor dekningen og hva som ikke gjør det.
Naturskade er en obligatorisk del av brannforsikringen
Siden 1980 har naturskadedekning fulgt automatisk med enhver brann- og bygningsforsikring, og dette er en ordning ingen kan velge bort eller la være å inkludere i egen polise. Ordningen dekker skred, storm, flom, stormflo, jordskjelv og vulkanutbrudd, og alle selskaper som tilbyr brannforsikring er pliktige medlemmer av Norsk Naturskadepool, som fordeler kostnadene ved store naturskadehendelser mellom selskapene innbyrdes. For Severin som forbruker betyr dette i praksis at han gjør opp direkte med sitt eget selskap som om skaden var hvilken som helst annen forsikringssak, mens fordelingen mellom selskapene skjer bak kulissene.
Hvorfor dekningen er knyttet til det som er brannforsikret
Prinsippet i naturskadedekningen er at den kun omfatter gjenstander og bygninger som allerede er dekket av brannforsikringen på eiendommen. Selve boligen og tilhørende bygninger som garasje og uthus er brannforsikret og dermed også dekket mot storm og andre naturskader. Et frittstående gjerde eller en brygge er derimot ikke alltid en del av det som regnes som brannforsikret bygningsmasse, og dette er grunnen til at slike installasjoner ofte havner i en gråsone eller helt utenfor dekningen, uavhengig av hvor kraftig stormen var.
Hagen, trærne og gjerdet: hva som faktisk dekkes
Trær, busker og annen beplantning regnes normalt ikke som en del av selve bygningsforsikringen og faller derfor som hovedregel utenfor naturskadedekningen, selv om stormen har veltet dem med stor kraft. Et gjerde kan stille seg noe annerledes avhengig av om det er en integrert del av eiendommen som er tatt med i forsikringssummen for bygningen, og Severin bør derfor sjekke sin egen polise for hvordan gjerder og andre utendørs installasjoner konkret er definert, siden praksis skiller seg noe fra selskap til selskap på nettopp dette punktet.
Brygger havner ofte i en særlig vanskelig kategori, siden de verken fullt ut behandles som en bygning i tradisjonell forstand eller omfattes av de unntakene som gjelder for båter og annet flytende materiell. Er bryggen tatt med som en egen post i bygningsforsikringen, kan den være omfattet av naturskadedekningen på samme måte som selve huset, men er den ikke nevnt særskilt i polisen, risikerer Severin at selskapet avviser kravet med henvisning til at bryggen aldri var en del av det brannforsikrede objektet. Dette er et av de klareste eksemplene på at det lønner seg å sjekke egen polise før stormen kommer, ikke etterpå.
Utover den ordinære egenandelen i Severins egen avtale, gjelder en egen, lovbestemt egenandel ved naturskade over en viss terskel fastsatt i forskrift, og denne kommer i tillegg til det han uansett skal betale selv etter polisevilkårene. Severin bør derfor ikke bli overrasket om det endelige oppgjøret trekker fra mer enn han er vant til fra andre skadesaker, siden denne ekstra egenandelen gjelder uavhengig av hvilket selskap han er kunde hos.
Hvorfor en uforsikret bolig ikke reddes av staten
Et poeng verdt å merke seg er at Statens naturskadeordning kun dekker skader på det som ikke kan forsikres ordinært, som enkelte jord- og skogbrukseiendommer og private veier. En bolig regnes alltid som forsikringsbar, og en eier som har latt være å forsikre boligen sin, faller derfor helt utenfor den statlige ordningen dersom naturskade rammer. Severin er godt tjent med å ha polisen sin i orden nettopp fordi det ikke finnes noe statlig sikkerhetsnett for boliger som burde vært forsikret, men ikke var det.
Hva Severin bør gjøre nå
Severin bør fotografere alle skadene før noe ryddes bort, notere hvilke trær og deler av gjerdet som er berørt, og sjekke egen polise for hvordan brygge og gjerde konkret er beskrevet før han melder skaden. Meldefristen er ett år, men en storm av dette omfanget bør meldes umiddelbart, både for å sikre riktig behandling i naturskadepoolen og fordi bevisene forsvinner raskt når naboer og kommunen begynner å fjerne veltede trær fra fellesarealer. Er det uenighet om hvorvidt bryggen eller gjerdet var en del av det brannforsikrede objektet, kan en advokat med erfaring fra naturskadesaker bidra til å vurdere polisens ordlyd opp mot det som faktisk er skadet, gjerne før saken eventuelt går videre til Finansklagenemnda.
Beslektede tema er dekket i artiklene om frostskade på hytta, om snøtyngde og takkollaps og om utomhusskader som ikke dekkes.
Kort oppsummert
- Naturskadedekning er lovpålagt inkludert i all brann- og bygningsforsikring og kan ikke velges bort, men den omfatter bare det som allerede er brannforsikret.
- Trær og annen beplantning faller normalt utenfor dekningen, mens gjerder og brygger avhenger av om de er tatt med i bygningens forsikringssum.
- En egen, lovbestemt egenandel gjelder ved naturskade over en viss terskel, i tillegg til den ordinære egenandelen i Severins avtale.
- Statens naturskadeordning dekker kun det som ikke kan forsikres ordinært, og en uforsikret bolig faller derfor helt utenfor ordningen ved naturskade.
- Severin bør dokumentere skadene umiddelbart og sjekke polisens beskrivelse av brygge og gjerde før han melder saken.