Medlem av samvirket vil ut – utmelding og oppgjør av andelen

Retten til å melde seg ut står i loven, men vilkårene står i vedtektene

Et samvirkeforetak er, kort fortalt, en sammenslutning der flere personer eller virksomheter går sammen for å fremme sine egne økonomiske interesser gjennom hvordan de bruker foretaket, som kunder, leverandører eller på annen måte, i stedet for gjennom eierskap i vanlig forstand slik man eier aksjer, en forskjell sammenligningen mellom forening, stiftelse og samvirke går nærmere inn på. Samvirkelova gir ethvert medlem rett til å melde seg ut, en rett vedtektene ikke kan fjerne helt, men loven overlater i stor grad til vedtektene å bestemme både oppsigelsestid og hvordan det økonomiske oppgjøret skal skje. Xiu måtte derfor først finne fram vedtektene til Bygda Innkjøpslag SA, ikke loven, for å finne svar på når hun faktisk kunne regne med å være ute og få pengene sine. Mange andelshavere antar at samvirkeforetak fungerer akkurat som en forening man bare melder seg ut av med umiddelbar virkning, men fordi samvirket driver reell økonomisk virksomhet der andelshaverne både er medlemmer og handelspartnere, er utmeldingsreglene ofte strammere enn i en ren interesseforening.

Andelsinnskuddet kommer tilbake, overskuddet gjør det som regel ikke

Andelsinnskuddet, altså det beløpet Xiu opprinnelig betalte inn da hun ble medlem, har hun normalt krav på å få tilbake ved utmelding, i alle fall så lenge foretakets økonomi tåler det. Det hun derimot ikke automatisk har krav på, er noen andel av verdiene samvirkeforetaket har bygget opp gjennom årene, for eksempel bygninger, lagre eller annen fellesformue. Denne formuen tilhører foretaket som sådan, til bruk for de medlemmene som til enhver tid er der, ikke medlemmene individuelt slik aksjer i et aksjeselskap gjør. Skilt fra dette står eventuelt etterbetalt overskudd basert på Xius egen omsetning med foretaket i årene hun var medlem, som ofte følger andre, kortere frister enn selve utmeldingen. Xiu måtte derfor holde to helt forskjellige krav fra hverandre i sin egen oversikt: selve andelsinnskuddet på den ene siden, og et mulig, mindre etterbetalingsbeløp knyttet til fjorårets innkjøp på den andre. Blander man de to sammen i kravet man sender styret, blir svaret fra foretaket fort like uklart som spørsmålet, og det trekker hele oppgjøret ut i tid.

Fristen som avgjør hvor lenge Xiu måtte vente på pengene sine

Bygda Innkjøpslag SA hadde i sine vedtekter satt en utmeldingsfrist på flere måneder, samt en bestemmelse om at andelsinnskuddet først utbetales etter at foretakets neste årsregnskap er godkjent, ikke umiddelbart ved utmeldingen. Slike bestemmelser er lovlige, og de finnes nettopp for å hindre at mange medlemmer melder seg ut samtidig og tapper foretaket for likviditet det trenger i den daglige driften. For Xiu betydde det at hun måtte vente over et halvt år fra hun sendte utmeldingen til pengene faktisk sto på kontoen, en beskjed som overrasket henne fordi hun hadde forventet et raskere oppgjør, omtrent som å si opp et vanlig medlemskap. Bakgrunnen for slike frister er som regel at foretaket har lånt eller investert i fellesanlegg med utgangspunkt i at innskutt kapital blir stående en viss tid, ikke at foreningen ønsker å gjøre det vanskelig for medlemmer som vil ut.

Når vedtektene stiller strengere krav enn loven i utgangspunktet tillater

Vedtektene kan ikke gå så langt at retten til å melde seg ut i praksis blir illusorisk, for eksempel ved å sette en frist på flere år eller kreve at foretaket samtykker før utmeldingen godtas. Er du usikker på om ditt eget samvirkeforetaks vedtekter går for langt, er utgangspunktet det samme som for enhver forening som skal skrive gode vedtekter: reglene skal være forutsigbare og kjent på forhånd, ikke noe styret kan tolke seg fram til etter behov når noen først vil ut. Xiu endte opp med å akseptere fristen i sitt tilfelle, fordi den var klart angitt og hadde stått uendret i vedtektene lenge før hun selv ble medlem, men hun anbefalte likevel svigersønnen sin å lese godt gjennom forskjellene mellom samvirkeforetak og aksjeselskap før han selv vurderte å starte noe tilsvarende. Det hun tok med seg videre, var at hun burde lest vedtektene før hun meldte seg inn, ikke først den dagen hun ønsket å melde seg ut, en erfaring hun senere delte med andre andelshavere i lokalmiljøet som vurderte det samme foretaket.

Kort oppsummert

• Samvirkelova gir ethvert medlem rett til å melde seg ut, men vedtektene styrer både oppsigelsestid og oppgjørets form.
• Andelsinnskuddet skal som hovedregel betales tilbake ved utmelding, mens foretakets øvrige formue tilhører foretaket, ikke det enkelte medlemmet.
• Vedtektene kan koble utbetalingen til godkjenning av neste årsregnskap, noe som i praksis kan forlenge ventetiden med flere måneder.
• En vedtektsbestemmelse som gjør utmelding illusorisk, for eksempel en flerårig frist, går lenger enn loven tillater.