Kan utlendinger kjøpe hytte i Norge?
Ja, utlendinger kan kjøpe hytte i Norge. Konsesjonsloven krever ikke norsk statsborgerskap eller bosted for å kjøpe hytte, og konsesjonsreglene er de samme for alle kjøpere. Mange hytter er konsesjonsfrie, for eksempel bebygd eiendom på inntil 100 dekar med høyst 35 dekar dyrka jord. Som kjøper fra utlandet må du i tillegg regne med dokumentavgift, tinglysing og at megler og bank kontrollerer hvem du er og hvor pengene kommer fra.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Utlendinger og hytte: ingen krav om statsborgerskap
Norsk lov har ikke et eget regelverk som hindrer utlendinger i å kjøpe hytte. Den loven som kan stoppe et eiendomskjøp, er konsesjonsloven. Etter § 2 kan fast eiendom ikke erverves uten tillatelse (konsesjon) med de unntakene som følger av loven. Loven knytter ikke konsesjonsplikten til hvem kjøperen er eller hvilket land hun kommer fra. Den ser på hva slags eiendom det er, og i noen tilfeller på hvem kjøperen er i slekt med.
En utenlandsk kjøper og en norsk kjøper vurderes derfor etter de samme reglene.
Når en hytte er konsesjonsfri
Det er mange unntak fra konsesjonsplikten. Konsesjon er ikke nødvendig ved erverv av blant annet (§ 4):
- ubebygde enkelttomter for bolig, fritidshus eller naust, hvis tomten ikke er over 2 dekar og er godkjent fradelt etter plan- og bygningsloven og jordlova
- ubebygde enkelttomter for bolig eller fritidshus i områder som er lagt ut til bebyggelse og anlegg, og der bygningsmyndighetene har godkjent tomteinndelingen
- bebygd eiendom som ikke er over 100 dekar, når fulldyrka og overflatedyrka jord ikke utgjør mer enn 35 dekar
En ordinær hytte på en liten tomt faller dermed som regel utenfor konsesjonsplikten, uansett hvem som kjøper. Det samme gjelder en ubebygd hyttetomt som er godkjent fradelt.
Det finnes også unntak knyttet til kjøperen, men de gjelder nære slektninger til eieren, for eksempel ektefelle, barn og søsken (§ 5). Et slikt unntak gjelder for utenlandske slektninger på samme måte som for norske.
Når du må søke om konsesjon
Er eiendommen større enn grensene i § 4, eller er den en landbrukseiendom, kan kjøpet kreve konsesjon. Det gjelder også hvis kommunen har satt ned konsesjonsgrensen i forskrift. Etter § 7 kan Kongen i forskrift sette konsesjonsfriheten ut av kraft for blant annet bebygd eiendom som er eller har vært i bruk som helårsbolig. Det er derfor en grunn til å spørre kommunen når du kjøper en eiendom som har vært brukt til fast bosted.
Konsesjon betyr at du må sende søknad til kommunen. Ved landbrukseiendom legges det særlig vekt på blant annet bosettingen, om ervervet gir en driftsmessig god løsning, og om erververen anses skikket til å drive eiendommen (§ 9). Kjøper du en slik eiendom, kan konsesjonen gis på vilkår om at du bor på eiendommen (boplikt, § 11). Det er et ekstra tungt krav for en utenlandsk kjøper.
Megleren skal opplyse om konsesjonsplikt der det er relevant (eiendomsmeglingsloven § 6-7). Du bør likevel selv spørre.
Dette må du regne med som utenlandsk kjøper
Selve kjøpet foregår som for andre kjøpere, med kjøpekontrakt, skjøte og tinglysing. Du betaler dokumentavgift, som er 2,5 prosent av eiendommens salgsverdi når hjemmelen tinglyses. Det er kjøperen som bærer slike kostnader etter avhendingslova § 2-6 tredje ledd.
Megler og bank er underlagt hvitvaskingsloven. Megleren skal før oppgjør gjennomføre kundetiltak overfor kjøperen (§ 15), og for en fysisk person betyr det blant annet å innhente navn og dokumentere identiteten (§ 12). Kommer pengene fra en utenlandsk bank, må du regne med spørsmål om hvor midlene kommer fra. Forbered dokumentasjon i god tid, så du ikke forsinker oppgjøret.
Skal du låne i en utenlandsk bank, må du avklare med banken hvilken sikkerhet den kan ta i en norsk eiendom.
Anneli kjøper hytte ved Randsfjorden
Anneli bor i Gøteborg og vil kjøpe en hytte ved Randsfjorden for 3 400 000 kroner. Hytta ligger på en tomt på 1,6 dekar og er bygget i 1996. Hun tror at hun trenger konsesjon fordi hun er svensk. Megleren forklarer at det ikke er knyttet til statsborgerskap. Eiendommen er bebygd, er under 100 dekar og har ingen dyrka jord, og er dermed konsesjonsfri etter § 4. Megleren sjekker også at kommunen ikke har satt ned konsesjonsgrensen for slike eiendommer.
Anneli betaler dokumentavgift på 85 000 kroner (2,5 prosent av 3 400 000). Megleren ber henne dokumentere identitet og opprinnelsen til egenkapitalen før oppgjøret. Anneli sender kontoutskrifter fra den svenske banken og får hjemmelen tinglyst uten ytterligere vilkår.
Kort oppsummert
- Utlendinger kan kjøpe hytte i Norge. Konsesjonsloven knytter ikke plikten til statsborgerskap eller bosted.
- Konsesjonsplikten avhenger av eiendommen. Bebygd eiendom på inntil 100 dekar med høyst 35 dekar dyrka jord er konsesjonsfri etter § 4.
- Kommunen kan ha satt ned konsesjonsgrensen i forskrift, særlig for eiendom som har vært helårsbolig, og landbrukseiendom er en annen sak.
- Kjøperen betaler dokumentavgiften på 2,5 prosent av salgsverdien.
- Megler og bank kontrollerer identitet og penger etter hvitvaskingsloven, så ha dokumentasjonen klar.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.