Når kan en utlending sone dommen i hjemlandet?
En utlending kan sone dommen i hjemlandet når Norge og hjemlandet er enige om overføringen og vilkårene i overføringskonvensjonen eller en annen avtale er oppfylt. Hovedregelen er at den domfelte samtykker, at dommen er rettskraftig, og at det er minst seks måneder igjen av straffen. Etter tilleggsprotokollen kan overføring skje uten samtykke hvis den domfelte har flyktet til hjemlandet, eller hvis han er utvist og ikke får oppholde seg i Norge etter løslatelsen. Departementet avgjør, og den domfelte har ingen rett til å bli overført.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Regelverket: overføringsloven og konvensjonen
Å sone dommen i hjemlandet kalles overføring av domfelte. Etter lov om overføring av domfelte § 1 kan norske avgjørelser om strafferettslige reaksjoner fullbyrdes i utlandet, og utenlandske avgjørelser kan fullbyrdes i Norge. Loven bygger i hovedsak på Europarådets konvensjon av 21. mars 1983 om overføring av domfelte, som er tatt inn i loven. Konvensjonens tilleggsprotokoll fra 1997 er også tatt inn.
For landene utenfor konvensjonen kan overføring skje etter andre avtaler, jf. loven § 12. Loven nevner for eksempel en avtale mellom Norge og Thailand fra 1999. For Danmark, Finland, Island og Sverige gjelder en egen lov om fullbyrding av nordiske straffedommer.
En anmodning om overføring avgjøres av departementet etter lovens § 3. Anmodningen kan fremmes av staten som har dømt, eller av staten han skal overføres til, og den domfelte kan selv si fra at han ønsker overføring.
Vilkårene for overføring
Konvensjonen artikkel 3 setter opp vilkårene. Overføring kan bare skje når alle disse er oppfylt:
- Den domfelte er borger av landet han skal overføres til.
- Dommen er rettskraftig.
- Det er minst seks måneder igjen å sone, eller straffen er tidsubestemt. I særlige tilfeller kan statene godta kortere tid.
- Den domfelte samtykker, eller verge eller rettslig stedfortreder samtykker hvis alder eller helse tilsier det.
- Handlingen er straffbar også etter lovene i det landet han overføres til.
- Begge statene er enige om overføringen.
Hva som regnes som «borger», kan hvert land definere selv. Norge definerer begrepet vidt for dem som overføres til Norge, jf. lovens § 4. Skal du sone i hjemlandet, er det som hovedregel hjemlandets definisjon som teller.
Det siste vilkåret betyr at hjemlandet må si ja. En domfelt kan be om overføring, men har ikke rett til å få det.
Overføring uten samtykke
Hovedregelen er samtykke. Konvensjonens tilleggsprotokoll har to unntak, og begge forutsetter at landet han skal til, har sluttet seg til protokollen:
- Den domfelte har flyktet til hjemlandet for å unngå å sone i Norge (protokollen artikkel 2). Da kan domslandet be hjemlandet overta fullbyrdingen uten samtykke.
- Den domfelte er gjenstand for et utvisningsvedtak (artikkel 3). Da kan domslandet be fullbyrdingslandet om å godta overføring uten samtykke når reaksjonen eller et vedtak som følger av den, innebærer at han ikke lenger får oppholde seg i domslandet etter løslatelsen.
Også i det andre tilfellet skal fullbyrdingsstaten ta hensyn til den domfeltes eget syn, og domsstaten skal legge fram hans uttalelse. Den som overføres etter denne artikkelen, kan som hovedregel ikke straffes for andre forhold begått før overføringen uten domsstatens tillatelse.
Sammenhengen med utvisning er viktig: en utvist utlending kan sone resten av straffen i hjemlandet selv om han ikke ønsker det, hvis hjemlandet går med på det. Utvisningen er imidlertid et eget vedtak etter utlendingsloven § 66 og følgende paragrafer, og overføringen er ikke en følge av den.
Hvordan straffen gjennomføres etter overføringen
Når hjemlandet har overtatt den domfelte, opphører fullbyrdingen i Norge, jf. konvensjonen artikkel 8. Fullbyrdingen i hjemlandet skjer etter hjemlandets egne regler (artikkel 9), og det er hjemlandet alene som treffer avgjørelser om gjennomføringen.
Hjemlandet kan velge mellom to metoder. Fortsatt fullbyrding betyr at det er bundet av straffens art og varighet slik Norge fastsatte dem, men kan tilpasse den hvis den er uforenlig med landets rett. Omgjøring betyr at en domstol eller et forvaltningsorgan gjør dommen om til en sanksjon landet selv har for samme handling, uten å skjerpe straffen. Spørsmål om gjenopptakelse av dommen avgjøres bare av domslandet, altså Norge.
Utvisning og innreiseforbud er et eget spørsmål
Å sone i hjemlandet fjerner ikke en utvisning. Utlendingsloven § 71 sier at utvisningen er til hinder for senere innreise i riket og Schengen- og EU-området, og at innreiseforbudet ikke kan settes kortere enn ett år. Utlendingsloven § 71 regulerer også hva som skjer når du søker om å få forbudet opphevet.
Lucian soner hjemme
Lucian Marin er statsborger i et land som er part i overføringskonvensjonen og tilleggsprotokollen. Han bor i Norge med midlertidig oppholdstillatelse og blir i januar 2026 dømt til tre års ubetinget fengsel for grov narkotikaforbrytelse. Dommen blir rettskraftig, og UDI treffer vedtak om utvisning med varig innreiseforbud.
Lucian har sonet åtte måneder, så det er mer enn seks måneder igjen. Han ønsker å sone hjemme, og samtykker. Norge sender en anmodning til hjemlandets justisdepartement. Hjemlandet må si ja, og det skjer først etter at begge statene har vurdert saken. Hadde Lucian ikke samtykket, kunne Norge likevel be om overføring uten samtykke, fordi han er utvist, men hjemlandet måtte da ta hensyn til hans eget syn.
Kort oppsummert
- En utlending kan sone dommen i hjemlandet når begge statene er enige og vilkårene i konvensjonen eller en annen avtale er oppfylt.
- Hovedregelen er at den domfelte samtykker, dommen er rettskraftig og at minst seks måneder gjenstår.
- Uten samtykke kan overføring skje når den domfelte har flyktet eller er utvist, hvis hjemlandet har sluttet seg til tilleggsprotokollen.
- Departementet avgjør, og den domfelte har ikke rett til å bli overført.
- Utvisning og innreiseforbud består selv om den domfelte soner i hjemlandet.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.