Utleier sier han aldri fikk oppsigelsen min: hvem har risikoen?
Har du sendt oppsigelsen på en forsvarlig måte, kan du som avsender gjøre gjeldende at den er gitt i tide, selv om utleier sier han aldri fikk den. Det følger av husleieloven § 1-5, som legger risikoen for forsinkelser og tapte meldinger på mottakeren. Du må likevel kunne vise at du sendte den, når og til hvilken adresse. Loven angir ikke hvilke sendemåter som er forsvarlige; det vurderes etter forholdene.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Utleier fikk aldri oppsigelsen: hva § 1-5 sier
Husleieloven § 1-5 gjelder alle meldinger mellom partene i et leieforhold, og den gir et klart svar på hvem som bærer risikoen når en melding forsvinner. Gir en part melding i samsvar med loven og sender den på en måte som etter forholdene er forsvarlig, og ikke annet framgår, kan avsenderen gjøre gjeldende at meldingen er gitt i tide. Det gjelder selv om den blir forsinket eller ikke kommer riktig fram.
Når utleier sier at han aldri fikk oppsigelsen din, er det altså ikke nok til at oppsigelsen faller. Det som teller, er om du sendte den riktig. Regelen beskytter den som har gjort det som kan forventes av en avsender.
Bestemmelsen er ikke særegen for oppsigelser. Den gjelder meldinger begge veier, for eksempel et krav om retting av en mangel som leieren sender til utleieren, eller et varsel om endret leie som utleieren sender til leieren. Mottakeren kan ikke fri seg ved å si at brevet ikke kom fram.
Det er to vilkår du må oppfylle
Det første vilkåret er at oppsigelsen er gitt «i samsvar med loven». Leierens oppsigelse av en tidsubestemt leieavtale er regulert i § 9-4, som ikke setter opp noen form i lovteksten. Det er annerledes enn for utleiers oppsigelse, som må være skriftlig og begrunnet. Kontrakten din kan ha egne regler om hvordan oppsigelse skal gis, så les den. Oppsigelsesfristen er som hovedregel tre måneder til utgangen av en kalendermåned (§ 9-6), men den kan endres i avtale.
Det andre vilkåret er at sendemåten er forsvarlig etter forholdene. Loven lister ikke opp metoder. En e-post til adressen utleier har brukt i hele leieforholdet, eller et brev til adressen i kontrakten, er sendemåter som ligger nær det utleier selv har lagt opp til. Sender du til en adresse du har gjettet, eller til en gammel adresse du vet er byttet, står du svakere.
Slik beviser du at du sendte den
Regelen flytter risikoen for at meldingen forsvinner til mottakeren, men den fjerner ikke behovet for bevis. Påstår utleier at han ikke fikk noe, må du i praksis kunne vise at du sendte, og hva du sendte.
Se etter hvem som står som utleier i kontrakten. Er utleieren et selskap, eller bruker han en forvalter, er kontaktinformasjonen i kontrakten det naturlige stedet å sende til.
Lagre e-posten med dato, mottaker og vedlegg. Har du sendt brev, ta vare på sporingsnummer og kvittering. Har du levert oppsigelsen for hånd, får du en kvittering eller et vitne. Skriver du over sms, tar du skjermbilde. Svarer utleier senere noe som viser at han kjente til oppsigelsen, for eksempel at han lyser ut boligen, tar det også vekt.
Hevder utleier at han ikke har mottatt noe, kan du sende oppsigelsen på nytt og skrive at det er en kopi av oppsigelsen du sendte den og den datoen. Da står ingen igjen med inntrykk av at første sending ikke var gyldig.
Hvilken dato teller?
Siden du kan gjøre gjeldende at meldingen er gitt i tide, er det datoen du sendte den som har betydning for fristen, ikke datoen utleier eventuelt leste den. Sendte du oppsigelsen i februar, skal oppsigelsestiden regnes derfra, selv om utleier sier at den dukket opp først i april. Det er likevel en forutsetning at sendingen var forsvarlig og kan bevises.
Har du fått beskjed om at e-posten ikke ble levert, eller postsendingen kom i retur, vet du at meldingen ikke nådde fram, og da bør du sende på nytt med en annen sendemåte uten å vente.
Selma og Preben
Selma leier en toromsleilighet av Preben for 10 200 kroner i måneden. Fredag 20. februar sender hun en e-post til adressen Preben alltid har brukt når de har skrevet til hverandre: «Jeg sier herved opp leieavtalen. Oppsigelsestiden er tre måneder, og leieforholdet opphører 31. mai.» Hun lagrer den sendte e-posten.
I slutten av april ringer Preben og sier at han ikke har sett noen oppsigelse. Han krever leie for juni også, altså ytterligere 10 200 kroner. Selma sender e-posten på nytt med en note om at den opprinnelig er sendt 20. februar, og viser Preben den sendte e-posten.
Etter § 1-5 kan Selma gjøre gjeldende at oppsigelsen er gitt i tide, ettersom hun sendte den til en adresse som etter forholdene var forsvarlig. Leieforholdet slutter da 31. mai, og Preben får ikke leie for juni. Hadde hun sendt oppsigelsen til en e-postadresse som ikke var Prebens, ville det vært vanskeligere å kalle sendemåten forsvarlig.
Kort oppsummert
- Etter husleieloven § 1-5 kan du som avsender gjøre gjeldende at en melding er gitt i tide, selv om den ikke kom fram.
- Det forutsetter at meldingen er i samsvar med loven og sendt på en måte som etter forholdene er forsvarlig.
- Sier utleier at han aldri fikk oppsigelsen, må du kunne vise at du sendte den, når og til hvilken adresse.
- Fristen regnes fra sendingen, ikke fra den dagen utleier leste den.
- Sjekk kontrakten for egne regler om hvordan oppsigelse skal gis.
- Beholder du beviset for sendingen, er du godt stilt når utleier sier at han aldri fikk oppsigelsen.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.