Det første du bør gjøre er å ta kontakt med kreditor eller inkassobyrået før forfallsdatoen, ikke etter. Å unngå telefonen eller la brevene ligge uåpnet gjør sjelden noe annet enn å gjøre situasjonen dyrere og mer stressende, fordi gebyrer og renter fortsetter å løpe. Ta heller grep tidlig: skaff deg oversikt, søk hjelp, og finn ut om løsningen er en avdragsordning, gjeldsrådgivning eller i alvorlige tilfeller gjeldsordning.

Steg 1: Skaff deg full oversikt

Start med å samle alt du skylder - hvem du skylder penger til, hvor mye, når det forfaller, og hvilken rente og hvilke gebyrer som løper. Mange som sliter økonomisk har flere kreditorer samtidig, og det er lett å miste oversikten når purringer og inkassovarsler kommer fra ulike hold. En enkel liste, gjerne i et regneark eller på papir, gjør det mulig å se helheten før du bestemmer deg for hva du skal gjøre først.

Steg 2: Sett opp et realistisk budsjett

Regn ut hva du har i faste, nødvendige utgifter - bolig, strøm, mat, forsikring, transport - og hva som eventuelt er igjen. Dette tallet forteller deg hvor mye du realistisk kan avsette til nedbetaling av gjeld. Vær ærlig med deg selv: et budsjett som ikke tar høyde for uforutsette utgifter, fører ofte til at avtaler brytes etter kort tid.

Steg 3: Ta kontakt med kreditorene - ikke unngå dem

Ring eller skriv til inkassobyrået eller kreditor før forfall, og forklar situasjonen. De aller fleste er mer imøtekommende overfor noen som tar initiativ og virker samarbeidsvillig, enn overfor noen som ikke svarer. Foreslå en nedbetalingsplan du faktisk kan overholde, og be om skriftlig bekreftelse på det dere blir enige om.

Steg 4: Prioriter riktig gjeld først

Ikke all gjeld er like alvorlig å la ligge. Gjeld med pant i bolig eller andre eiendeler bør som regel prioriteres høyt, fordi konsekvensene av mislighold kan bli tap av boligen. Gjeld med høy rente, som forbrukslån og kredittkortgjeld, vokser raskt og bør også håndteres tidlig. Vurder hvilke krav som haster mest før du fordeler den begrensede betalingsevnen din.

Steg 5: Søk gratis rådgivning tidlig

Du trenger ikke stå alene i dette. NAV tilbyr gratis økonomisk rådgivning til alle som bor i Norge, uavhengig av om du mottar andre ytelser fra det offentlige. En rådgiver kan hjelpe deg å sette opp budsjett, prioritere gjeld, og eventuelt bistå i dialogen med kreditorene dine. Frivillige organisasjoner som Gjeldsoffer-Alliansen tilbyr også veiledning til folk i en vanskelig økonomisk situasjon.

Steg 6: Vurder om problemet er midlertidig eller varig

Er betalingsproblemene forbigående - for eksempel fordi du er midlertidig sykmeldt eller har hatt en uforutsett utgift - kan en tidsbegrenset avdragsordning eller betalingsutsettelse ofte løse situasjonen. Er problemene derimot alvorlige og varige, slik at du uansett hvordan du legger om økonomien ikke vil klare å betale gjelden innen overskuelig fremtid, kan gjeldsordning være riktig vei å gå. Det er en ordning der du gjennom en betalingsplan, normalt over fem år, betaler det du kan - og resten av gjelden slettes når planen er gjennomført.

Eksempel: Thomas mister deler av inntekten

Thomas blir permittert og får plutselig 40 prosent lavere inntekt. Han har billån, kredittkortgjeld og en inkassosak fra en tidligere ubetalt regning. I stedet for å la brevene hope seg opp, lager han en oversikt over all gjelden, kontakter NAV for økonomisk rådgivning, og ringer deretter inkassobyrået for å avtale lavere avdrag i permitteringsperioden. Byrået godtar en midlertidig reduksjon mot at Thomas dokumenterer permitteringsvedtaket. Når inntekten normaliseres, går avdragene tilbake til vanlig nivå. Fordi Thomas tok grep med en gang, unngikk han både nye gebyrer og en stadig voksende gjeldsbyrde.

Hva du bør unngå

Unngå å ta opp nye lån for å betale eksisterende gjeld uten å ha en klar plan - det flytter ofte bare problemet og kan gjøre det verre, særlig hvis det nye lånet har høyere rente. Unngå også å ignorere brev fra namsmannen eller forliksrådet; uteblir du fra en sak, kan det ende med dom og utleggsforretning uten at du har fått lagt frem din side av saken. Det viktigste er å handle tidlig - jo lenger du venter, desto færre valgmuligheter har du igjen når rentene og gebyrene har vokst seg store.

Når du har flere kreditorer samtidig

Har du gjeld til flere kreditorer samtidig, er det ekstra viktig å ikke behandle alle henvendelser i den rekkefølgen de tilfeldigvis kommer inn. Sett deg heller ned og lag én samlet plan for hvordan du fordeler betalingsevnen din mellom kravene, ut fra hvor alvorlige konsekvensene av mislighold er for hvert enkelt krav. Det kan også være lurt å informere hver enkelt kreditor om at du har flere krav du må fordele mellom, slik at de forstår at avdraget du tilbyr er reelt og gjennomtenkt, ikke bare et lavt tall du har funnet på.

Tegn på at problemet er mer alvorlig enn du tror

Enkelte signaler bør få deg til å tenke lenger enn en enkeltstående avdragsordning. Dekker de faste, nødvendige utgiftene dine hele inntekten, slik at det ikke er noe igjen til nedbetaling overhodet, er det et tegn på at situasjonen kan være mer alvorlig og varig. Det samme gjelder dersom du stadig tar opp nytt forbrukslån for å dekke løpende utgifter, eller dersom summen av all gjelden din har vokst seg så stor at selv en optimistisk nedbetalingsplan ville tatt mange, mange år. I slike tilfeller bør du ta opp spørsmålet om gjeldsordning med NAVs økonomiske rådgivning, i stedet for å fortsette å forhandle enkeltavtaler som uansett ikke løser det underliggende problemet.

Denne artikkelen bygger på dagens inkassolov (1988) med inkassoforskriften, som er gjeldende rett. En ny inkassolov er vedtatt (2026), men ikke trådt i kraft ennå; ikrafttredelse er signalisert til 1. januar 2027. Kontroller mot lovdata.no ved tvil.