Er utestedet ansvarlig når en dørvakt skader meg?

Når utestedet er ansvarlig for dørvakten

Spørsmålet om utestedet er ansvarlig når dørvakten skadet deg, avhenger først av hvem dørvakten jobber for. Skadeserstatningsloven § 2-1 legger ansvaret på arbeidsgiveren for skade de ansatte volder forsettlig eller uaktsomt i arbeidet.

Er dørvakten ansatt på utestedet, er utestedet arbeidsgiver. Da svarer utestedet for maktbruk som går lenger enn loven tillater. Du trenger ikke vise at noen i ledelsen gjorde feil. Det er nok at dørvakten var uaktsom mens han gjorde jobben.

Mange utesteder leier inn vakter. Da er det vaktselskapet som er arbeidsgiver, og hovedkravet går dit. Det betyr ikke at utestedet går fri i alle tilfeller.

Utestedets eget ansvar når vaktene er leid inn

Utestedet kan bli ansvarlig etter den alminnelige regelen om uaktsomhet (culpa, det vil si at noen ikke har opptrådt slik en fornuftig aktør ville gjort). Det skjer når utestedet selv har gjort noe galt som førte til skaden. Eksempler:

• Utestedet har bedt vaktene fjerne gjester raskt og hardt.
• Utestedet har satt så få vakter på jobb at de ikke rekker å håndtere situasjoner rolig.
• Utestedet har fått klager på en bestemt vakt, men brukt ham videre.
• Utestedet har skjenket en gjest langt over grensen og så latt vaktene ta seg av det.

Skjenkeloven, det vil si alkoholloven § 8-11, forbyr å skjenke til personer som er åpenbart påvirket. Brudd på den regelen gir ikke automatisk erstatning. Men hvis utestedet har skjenket deg full og dørvakten etterpå bruker unødvendig makt for å få deg ut, kan skjenkingen få betydning for vurderingen av utestedets eget ansvar.

Har både utestedet og vaktselskapet vært uaktsomme, svarer de sammen. Du kan da kreve hele beløpet fra hvem du vil, og de må gjøre opp seg imellom.

Når dørvakten går utenfor jobben

Arbeidsgiveren svarer ikke for alt. § 2-1 sier at ansvaret ikke omfatter skade som skyldes at den ansatte går utenfor det som er rimelig å regne med etter arten av virksomheten og arbeidet.

Å bruke for mye makt når en gjest skal ut, er en risiko som følger med dørvaktjobben. Det dekkes. Det samme gjelder et for hardt grep i køen. Men en dørvakt som slår deg ned på vei hjem fra jobb fordi han kjenner deg fra før, eller som følger etter deg et kvartal for å «ta» deg, har gått utenfor jobben. Da må du kreve dørvakten personlig.

Grensen er ikke alltid skarp. Skjer volden i eller rett utenfor lokalet, i arbeidstiden og i en situasjon som startet med dørvaktens oppgaver, taler mye for at arbeidsgiveren svarer.

Hva som kan sette erstatningen ned

Etter skadeserstatningsloven § 5-1 kan erstatningen settes ned hvis du selv har medvirket til skaden. Typiske eksempler er at du slo eller sparket dørvakten først, at du nektet å gå og rev deg løs, eller at du gikk løs på andre gjester.

At du var beruset, gir ikke i seg selv medvirkning. Det som teller, er hva du gjorde og hvor mye det betydde for at skaden skjedde. Var dørvaktens reaksjon helt ute av proporsjon, kan du få full erstatning selv om du oppførte deg dårlig.

Var maktbruken lovlig, er det ikke grunnlag for erstatning. En dørvakt kan avverge et angrep med det som er nødvendig, og han kan holde en person som er tatt på fersk gjerning til politiet kommer.

Slik finner du ut hvem dørvakten jobbet for

Det er ikke alltid lett å se om en dørvakt er ansatt på stedet eller leid inn. Uniformen kan ha logoen til et vaktselskap, men mange utesteder bruker egne klær med stedets navn. Spør utestedet skriftlig hvem som hadde vakt ved inngangen den kvelden, og hvem som var arbeidsgiver. Får du ikke svar, sender du kravet til utestedet og ber om at det blir sendt videre til vaktselskapet hvis det er der ansvaret ligger.

Navnet på selskapet som driver utestedet, finner du i Enhetsregisteret. Skjenkebevillingen er gitt til et bestemt selskap, og kommunen kan opplyse hvem som har den. Det er det selskapet du skal rette kravet mot, ikke merkenavnet på døra.

Kort oppsummert

• Utestedet er ansvarlig når dørvakten er ansatt der og skadet meg ved å bruke mer makt enn nødvendig.
• Er dørvakten innleid, er vaktselskapet arbeidsgiver, men utestedet kan ha eget ansvar for instrukser, bemanning og skjenking.
• Gjør dørvakten noe som ligger helt utenfor jobben, må du kreve ham personlig.
• Din egen oppførsel kan sette erstatningen ned, men beruselse alene gjør det ikke.