Skader skjer ikke alltid på grunn av bare én person. Noen ganger er det et samspill av flere feil, fra flere ulike aktører, som til sammen fører til at noe går galt. Hva skjer da med erstatningskravet — må du finne ut nøyaktig hvor mye skyld hver enkelt har, og sende separate krav?

Hovedregelen: solidaransvar

I norsk erstatningsrett er hovedregelen når flere har forårsaket samme skade, at de hefter solidarisk. Det betyr at du som skadelidt kan kreve hele erstatningsbeløpet fra hvem som helst av de ansvarlige — du trenger ikke å dele opp kravet ditt og forfølge hver enkelt skadevolder for akkurat deres andel av skylden. Det gjør livet enklere for den som er skadelidt: du slipper å bli sittende med et regnestykke der du selv må avgjøre nøyaktig hvor stor andel av skylden hver skadevolder skal bære.

Mona og Espen kolliderer begge, uavhengig av hverandre, med samme fotgjenger i et veikryss i løpet av få sekunder — begge kjørte for fort inn i krysset samtidig og traff personen nesten samtidig fra hver sin retning. Fotgjengeren trenger ikke å finne ut nøyaktig hvor stor andel av skaden som skyldes Mona og hvor mye som skyldes Espen. Vedkommende kan i utgangspunktet kreve hele erstatningsbeløpet fra én av dem.

Regress mellom skadevolderne

Det solidaransvaret ikke betyr, er at den ene skadevolderen sitter igjen med hele regningen for alltid, uavhengig av hvor stor del av skylden vedkommende faktisk bar. Etter at skadelidte har fått dekket sitt krav, kan skadevolderne gjøre opp seg imellom gjennom det som kalles regress. Har Espen i eksempelet over betalt hele erstatningsbeløpet til fotgjengeren, kan han i etterkant kreve en andel tilbake fra Mona, tilsvarende hennes del av ansvaret for skaden. Dette oppgjøret skjer mellom skadevolderne selv, og er i utgangspunktet ikke skadelidtes problem.

Berikelsesforbudet gjelder fortsatt

Selv om skadelidte kan velge å kreve hele beløpet fra én av flere ansvarlige, betyr ikke det at man kan kreve full erstatning fra alle skadevolderne hver for seg og dermed ende opp med å få dekket tapet flere ganger. Berikelsesforbudet — tanken om at erstatning skal sette deg tilbake der du var, ikke gjøre deg rikere — gjelder like fullt her. Får du dekket hele tapet ditt fra én skadevolder, faller kravet mot de andre bort i den utstrekning tapet allerede er dekket.

Hvorfor er dette en fordel for skadelidte?

Solidaransvaret er egentlig en beskyttelsesmekanisme for den som er skadelidt. Uten denne regelen kunne man risikert at skadelidte måtte føre en komplisert sak mot flere parter samtidig, med fare for å ende opp uten full dekning dersom én av skadevolderne viste seg å mangle betalingsevne. Med solidaransvar kan skadelidte i praksis rette seg mot den skadevolderen som har best økonomi eller er lettest å nå frem til, og la resten av oppgjøret bli et anliggende mellom skadevolderne selv.

Når bidragene er svært ulike i alvorlighetsgrad

Et spørsmål som gjerne dukker opp, er hva som skjer når skadevolderne har bidratt svært ulikt til skaden — den ene har vært grovt uforsiktig, den andre bare marginalt uaktsom. Dette påvirker som regel ikke skadelidtes rett til å kreve hele beløpet fra hvem av dem som helst, men det får typisk betydning for regressoppgjøret i etterkant. Den som bare bidro marginalt, vil normalt kunne kreve tilbake en større andel fra den som bar hovedskylden, slik at den endelige, økonomiske byrden til slutt fordeles mer i tråd med hvor mye hver enkelt faktisk kan klandres for.

Ikke forveksle med at «alle må saksøkes»

Et vanlig, men feilaktig, inntrykk er at man som skadelidt må identifisere og forfølge samtlige involverte parter for å få full erstatning. Slik er det altså ikke. Nettopp fordi solidaransvaret gir deg mulighet til å velge, kan det ofte være mest praktisk å rette seg mot den ene aktøren som er enklest å nå — for eksempel fordi vedkommende har en ansvarsforsikring som gjør oppgjøret enklere — og la det være opp til denne parten å eventuelt kreve regress fra de øvrige i etterkant.

Kort oppsummert

  • Hovedregelen ved flere skadevoldere er solidaransvar: skadelidte kan kreve hele beløpet fra hvem som helst av dem.
  • Skadevolderne kan i etterkant kreve regress fra hverandre, basert på sin respektive andel av skylden.
  • Skadelidte skal uansett ikke få dekket tapet sitt mer enn én gang.
  • Solidaransvaret gjør det enklere for skadelidte å få full dekning, uten å måtte finne ut nøyaktig fordeling av skyld på forhånd.