Taket er 6 ganger grunnbeløpet

Taket for sykepenger er satt til 6 ganger grunnbeløpet, forkortet 6G. Grunnbeløpet, ofte kalt G, er et beløp som fastsettes av Stortinget og justeres normalt hvert år per 1. mai. Fra 1. mai 2026 er grunnbeløpet kr 136 549, noe som gir et tak på sykepenger på 819 294 kroner (136 549 multiplisert med 6). Har du en årsinntekt over dette taket, er det bare inntekten opp til 819 294 kroner som legges til grunn når sykepengene dine skal beregnes.

Det er verdt å merke seg at grunnbeløpet endres årlig, og dermed endres også beløpsgrensen på 6G fra år til år. Skal du sjekke dagens gjeldende tak, bør du derfor alltid sjekke hva G er akkurat nå — for eksempel på NAVs egne sider — i stedet for å stole blindt på et beløp du har lest et annet sted som kan være utdatert.

Eksempel: Anders og lønnen over taket

Anders jobber som selger og har en årsinntekt på rundt 950 000 kroner, altså godt over taket på 819 294 kroner. Blir Anders sykmeldt, vil sykepengene fra folketrygden bare beregnes ut fra inntekt opp til taket — den delen av lønnen hans som ligger over 819 294 kroner, regnes ikke med i det lovbestemte sykepengegrunnlaget. I praksis betyr dette at Anders, uten videre ordninger, vil oppleve et betydelig inntektsbortfall dersom han blir langvarig sykmeldt, fordi den delen av lønnen hans som overstiger taket ikke dekkes av folketrygden alene.

Tilleggsordninger kan tette gapet

Mange arbeidsgivere er klar over at ansatte med høyere lønn kan tape penger på sykdom på grunn av dette taket, og har derfor egne ordninger — enten gjennom tariffavtaler, individuelle arbeidsavtaler eller forsikringsordninger — som dekker hele eller deler av mellomlegget mellom taket og den faktiske lønnen. Dette er ikke noe folketrygdloven pålegger arbeidsgivere å tilby, men noe som eventuelt følger av avtale mellom deg og arbeidsgiveren din, eller av tariffavtalen som gjelder på arbeidsplassen din. Har du lønn i nærheten av eller over taket, kan det derfor være lurt å sjekke ansettelsesavtalen din eller spørre arbeidsgiveren direkte om hvordan denne mellomlegget-problematikken er løst der du jobber.

Hvorfor har man et tak i det hele tatt

Taket på 6G henger sammen med at folketrygden er en sosialforsikringsordning ment å sikre en rimelig inntektstrygghet for befolkningen som helhet, ikke å garantere full lønn uansett inntektsnivå ved sykdom. Ved å sette et tak begrenser man samtidig statens samlede utgifter til sykepengeordningen, samtidig som ordningen fortsatt gir full dekning for det store flertallet av arbeidstakere, som har inntekter godt under taket.

Hva med lavere inntekter

Har du en inntekt godt under taket, påvirker ikke 6G-grensen deg i praksis i det hele tatt — du vil normalt få dekket 100 prosent av inntekten din innenfor beregningsgrunnlaget, uansett taket. Det er først når inntekten din nærmer seg eller overstiger de 819 294 kronene at taket faktisk begrenser hvor mye du kan få utbetalt i sykepenger.

Grunnbeløpet brukes til mer enn bare sykepenger

Grunnbeløpet (G) er ikke et tall som bare gjelder sykepenger — det er en sentral størrelse som brukes til å beregne en rekke andre ytelser i folketrygden også, blant annet uføretrygd, alderspensjon og arbeidsavklaringspenger. Når Stortinget justerer grunnbeløpet hvert år per 1. mai, får dette derfor ringvirkninger langt utover bare sykepengeordningen. Denne årlige reguleringen er ment å sørge for at ytelsene i folketrygden holder tritt med den generelle lønns- og prisutviklingen i samfunnet, slik at kjøpekraften til de som mottar ytelser fra folketrygden ikke gradvis svekkes over tid.

Slik finner du dagens gjeldende sats

Fordi grunnbeløpet endres årlig, er det ingen vei utenom å sjekke gjeldende sats når du faktisk trenger tallet, i stedet for å stole på et beløp du har sett i en eldre artikkel eller et gammelt vedtaksbrev. Den mest pålitelige kilden er NAVs egne nettsider, hvor både gjeldende grunnbeløp og historikken over tidligere satser normalt er tilgjengelig. Er du i tvil om hvilket beløp som gjaldt på det tidspunktet du ble sykmeldt, er det verdt å huske at det er grunnbeløpet på sykmeldingstidspunktet, ikke nødvendigvis dagens sats, som normalt legges til grunn for beregningen av din konkrete sak.

Eksempel: Anders og reguleringen 1. mai

Anders, selgeren vi møtte tidligere i denne artikkelen, blir sykmeldt like før en av de årlige reguleringene av grunnbeløpet 1. mai. Fordi det er grunnbeløpet som gjaldt på tidspunktet han ble sykmeldt som normalt legges til grunn for hans sak, endrer ikke en eventuell økning i grunnbeløpet rett etter automatisk selve beregningsgrunnlaget hans midt i en pågående sykepengeperiode. Dette er en detalj som er lett å overse hvis man bare forholder seg til dagens G-verdi uten å tenke på hvilket tidspunkt som faktisk er avgjørende i den enkelte saken.

Taket gjelder brutto inntekt, ikke det du faktisk får utbetalt

Det er verdt å presisere at 6G-taket knytter seg til bruttoinntekten som legges til grunn for beregningen, ikke til nettobeløpet som til slutt blir stående på kontoutskriften din etter skattetrekk. Sykepenger er skattepliktig inntekt på vanlig måte, akkurat som lønn, og skattetrekket gjøres normalt av den som utbetaler — enten arbeidsgiveren i arbeidsgiverperioden eller NAV i den etterfølgende perioden. Har du en bruttoinntekt rundt taket, kan det derfor være lurt å regne på hva den faktiske nettoutbetalingen vil bli i en eventuell sykdomsperiode, i stedet for bare å forholde deg til bruttotallene når du planlegger privatøkonomien din.

Kort oppsummert

  • Taket for sykepenger er 6 ganger grunnbeløpet (6G).
  • Fra 1. mai 2026 er 6G kr 819 294, siden grunnbeløpet (G) da er kr 136 549.
  • Grunnbeløpet justeres normalt årlig 1. mai, så sjekk alltid gjeldende sats.
  • Inntekt over taket dekkes ikke av folketrygden alene — noen arbeidsgivere har egne ordninger som tetter gapet.