Utenlandske kontoutskrifter og årsoppgaver: dette trenger Skatteetaten
For kontoer og verdipapirer i utlandet trenger du årsoppgaver og kontoutskrifter som viser saldo eller verdi ved årsskiftet, renter, utbytte og skatt som er trukket i utlandet. Er du bosatt i Norge, skal formue og inntekt i alle land med i skattemeldingen. Opplysninger om utenlandske kontoer kan nå Skatteetaten gjennom avtaler mellom landene. Retter du feil selv før de er avdekket, kan du slippe tilleggsskatt.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvorfor Skatteetaten trenger opplysninger om utenlandske kontoer
Er du bosatt i Norge, skal du som hovedregel svare skatt av all formue og inntekt, uansett hvor i verden den finnes, men skatteavtaler kan gi unntak (skatteloven § 2-1). Det betyr at kontoer, aksjer og fond i utlandet skal med i skattemeldingen. Du skal gi riktige og fullstendige opplysninger (skatteforvaltningsloven § 8-1). Banker og andre finansforetak i Norge gir Skatteetaten opplysninger om konti og verdipapirer (§ 7-3). For utenlandske kontoer må du som regel selv skaffe tallene. Les mer i hvordan du skattlegges for inntekt fra utlandet.
Dette bør dokumentene vise
Bankens eller meglerens årsoppgave gir som regel det meste du trenger. Du bør ha dokumenter som viser:
- saldo eller markedsverdi på kontoen eller depotet ved årsskiftet
- renter og utbytte du har fått i løpet av året
- eventuell skatt som er trukket i utlandet, og hvilken stat som trakk den
- kjøp og salg av verdipapirer, med dato og beløp
- lån eller gjeld knyttet til eiendelene, hvis du krever fradrag for renter
Kontoutskrifter fra året viser enkelttransaksjonene og kan brukes når årsoppgaven er mangelfull. Beløpene må regnes om til norske kroner. Skriv ned hvilken kurs du har brukt, og hvor du fant den.
Skatt betalt i utlandet
Har du betalt skatt til et annet land av inntekt eller formue, kan du kreve fradrag i norsk skatt for den skatten som er endelig fastsatt og betalt (skatteloven § 16-20). Fradraget har en øvre grense, og det kan bare gis i det året skatten hører til etter reglene i det andre landet (§ 16-21). Dokumentasjonen må vise at skatten er fastsatt og betalt, og et trekk alene er ikke nok. Skattevedtak eller årsoppgave fra skattemyndighetene i landet er eksempler. Se hva en skatteavtale er.
Skatteetaten kan få vite om kontoene
Loven forutsetter at det finnes overenskomster med andre stater om utveksling av opplysninger om kontoer (skatteforvaltningsloven § 7-3 fjerde ledd). Du bør derfor regne med at utenlandske kontoer kan bli kjent for Skatteetaten.
Skattemyndighetene kan også kreve dokumentasjon fra deg (§ 10-1). Mangler du utskrifter fra tidligere år, kan du be banken om kopier. Kan du ikke skaffe dokumentene, kan skatten fastsettes ved skjønn.
Eierandeler i utenlandske selskap
Har du direkte eller indirekte en eierinteresse i et utenlandsk selskap eller en innretning, kan skattemyndighetene kreve opplysninger og dokumentasjon om selskapet (§ 10-7). Eier du 50 prosent eller mer, eller har du bestemmende innflytelse, plikter du å skaffe opplysningene. Dokumentasjonen skal oppbevares i fem år etter utløpet av skattleggingsperioden. Det kan være regnskaper, kontrakter og styreprotokoller. Eier du aksjer i børsnoterte selskaper gjennom en utenlandsk bank, er det årsoppgaven fra banken du først og fremst trenger.
Hvis du ikke har oppgitt utenlandske kontoer tidligere
Retter eller utfyller du opplysninger frivillig og før skattemyndighetene har satt i gang kontrolltiltak eller fått opplysningene fra andre, fastsettes ikke tilleggsskatt (skatteforvaltningsloven § 14-4 bokstav d). Ellers er tilleggsskatten 20 prosent av den skattemessige fordelen (§ 14-5). Skattemyndighetene kan endre fastsettingen i ti år når tilleggsskatt ikke ilegges på grunn av frivillig retting (§ 12-6 annet ledd). Se frivillig retting og tilleggsskatt.
Oppdager du feil i en levert skattemelding, kan du levere endringsmelding senest tre år etter leveringsfristen (§ 9-4 annet ledd). For eldre år bruker du fristene i § 12-6.
Rasmus og kontoen i Tyskland
Rasmus Olsen bodde i Tyskland i tre år og flyttet hjem til Norge i 2022. Han har beholdt en sparekonto i Tyskland som han aldri har oppgitt. I 2026 bestemmer han seg for å rette opp. Banken sender årsoppgaven for 2025: saldo 31. desember var 18 400 euro, renter for året 310 euro og skatt trukket i Tyskland 82 euro.
Rasmus bruker kursen 11,50 kroner per euro i dette eksemplet. Saldoen blir 211 600 kroner, rentene 3 565 kroner og den utenlandske skatten 943 kroner. Han bestiller utskrifter fra tidligere år og leverer rettede opplysninger for hvert år fra 2022 til 2025. Han fører den utenlandske skatten i skattemeldingen for fradrag i norsk skatt og legger ved dokumentasjon på at skatten er betalt.
Kort oppsummert
- Dokumentasjon utenlandsk bank skatt: som bosatt i Norge skal du oppgi formue og inntekt i alle land.
- Årsoppgaven bør vise saldo ved årsskiftet, renter, utbytte og skatt trukket i utlandet.
- Skatt betalt i utlandet kan gi fradrag i norsk skatt, men med en øvre grense, og den må være endelig fastsatt og betalt.
- Skatteetaten kan få opplysninger om utenlandske kontoer gjennom avtaler mellom landene.
- Retter du selv før kontroll, kan du slippe tilleggsskatt, men fristen for endring er ti år.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.