Arbeidsgiver sier nei til utdanningspermisjon – hvordan klager jeg?

Ask fikk et avslag på tre linjer

Ask jobber som lagermedarbeider hos en logistikkbedrift i Bodø, og søkte om utdanningspermisjon for å ta fagbrev innen logistikkfaget på deltid ved siden av jobben. Lederen avslo søknaden med en kort e-post: «vi har ikke kapasitet til at du er borte nå». Ask visste at en kollega hadde fått innvilget noe lignende to år tidligere, og lurte på om avslaget i det hele tatt var saklig begrunnet, eller om det bare var et raskt nei for å slippe å tenke videre på det. Han hadde allerede meldt seg opp til den første samlingen og betalt kursavgiften selv, i tillit til at søknaden bare var en formalitet, og satt nå med en regning han ikke visste om han fikk brukt til noe.

Hvorfor et vagt nei sjelden er nok til å stanse deg

Mange arbeidsgivere avslår instinktivt fordi enhver form for fravær føles som en belastning der og da, uten at noen faktisk har regnet på hva fraværet betyr i praksis. Et avslag som bygger på en slik magefølelse, tåler sjelden dagens lys hvis det blir utfordret, fordi loven krever noe mer enn en generell uvilje mot å miste en ansatt noen timer i uken over et par semestre.

Vilkårene, og hvorfor «vesentlig» er nøkkelordet

Retten til utdanningspermisjon forutsetter at du har vært en del av arbeidslivet i noen år, og at du har jobbet hos akkurat denne arbeidsgiveren i en periode før du søker. Har du oppfylt disse vilkårene, kan arbeidsgiveren likevel avslå eller utsette permisjonen dersom fraværet ditt vil innebære en vesentlig ulempe for virksomhetens planlegging av drift eller opplæring av andre. Vesentlig er nøkkelordet: at det blir noe mer å organisere, holder ikke alene, arbeidsgiveren må vise til noe konkret, slik som at akkurat din kompetanse ikke lar seg dekke midlertidig i perioden søknaden gjelder. En liten bedrift med få ansatte i akkurat din funksjon står generelt sterkere med et slikt argument enn en stor arbeidsplass med flere som kan steppe inn, men også en liten bedrift må faktisk ha vurdert alternativene før den kan lene seg på at ulempen er vesentlig.

Slik snudde Ask et vagt nei til en løsning over to semestre

Be om en skriftlig og konkret begrunnelse for avslaget dersom du bare har fått et kort nei muntlig eller på e-post. Ask ba om et møte og fikk frem at bedriften egentlig ikke hadde vurdert om noen kunne dekke oppgavene hans midlertidig i det hele tatt, bare antatt at det ville bli vanskelig. Med den innsikten kom partene frem til en løsning der Ask tok utdanningen over to semestre i stedet for ett, slik at fraværet ble spredt tynnere utover og en kollega fikk tid til å læres opp gradvis på de oppgavene Ask vanligvis håndterte alene. Fører ikke en ny samtale frem, kan en tvist om selve retten til permisjon bringes inn for Tvisteløsningsnemnda, som behandler denne typen saker uten at du trenger å gå veien om domstolene først.

Hva det koster å klage videre

Går saken videre til nemnda eller til slutt til domstolene, er dette sjelden en kostbar prosess sammenlignet med for eksempel en oppsigelsessak, men sjekk likevel om du har krav på bistand til klagefristen og selve fremgangsmåten før du sender noe fra deg. Er du organisert, er fagforeningen ofte det raskeste stedet å starte, siden de har sett tilsvarende saker før og kjenner argumentene som pleier å veie tyngst hos en arbeidsgiver som nøler. Ask endte aldri opp med å måtte bringe saken videre til nemnda, men det å vite at den muligheten fantes, gjorde ham tryggere i møtet der løsningen til slutt kom på plass. Han valgte i tillegg å be om et kort, skriftlig referat fra møtet, slik at avtalen om de to semestrene ikke bare eksisterte som en muntlig forståelse mellom ham og lederen. Kollegaen som ble innvilget permisjon to år tidligere, hørte han seg selv beskrive prosessen sin på nesten nøyaktig samme måte, noe som styrket Ask sin mistanke om at det første avslaget aldri hadde vært særlig godt gjennomtenkt.

Kort oppsummert

• En utdanningspermisjon avslått med bare en generell henvisning til drift eller kapasitet, holder sjelden alene som saklig grunn.
• Retten forutsetter noen år i arbeidslivet og hos akkurat denne arbeidsgiveren, og avslag krever en vesentlig, konkret ulempe for driften.
• Be om skriftlig begrunnelse først, og undersøk om utdanningen kan spres over lengre tid som kompromiss.
• Tvisteløsningsnemnda behandler slike saker uten at du må gå veien om domstolene, og prosessen koster normalt langt mindre enn en oppsigelsessak.
• Er du organisert, kan fagforeningen bistå både i samtalen med arbeidsgiveren og i en eventuell sak for nemnda i etterkant.