Fritaksmetoden gjør utbyttet i det alt vesentlige skattefritt

Utbytte som et selskap mottar fra et annet selskap, er som hovedregel omfattet av den såkalte fritaksmetoden. Dette innebærer at utbyttet ikke beskattes hos det mottakende selskapet — i motsetning til om en privatperson hadde mottatt tilsvarende utbytte direkte, hvor det ville blitt beskattet etter aksjonærmodellen med en effektiv sats på rundt 37,84 prosent.

Grunnen til denne forskjellsbehandlingen er at lovgiver ønsker å unngå det som kalles kjedebeskatning: at det samme overskuddet beskattes flere ganger på vei gjennom en selskapsstruktur, før det til slutt havner hos en privatperson. Uten fritaksmetoden ville et overskudd som vandrer fra et driftsselskap, via et mellomliggende eiendomsselskap, og videre opp til et holdingselskap, blitt beskattet på hvert eneste trinn i kjeden — noe som ville gjort det svært lite attraktivt å organisere eierskap gjennom flere selskapsnivåer i det hele tatt.

Sjablongregelen på 3 prosent

Det er likevel ett unntak verdt å kjenne til: en sjablongmessig regel om at 3 prosent av det ellers skattefrie utbyttet likevel anses som skattepliktig inntekt for det mottakende selskapet. Denne regelen er ment å dekke forvaltningskostnadene knyttet til å eie aksjeposten (typisk kostnader som ellers ville vært fradragsberettiget, men som er vanskelige å skille eksakt fra andre kostnader), og gjør at fritaket i praksis er på rundt 97 prosent, ikke fullt ut 100 prosent. Denne 3 prosent-andelen beskattes med ordinær selskapsskatt, i dag 22 prosent, slik at den reelle skattekostnaden på et mottatt utbytte blir en liten brøkdel av utbyttebeløpet — men ikke null.

Hvorfor dette er en sentral grunn til å bruke holdingstruktur

Dette er en av hovedgrunnene til at så mange gründere og eiendomsinvestorer velger å legge et holdingselskap på toppen av strukturen sin, fremfor å eie datterselskapene direkte som privatperson. Overskudd som genereres i et driftsselskap eller eiendomsselskap, kan deles ut som utbytte til holdingselskapet i det alt vesentlige skattefritt, og deretter samles, reinvesteres eller fordeles videre derfra — for eksempel til finansiering av kjøp av en ny eiendom, uten at pengene først må «tømmes» gjennom en full runde med personlig utbytteskatt på veien.

Et eksempel

Anders Fjellstad eier Nordkyst Holding AS, som igjen eier alle aksjene i Nordkyst Utleie AS — et selskap som eier og leier ut tre lagerbygg. Nordkyst Utleie AS går med solid overskudd, og styret vedtar å dele ut 4 millioner kroner i utbytte til eneaksjonæren, som er Nordkyst Holding AS.

Fordi mottakeren av utbyttet er et selskap (Nordkyst Holding AS), og aksjene som gir grunnlag for utbyttet er aksjer i et annet selskap (Nordkyst Utleie AS), omfattes utdelingen av fritaksmetoden. Av de 4 millioner kronene anses 3 prosent, altså 120 000 kroner, som skattepliktig inntekt i Nordkyst Holding AS, og beskattes med 22 prosent selskapsskatt — en skattekostnad på 26 400 kroner. De resterende 3 880 000 kronene forblir skattefrie for Nordkyst Holding AS, og kan bli stående i selskapet til Anders senere bestemmer seg for hva pengene skal brukes til, for eksempel til å finansiere kjøp av en ny eiendom gjennom et nytt datterselskap.

Hadde Anders i stedet eid Nordkyst Utleie AS direkte som privatperson, og mottatt de samme 4 millioner kronene som utbytte til seg selv, ville han måttet betale skatt etter aksjonærmodellen, med en effektiv sats på rundt 37,84 prosent på beløpet utover skjermingsfradraget — en betydelig større skattekostnad enn de 26 400 kronene som utløses når utbyttet i stedet går til et holdingselskap.

Skatten kommer — bare senere

Det er viktig å presisere at fritaksmetoden ikke betyr at pengene aldri blir beskattet — den utsetter og reduserer beskatningen på vei gjennom selskapsstrukturen, men den dagen Anders selv, som privatperson, tar ut penger fra Nordkyst Holding AS som utbytte til seg selv, vil dette utbyttet beskattes etter de ordinære reglene for privatpersoner (aksjonærmodellen), på samme måte som om han hadde mottatt utbytte direkte. Fritaksmetoden gjelder altså mellom selskaper, ikke i det siste leddet der pengene til slutt når en privatperson.

Betydningen for eiendomsinvestorer spesielt

For eiendomsinvestorer med flere eiendomsselskaper er dette prinsippet spesielt verdifullt, fordi det gjør det mulig å kanalisere overskudd fra flere ulike eiendommer opp til ett felles holdingselskap, og derfra styre videre investeringer, nedbetaling av gjeld eller oppkjøp av nye eiendommer fra ett sted — uten at hver eneste overføring mellom selskapsnivåene koster en ny runde med selskapsskatt. Dette er en vesentlig del av begrunnelsen for hvorfor holdingstruktur er så utbredt nettopp i eiendomsbransjen.

Hva om det er flere ledd mellom eiendomsselskapet og deg?

Prinsippet gjelder ikke bare mellom ett eiendomsselskap og ett holdingselskap direkte over det — det gjelder like fullt om det er flere selskapsnivåer i strukturen. Eier Nordkyst Holding AS for eksempel også et mellomliggende selskap, som igjen eier flere underliggende eiendomsselskaper, vil utbytte som flyter oppover gjennom hvert av disse nivåene som hovedregel omfattes av fritaksmetoden på hvert trinn, med samme 3 prosent-sjablong som utløses underveis. Antallet selskapsnivåer i seg selv gjør altså ingen forskjell for om fritaksmetoden kommer til anvendelse — det avgjørende er bare at både avsender og mottaker av utbyttet er selskaper, ikke privatpersoner.

Dette er noe av grunnen til at større eiendomsaktører ofte bygger relativt kompliserte konsernstrukturer med mange selskapsnivåer, uten at dette i seg selv fører til en tilsvarende opphopning av skatt på veien: så lenge verdiene beveger seg mellom selskaper, er den løpende skattekostnaden på hvert trinn begrenset til den nevnte sjablongen, uavhengig av hvor mange ledd strukturen består av.

Kort oppsummert

  • Utbytte som et holdingselskap mottar fra et datterselskap, er som hovedregel omfattet av fritaksmetoden og dermed i det alt vesentlige skattefritt for holdingselskapet.
  • Et unntak er sjablongregelen om at 3 prosent av utbyttet likevel regnes som skattepliktig inntekt, og beskattes med ordinær selskapsskatt.
  • Regelen finnes for å unngå kjedebeskatning av samme overskudd flere ganger på vei gjennom en selskapsstruktur.
  • Skatten er ikke borte for godt — den utløses fullt ut først når pengene til slutt tas ut som utbytte til en privatperson.
  • Dette er en hovedgrunn til at eiendomsinvestorer og gründere ofte legger et holdingselskap på toppen av eierstrukturen sin.