Ungdomsoppfølging: hvem kan få det og hva det innebærer

Hva er ungdomsoppfølging, og hvor passer den inn?

Unge lovbrytere kan møte en rekke ulike reaksjoner. De mildeste er påtaleunnlatelse og megling i konfliktråd. Den strengeste utenom fengsel er ungdomsstraff, som bare retten kan idømme etter straffeloven § 52 a.

Ungdomsoppfølging ligger mellom disse. Den brukes ofte når den unge har begått flere lovbrudd, eller når et enkelt møte i konfliktrådet ikke er nok, men saken ikke er alvorlig nok til at den bør for retten. Hjemmelen er straffeprosessloven § 71 a annet ledd, mens innholdet er regulert i kapittel IV i konfliktrådsloven.

Hvem som kan få ungdomsoppfølging

Fire vilkår må være oppfylt:

1. Den unge var mellom 15 og 18 år på handlingstidspunktet. Det er alderen da lovbruddet skjedde som teller.
2. Påtalemyndigheten anser straffeskylden bevist.
3. Saken egner seg for reaksjonen.
4. Ungdommen og vergene samtykker.

Den fornærmede trenger ikke å samtykke. Det skiller ungdomsoppfølging fra vanlig megling, der begge parter må si ja.

Før påtalemyndigheten bestemmer seg, kan saken drøftes i koordineringsgruppen. Den består av faste deltakere fra konfliktrådet, politiet, påtalemyndigheten og kriminalomsorgen. Gruppen vurderer om saken passer og hvilke tiltak som kan være aktuelle. Ungdomskoordinatoren lager da en skisse til ungdomsplan som sendes påtalemyndigheten.

Beslutningen skal sendes til konfliktrådet innen en uke etter at påtaleavgjørelsen er endelig.

Hva ungdomsoppfølgingen inneholder

Reaksjonen består av fire faste deler etter konfliktrådsloven § 22: et ungdomsplanmøte, en individuelt tilpasset ungdomsplan, oppfølging av planen og jevnlige møter med oppfølgingsteamet. I tillegg skal konfliktrådet legge til rette for et gjenopprettende møte med den fornærmede, hvis den fornærmede vil.

Ungdomsplanen er kjernen. Den skal tilpasses den unges behov. Loven gir en liste over hva planen kan inneholde, blant annet:

• arbeid eller annen ikke-økonomisk kompensasjon til den som ble skadet
• kriminalitetsforebyggende programmer eller behandling
• vilkår om skolegang, arbeid eller samfunnsnyttige oppgaver
• samtaler med politiet eller andre i teamet, og meldeplikt
• forbud mot alkohol og andre rusmidler, med rusprøver
• innetid, bestemt bosted eller forbud mot kontakt med bestemte personer

Ungdommen har rett til å medvirke når planen lages, og meningene skal vektlegges. Vergene har rett til å uttale seg. Planen godkjennes av ungdomskoordinatoren.

Hvor lenge den varer og hvilke regler som gjelder underveis

Påtalemyndigheten fastsetter gjennomføringstiden. Den kan være fra 120 dager til ett år, og løper fra ungdomsplanmøtet.

I hele perioden gjelder noen faste pålegg. Den unge skal møte til avtalt tid, være upåvirket i møtene og ikke true sikkerheten til andre som deltar. Utenlandsopphold krever tillatelse fra ungdomskoordinatoren. Det grunnleggende vilkåret er at den unge ikke begår nye lovbrudd før tiden er ute.

Påtalemyndigheten kan også gjøre reaksjonen betinget av at den unge betaler erstatning og oppreisning den fornærmede har krav på. Det gjelder bare så langt påtalemyndigheten mener den unge har evne til å betale.

Viktige avgjørelser underveis regnes som enkeltvedtak, for eksempel innholdet i planen eller et forbud mot rusmidler. Ungdommen og vergene kan klage til Sekretariatet for konfliktrådene. I en slik klagesak har ungdommen rett til fritt rettsråd uten behovsprøving.

Forsvarer, taushetsplikt og rusprøver

Retten kan oppnevne offentlig forsvarer for at den unge skal ha med seg en forsvarer i ungdomsplanmøtet. En forsvarer som er oppnevnt på denne måten, har rett til å være til stede.

Mange instanser kan være involvert, som skole, barnevern og helsetjeneste. De kan bare dele opplysninger om den unge med hverandre når ungdommen og vergene samtykker. Familien skal få vite hva opplysningene skal brukes til, og hvem som kan få dem.

Inneholder planen et rusforbud, skal konfliktrådet kontrollere at det blir fulgt. Kontrollen kan skje ved uanmeldte besøk i hjemmet, og den unge kan måtte avgi urinprøve, utåndingsprøve eller blodprøve. Ungdomskoordinatoren kan også innføre et rusforbud underveis hvis det er nødvendig for å hindre en ny handling mot noens liv, helse eller frihet.

Brudd, politiattest og forskjellen fra ungdomsstraff

Bryter den unge planen, kan ungdomskoordinatoren kalle inn til en bruddsamtale og om nødvendig sette nye vilkår. Ved gjentatte brudd kan saken sendes tilbake til påtalemyndigheten, som vurderer om straffesaken skal gjenopptas. Det samme kan skje ved nye lovbrudd.

Ungdomsoppfølging står ikke på ordinær politiattest etter politiregisterloven § 40. Ungdomsstraff gjør det. Les mer om forskjellen på ungdomsstraff og ungdomsoppfølging.

Kort oppsummert

• Ungdomsoppfølging er en reaksjon for unge som var 15 til 18 år da de begikk lovbruddet.
• Påtalemyndigheten bestemmer den, og bare ungdommen og vergene må samtykke.
• Den varer fra 120 dager til ett år og bygger på en ungdomsplan laget i et ungdomsplanmøte.
• Nye lovbrudd eller gjentatte brudd kan føre til at straffesaken tas opp igjen.
• Ungdomsoppfølging vises ikke på ordinær politiattest, mens ungdomsstraff gjør det.