Ungdom i varetekt – vilkårene for å fengsle en 17-åring
Varetektsfengsling av en 17-åring krever mer enn ved en voksen, siden loven stiller krav om at frihetsberøvelsen skal være tvingende nødvendig og at retten har vurdert mindre inngripende alternativer først. Kristine fikk beskjed om at sønnen var pågrepet og at politiet ville begjære ham varetektsfengslet i forbindelse med en alvorlig sak, og det første hun spurte forsvareren om var om det virkelig var lov å sette en fortsatt mindreårig gutt i fengsel før noen dom forelå. Svaret er ja, men bare under en vesentlig strengere terskel enn den som gjelder for voksne siktede.
Hvorfor varetekt av en mindreårig krever mer enn vanlig mistanke
For at noen i det hele tatt skal kunne pågripes, må politiet ha skjellig grunn til mistanke om et straffbart forhold, akkurat som ved en voksen siktet. Etter selve pågripelsen skal Kristines sønn fremstilles for retten for en vurdering av varetektsspørsmålet snarest mulig, normalt senest den tredje dagen etter pågripelsen, uten at helg eller helligdag forlenger denne fristen. Det som skiller saken hans fra en tilsvarende sak mot en voksen, kommer først når retten skal ta selve stillingen til om han skal sitte i varetekt videre. Frem til denne rettsmøtet kan Kristines sønn sitte i politiarrest, men denne formen for frihetsberøvelse forut for en rettslig kjennelse er ikke tillatt å strekke seg utover fristen for fremstilling, uansett hvor komplisert etterforskningen fremstår for politiet. Har saken startet med den første telefonen fra politiet om en anmeldelse, er varetekt likevel et helt annet og mer alvorlig skritt enn selve anmeldelsen alene.
Kravet om at det er tvingende nødvendig
Mens en voksen kan varetektsfengsles når de ordinære vilkårene for pågripelse og fengsling er oppfylt, må det for en mindreårig i tillegg være tvingende nødvendig å bruke frihetsberøvelse. Dette kravet henger sammen med barnekonvensjonens prinsipp om at fengsling av barn kun skal brukes som en siste utvei og i kortest mulig tid, noe norske domstoler skal legge vekt på når spørsmålet om Kristines sønn kommer opp. I praksis betyr dette en synlig strengere terskel enn ved en tilsvarende sak mot noen som er myndig, selv om selve mistankegrunnlaget kan være akkurat det samme. Retten må med andre ord begrunne særskilt hvorfor nettopp frihetsberøvelse er nødvendig for en mindreårig, ikke bare vise til de samme momentene som ville vært tilstrekkelige for en voksen siktet. For Kristines forsvarer betydde dette at nettopp dette punktet, om hvorfor mindre inngripende tiltak ikke var tilstrekkelige i akkurat denne saken, ble det sentrale temaet i selve fengslingsmøtet.
Alternativene retten skal ha vurdert først
Før retten kan beslutte varetekt for en mindreårig, skal den ha vurdert om mindre inngripende alternativer kan ivareta de samme hensynene, for eksempel en løsning gjennom ungdomsstraff eller, for de aller yngste, en plassering i en barnevernsinstitusjon i stedet for et fengsel. Samtidig skal påtalemyndigheten sørge for at barnevernstjenesten blir underrettet når en mindreårig varetektsfengsles, slik at hjelpeapparatet er informert parallelt med den strafferettslige prosessen. For Kristine betydde dette at en representant fra barnevernet også kom inn i bildet, selv om selve avgjørelsen om varetekt lå hos retten alene. Går saken i stedet mot en løsning utenfor fengsel, gjelder senere de samme reglene som ved brudd på en idømt ungdomsstraff, dersom vilkårene ikke overholdes i etterkant.
Ungdomsenhetene og hva som skjer om han fylte 18 underveis
Blir en mindreårig faktisk varetektsfengslet, skal soningen som hovedregel foregå ved en av de to ungdomsenhetene i kriminalomsorgen, enten Bjørgvin fengsel i Bergen eller ungdomsenheten ved Romerike fengsel på Eidsvoll, som begge tar imot ungdom fra hele landet og har et tettere skole- og aktivitetstilbud enn ordinære fengsler. Fyller sønnen til Kristine 18 år mens han fortsatt sitter i varetekt, skjer ikke overgangen til et vanlig fengsel automatisk, men vurderes individuelt av kriminalomsorgen ut fra hvor han står i saken og hva som fremstår som mest forsvarlig videre. Bjørgvin har svært begrenset kapasitet, så det er ikke gitt at akkurat den enheten er tilgjengelig, uavhengig av hvor i landet familien bor. Målet med disse enhetene er at ungdommen ikke skal sitte isolert fra jevnaldrende og skolegang på samme måte som i et ordinært fengsel, selv om selve friheten naturligvis er like begrenset som andre steder i kriminalomsorgen.
Hva Kristine kan gjøre mens saken pågår
De ukene en varetektsbegjæring behandles, oppleves ofte som de mest krevende i hele saken, siden svært mye fortsatt er uavklart og familien har begrenset innsyn i etterforskningen. Kristine fant det nyttig å holde jevnlig kontakt med forsvareren for korte, konkrete oppdateringer, i stedet for å prøve å følge med på alt selv gjennom andre kanaler. Har familien mulighet til besøk mens sønnen sitter i varetekt, er det verdt å avklare hvilke regler som gjelder for akkurat den anstalten han er plassert i, siden dette kan variere noe fra sted til sted. Det kan også være til hjelp å avtale faste tidspunkter for når forsvareren gir status, for eksempel én gang i uken, fremfor å ringe hver gang uroen melder seg, slik at både familien og forsvareren har en forutsigbar ramme å forholde seg til gjennom en periode som ellers kan føles helt uforutsigbar.
Kort oppsummert
- Varetekt av en mindreårig krever at det er tvingende nødvendig, en vesentlig strengere terskel enn ved voksne siktede.
- Retten skal ha vurdert mindre inngripende alternativer, som ungdomsstraff eller barnevernsinstitusjon, før varetekt besluttes.
- Barnevernstjenesten skal underrettes når en mindreårig blir varetektsfengslet.
- Ungdom i varetekt soner normalt ved en av landets to ungdomsenheter, ikke i et ordinært fengsel.