Hva skjer skattemessig hvis selskapet går konkurs med et stort fremførbart underskudd?

Underskuddet forsvinner sammen med selskapet

Svaret er, dessverre for de det gjelder, ganske entydig: går selskapet konkurs og avvikles, opphører selskapet å eksistere som skattesubjekt, og det ubenyttede fremførbare underskuddet forsvinner sammen med selskapet. Det finnes ingen mekanisme i norsk skatterett for å redde, overføre eller på annen måte nyttiggjøre seg underskuddet — verken til fordel for eieren personlig, eller til fordel for andre selskaper eieren måtte eie eller senere etablere. Dette gjelder uansett hvor stort underskuddet er.

Hvorfor er det slik?

Forklaringen ligger i noe vi har vært innom i flere av artiklene i denne serien: fremføringsretten til et underskudd er knyttet til selskapet som skattesubjekt, ikke til deg som eier personlig. Et AS er en egen juridisk person med begrenset ansvar, og skatteposisjonene selskapet har opparbeidet seg — herunder fremførbart underskudd — er en integrert del av selskapets stilling, på lik linje med selskapets øvrige eiendeler og forpliktelser. Når selskapet slutter å eksistere gjennom konkurs, følger skatteposisjonen med i avviklingen, akkurat som selskapets eiendeler for øvrig håndteres og eventuelt realiseres i konkursboet.

Dette er samtidig noe av grunnen til at et fremførbart underskudd aldri bør betraktes som en garantert fremtidig verdi. Det er en betinget rettighet, som bare får reell verdi dersom selskapet faktisk overlever og til slutt blir lønnsomt nok til å nyttiggjøre seg fradraget. Går selskapet konkurs før den dagen kommer, er underskuddet i praksis verdiløst — uansett hvor mye arbeid og hvor mange år som ligger bak tallet.

Hva betyr dette for deg personlig som eier?

Fordi et AS har begrenset ansvar, har du som eier ikke noe personlig skattemessig «tap» utover dette i seg selv — du får ingen personlig fradragsrett for selskapets tapte underskudd, rett og slett fordi det aldri var ditt underskudd personlig, det var selskapets. Det du som eier kan tape, er den kapitalen du eventuelt har skutt inn i selskapet som aksjekapital eller annen egenkapital, samt eventuell verdi av aksjene dine, som normalt blir verdiløse ved en konkurs. Men selve underskuddet, og den fremtidige skattebesparelsen det representerte, forsvinner bare — det gir deg ingen kompensasjon eller fradrag på din private hånd.

Et eksempel

Mona Berg startet Take Interiør AS, en interiørbutikk med fysisk utsalg i tillegg til nettbutikk. De fem første driftsårene var krevende: høye husleiekostnader, svak omsetning i oppstartsfasen og sterk konkurranse fra større kjeder gjorde at selskapet bygget opp et fremførbart underskudd på 2 750 000 kroner. Mona hadde et klart håp om at butikken en dag skulle bli lønnsom nok til at dette underskuddet ville gi en betydelig skattebesparelse i årene som kom.

Dessverre klarte ikke Take Interiør AS til slutt å betjene leverandørgjelden, og selskapet ble slått konkurs. Hele det fremførbare underskuddet på 2 750 000 kroner gikk tapt sammen med selskapet. Mona kunne heller ikke overføre eller på noen måte nyttiggjøre seg underskuddet dersom hun senere skulle starte et nytt selskap — fordi det var Take Interiør AS, og ikke Mona personlig, som var innehaver av skatteposisjonen. For Mona ble konkursen dermed ikke bare slutten på en virksomhet hun hadde lagt mye arbeid i, men også slutten på en potensiell fremtidig skattefordel hun hadde håpet skulle materialisere seg.

Gjelder det samme ved frivillig avvikling?

Samme prinsipp gjør seg gjeldende dersom selskapet ikke går konkurs, men i stedet avvikles frivillig — for eksempel fordi eieren selv velger å legge ned virksomheten og oppløse selskapet gjennom en ordinær avviklingsprosess, uten at kreditorene har tatt initiativ til konkurs. Også her opphører selskapet å eksistere som skattesubjekt når avviklingen er fullført, og et eventuelt ubenyttet fremførbart underskudd forsvinner på samme måte som ved konkurs. Det spiller med andre ord ingen rolle om selskapet avsluttes fordi det ikke lenger er levedyktig økonomisk, eller fordi eieren av andre grunner velger å avslutte virksomheten frivillig — i begge tilfeller er det selskapets opphør som avgjør skatteposisjonens skjebne, ikke årsaken til opphøret.

Kan underskuddet ha noen verdi i konkursboet?

Et naturlig spørsmål er om det fremførbare underskuddet i seg selv har noen økonomisk verdi som kan komme kreditorene til gode i konkursboet, på linje med selskapets øvrige eiendeler. Svaret er nei — et fremførbart underskudd er ingen omsettelig eiendel med en selvstendig markedsverdi som kan realiseres separat. Det har kun verdi som et fremtidig fradrag i selskapets EGET overskudd, og siden selskapet opphører å eksistere ved avviklingen av konkursboet, finnes det ingen fremtidig inntekt å motregne det mot. Underskuddet inngår derfor ikke som noen selvstendig post av verdi når bostyrer og kreditorene gjør opp boet.

Bør du tenke annerledes om risiko når underskuddet vokser?

Jo større et fremførbart underskudd blir, desto viktigere er det å ha et realistisk blikk på selskapets fremtidsutsikter, nettopp fordi underskuddet i seg selv ikke reduserer risikoen for konkurs — det er tvert imot ofte et symptom på at selskapet har hatt vedvarende økonomiske utfordringer. Noen eiere resonnerer feilaktig som om et stort fremførbart underskudd er en form for «sikkerhetsnett», fordi fremtidig overskudd tross alt vil bli skattefritt en god stund. Realiteten er at et stort fremførbart underskudd bare er verdifullt dersom selskapet klarer å overleve lenge nok til faktisk å bli lønnsomt — helt fram til det punktet er det ingen økonomisk beskyttelse mot konkurs, og jo lenger tid det tar å snu utviklingen, desto større er risikoen for at hele underskuddet til slutt går tapt uten å ha gitt noen som helst skattefordel.

Kan styret eller eier bli ansvarlig for at underskuddet går tapt?

Selve det forhold at et fremførbart underskudd går tapt ved konkurs, utløser ikke noe eget erstatnings- eller styreansvar i seg selv — det er en ordinær konsekvens av at selskapet opphører å eksistere, på linje med at øvrige eiendeler i selskapet kan gå tapt eller bli solgt langt under det de en gang var verdt. Har styret derimot fortsatt driften lenge etter at det burde vært klart at selskapet var insolvent, kan dette utløse et eget styreansvar etter helt andre regler enn de som gjelder underskuddsfremføring — men det er da handlingene knyttet til videre drift av et insolvent selskap som er problemet, ikke tapet av skatteposisjonen som sådan.

Kort oppsummert - Går selskapet konkurs, forsvinner det ubenyttede fremførbare underskuddet sammen med selskapet — uansett hvor stort det er. - Det finnes ingen mekanisme for å redde, overføre eller «arve» underskuddet til eieren personlig eller til andre selskaper. - Fremføringsretten er knyttet til selskapet som eget skattesubjekt, ikke til eieren, og opphører når selskapet opphører å eksistere. - Et fremførbart underskudd er derfor en betinget rettighet, ikke en garantert fremtidig verdi — det har bare verdi dersom selskapet overlever til det blir lønnsomt. - Eieren har ikke noe personlig skattemessig tap av selve underskuddet utover dette, men kan tape investert kapital i selskapet.