Selskapet er upåvirket av hvem som eier aksjene
Et AS er en egen juridisk person og et eget skattesubjekt, fullstendig uavhengig av hvem som til enhver tid eier aksjene i det. Dør en aksjeeier, og aksjene går over til arvingene — enten direkte ved arv eller gjennom skifte av dødsboet i etterkant — er det selve selskapet som fortsetter å eksistere som juridisk person og skattesubjekt, akkurat som før. Selskapet har ikke «byttet identitet» av den grunn. Organisasjonsnummeret er det samme, regnskapet er det samme, og skatteposisjonene selskapet har opparbeidet seg — herunder et eventuelt fremførbart underskudd — er fortsatt selskapets, ikke noe som tilhørte den avdøde eieren personlig.
Fordi underskuddet tilhører selskapet og ikke den avdøde eieren, er det heller ikke noe «arveoppgjør» av selve skatteposisjonen som sådan. Underskuddet blir ikke delt opp mellom arvingene, eller på annen måte påvirket av selve dødsfallet og arveoppgjøret isolert sett. Det ligger fortsatt i selskapet, akkurat som det gjorde dagen før eieren døde, og kan fortsatt brukes til fradrag i selskapets fremtidige overskudd av de nye eierne.
Det ene forbeholdet: omorganisering i forlengelsen av arveoppgjøret
Det finnes likevel én situasjon der det er verdt å være oppmerksom. Dersom arveovertakelsen inngår som del av en større omorganisering eller eierskiftetransaksjon — for eksempel at arvingene i forlengelsen av arveoppgjøret velger å fusjonere selskapet inn i et annet selskap de allerede eier, eller restrukturerer eierskapet på en måte hvor hovedformålet fremstår som å utnytte underskuddet — kan skatteloven § 14-90 fortsatt være relevant å vurdere, på samme måte som ved andre eierskiftetransaksjoner omtalt tidligere i denne serien.
Dette er imidlertid lite praktisk relevant for det store flertallet av rene generasjonsskifter, hvor arvingene rett og slett overtar og fortsetter driften av selskapet som før, uten noen ytterligere omstrukturering. I et slikt ordinært scenario er det ingen grunn til å tro at dødsfallet eller arveoppgjøret i seg selv skulle utløse noen vurdering etter § 14-90 — bestemmelsen er innrettet mot transaksjoner der skatteposisjonen fremstår som det overveiende motivet, ikke mot det forhold at eierskapet naturlig går videre til neste generasjon.
Et eksempel
Arne Fjellheim eide og drev Fjellheim Snekkerverksted AS i en årrekke. Selskapet har et fremførbart underskudd på 610 000 kroner, opparbeidet i forbindelse med en større ombygging av verkstedlokalene noen år tilbake, som kostet mer og tok lengre tid enn planlagt. Arne dør uventet, og aksjene i selskapet går ved arveoppgjøret over til hans to barn, Ida og Petter Fjellheim, som begge har jobbet i bedriften i flere år og velger å fortsette å drive verkstedet sammen slik faren gjorde.
Fordi det kun er aksjonærstrukturen som endres — selskapet fortsetter for øvrig akkurat som før, med samme organisasjonsnummer, samme ansatte, samme kunder og samme regnskap — påvirkes ikke det fremførbare underskuddet på 610 000 kroner verken av dødsfallet eller av selve arveoppgjøret. Ida og Petter kan fortsatt bruke underskuddet til fradrag i selskapets fremtidige overskudd, på nøyaktig samme måte som faren deres kunne ha gjort dersom han hadde levd videre og fortsatt driften selv.
En praktisk sidemerknad om verdsettelse
Det er verdt å nevne at et fremførbart underskudd, som en del av selskapets samlede økonomiske stilling, normalt vil inngå som ett av flere momenter når aksjene i selskapet skal verdsettes i forbindelse med selve arveoppgjøret eller boskiftet — et selskap med et stort fremførbart underskudd kan i noen tilfeller vurderes å ha en høyere fremtidig verdi enn regnskapstallene isolert sett skulle tilsi, nettopp på grunn av den fremtidige skattebesparelsen underskuddet representerer. Dette er imidlertid en verdsettelsesspørsmål knyttet til boets håndtering av arven, og har ingen betydning for selve fremføringsretten til underskuddet, som uansett følger selskapet videre til de nye eierne.
Hva om arvingene ikke ønsker å drive selskapet videre selv?
Situasjonen kan også være at arvingene ikke ønsker å drive virksomheten videre selv, men i stedet ønsker å selge aksjene i selskapet til en utenforstående kjøper kort tid etter arveoppgjøret. Et slikt salg er, isolert sett, det samme som et hvilket som helst annet ordinært eierskifte av et selskap med et fremførbart underskudd, som beskrevet i en tidligere artikkel i denne serien: så lenge salget er reelt begrunnet og selskapets virksomhet videreføres av den nye eieren, er det ingen automatisk grunn til at underskuddet skulle gå tapt. Det er først dersom SALGET etter arveoppgjøret i seg selv fremstår spesifikt konstruert for å utnytte skatteposisjonen — for eksempel ved at selskapet tømmes for reell virksomhet før salget, og kun beholder skallet med underskuddet igjen som det som selges — at § 14-90 igjen kan bli relevant å vurdere, på nøyaktig samme måte som ved ethvert annet eierskifte.
Hva om selskapet eies i uskiftet bo?
I noen tilfeller velger den gjenlevende ektefellen å overta boet uskiftet i stedet for at det gjennomføres et ordinært arveoppgjør med en gang. Sitter selskapet da fortsatt i den gjenlevendes eie gjennom det uskiftede boet, er det i praksis ingen endring i eierskapet til aksjene før boet eventuelt skiftes på et senere tidspunkt — og selskapets fremførbare underskudd berøres følgelig ikke av dødsfallet i denne mellomperioden heller, av nøyaktig samme grunn som beskrevet over: det er selskapet, ikke eieren, som har skatteposisjonen.
Kort oppsummert - Et AS er et eget skattesubjekt, uavhengig av hvem som eier aksjene — dør eieren og arvingene overtar, påvirkes ikke selskapets fremførbare underskudd av dette i seg selv. - Underskuddet tilhører selskapet, ikke den avdøde eieren personlig, og «arves» derfor ikke som en egen skatteposisjon utenfor selskapet. - Inngår arveovertakelsen som del av en større omorganisering eller eierskiftetransaksjon, kan skatteloven § 14-90 likevel være relevant å vurdere i spesielle tilfeller. - Ved et ordinært generasjonsskifte, hvor arvingene bare fortsetter driften som før, er dette lite praktisk relevant. - Underskuddet kan likevel spille inn som et moment ved verdsettelsen av aksjene i forbindelse med selve arveoppgjøret.