Ufør i tjue år — slik beregnes alderspensjonen

Hanne har levd med uføretrygd i to tiår

Hanne ble ufør etter en alvorlig ryggskade i tjueårene og har siden den gang mottatt uføretrygd som sin hovedinntekt. Hun har alltid antatt at årene som ufør på en eller annen måte «teller mindre» for pensjonen enn årene hun var i fullt arbeid før skaden, og har derfor gruet seg til å se på hva alderspensjonen egentlig kommer til å bli. Da hun nærmet seg tidspunktet for å tenke på overgangen, bestemte hun seg for å faktisk finne ut av det i stedet for å anta. Skaden gjorde at hun aldri kom tilbake i fullt arbeid, og de tjue årene med uføretrygd utgjør nå en vesentlig del av hele hennes yrkesaktive liv. Nettopp derfor føltes det viktig å vite om denne lange perioden faktisk teller med på en fornuftig måte, i stedet for å bli stående som en usikker parentes i pensjonsberegningen.

Uføretrygden gir egen opptjening til alderspensjonen

Så lenge Hanne mottar uføretrygd, bygger hun opp rett til alderspensjon i folketrygden basert på uføretrygden hun får utbetalt, på samme måte som yrkesaktive bygger opp pensjon basert på lønnen sin. Dette er en egen opptjeningsmekanisme i folketrygden, ikke en pause i systemet, og den løper gjennom hele perioden Hanne er ufør. Hun trenger ikke gjøre noe aktivt for at denne opptjeningen skal skje, den følger automatisk av at hun mottar uføretrygd fra NAV. For Hanne betyr det i praksis at de tjue årene hun har fryktet skulle telle lite, faktisk har gitt en sammenhengende opptjening hele veien, uten hull knyttet til selve uførheten som sådan. Det eneste som kunne skapt et avbrudd, ville vært perioder uten noen ytelse i det hele tatt, noe som ikke er situasjonen for henne.

Overgangen ved 67: fra uføretrygd til alderspensjon

Når Hanne fyller 67 år, går uføretrygden over til alderspensjon som en fast overgang i regelverket, uten at hun må søke om noe nytt for at selve overgangen skal skje. Alderspensjonen som da starter, bygger på opptjeningen hun har fått gjennom de tjue årene som ufør, sammen med eventuell opptjening fra årene hun jobbet før uførheten inntraff. Det er denne samlede opptjeningen NAV legger til grunn når den nye ytelsen beregnes fra og med overgangstidspunktet.

Hva som skjer ved gradert uførhet eller delvis retur til arbeid

Har Hanne i perioder vært delvis ufør og delvis i arbeid, opptjener hun pensjon fra begge kildene samtidig: uføretrygden gir opptjening for den uføregraden hun har, mens den delen av stillingen hun faktisk står i, gir vanlig pensjonsopptjening som yrkesaktiv. De to opptjeningsformene legges sammen i beregningen av alderspensjonen, uten at Hanne trenger å velge mellom dem eller melde fra om kombinasjonen underveis. Har uføregraden hennes endret seg flere ganger opp gjennom de tjue årene, kan det være vanskelig å huske nøyaktig når hva gjaldt, og da er det ekstra nyttig å sjekke historikken opp mot NAVs egne systemer fremfor å basere seg på egen hukommelse om når overgangene skjedde.

Tjenestepensjon med premiefritak, og hva Hanne bør sjekke

Hadde Hanne en tjenestepensjonsordning gjennom arbeidsgiveren sin da hun ble ufør, kan ordningen ha inneholdt premiefritak ved uførhet, som betyr at opptjeningen der har fortsatt selv om verken hun eller arbeidsgiveren har betalt inn noe etter at hun sluttet å jobbe. Om dette faktisk gjelder Hanne, avhenger av vilkårene i akkurat den ordningen hun var med i, og hun bør derfor kontakte den aktuelle pensjonsleverandøren for å få bekreftet om premiefritaket har vært aktivt gjennom hele uføreperioden. Nærmer hun seg 67 år, bør hun be om en samlet oversikt over folketrygd og eventuell tjenestepensjon i god tid før overgangen, slik at hun rekker å avklare uklarheter mens hun fortsatt har tid til å klage på en eventuell feil beregning før første alderspensjonsutbetaling kommer.

Er Hanne uenig i om premiefritaket faktisk har vært aktivt, eller opplever hun at leverandøren avviser å bekrefte dette skriftlig, kan hun bringe saken videre til Finansklagenemnda uten kostnad, siden dette er en tvist med en privat pensjonsleverandør. Gjelder uenigheten i stedet selve overgangen fra uføretrygd til alderspensjon i folketrygden, er det NAV Klageinstans og deretter Trygderetten som er riktig vei. Har Hanne fått varsel om overgangen i god tid og tallene stemmer med det hun selv har beregnet, er det sjelden nødvendig med noen form for bistand utover å lese gjennom vedtaket nøye og sammenligne det med tidligere utbetalinger.

Kort oppsummert

• Uføretrygdede opptjener alderspensjon i folketrygden basert på uføretrygden de mottar, ikke bare på tidligere lønnsinntekt.
• Ved 67 år går uføretrygden automatisk over til alderspensjon som en fastsatt overgang i regelverket.
• En tjenestepensjonsordning kan ha premiefritak ved uførhet, som gir fortsatt opptjening uten egen innbetaling.
• Hvorvidt premiefritaket har vært aktivt, avhenger av vilkårene i den enkelte ordningen og bør bekreftes av leverandøren.
• Be om en samlet oversikt over folketrygd og tjenestepensjon i god tid før du fyller 67, slik at eventuelle feil kan avklares før overgangen.