Det korte svaret: ingenting går tapt

Tar du ikke ut utbytte et år, eller tar ut mindre enn det beregnede skjermingsfradraget tilsier, forsvinner ikke det ubrukte beløpet. I stedet fremføres det og legges automatisk til skjermingsgrunnlaget for neste år. Skjermingsfradraget er med andre ord ikke et «bruk det eller mist det»-fradrag slik enkelte andre skattefradrag kan være. Det akkumuleres i stedet, år for år, og fortsetter å jobbe for deg helt til den dagen du enten tar ut utbytte eller selger aksjene.

Hvorfor er regelen laget slik?

Tenk deg om det motsatte var tilfellet — at ubrukt skjerming rett og slett ble slettet ved nyttår dersom du ikke tok ut utbytte. Da ville regelverket i praksis presset aksjonærer til å ta ut utbytte hvert eneste år, uavhengig av om det var fornuftig for selskapets likviditet eller investeringsplaner, bare for å «bruke opp» skjermingen før den forsvant. Det ville vært en dårlig innretning, både for selskapene og for kapitaloppbyggingen i norsk næringsliv generelt. Ved i stedet å la ubrukt skjerming fremføres og vokse videre, sikrer regelverket at beslutningen om å ta ut utbytte kan tas ut fra forretningsmessige hensyn — ikke ut fra frykt for å miste et skattefradrag.

Eksempel: Vibeke bygger opp kapital i stedet for å ta utbytte

Vibeke eier Fjordlys Interiør AS, og har et skjermingsgrunnlag på 250 000 kroner ved inngangen til et år, med en skjermingsrente på 3,6 prosent. Det gir et beregnet skjermingsfradrag på 9 000 kroner for året. Vibeke velger imidlertid å la alt overskudd bli værende i selskapet for å finansiere en butikkutvidelse, og tar ikke ut noe utbytte i det hele tatt. De 9 000 kronene i ubrukt skjerming legges da til grunnlaget hennes, som dermed øker til 259 000 kroner ved inngangen til året etter. Neste år beregnes et nytt skjermingsfradrag på det økte grunnlaget, og slik fortsetter det. Har Vibeke latt fem år gå uten utbytte, har hun ikke «gått glipp» av noe — hun har tvert imot et vesentlig større skjermingsgrunnlag å trekke fra den dagen hun til slutt tar ut penger eller selger seg ut.

Skjerming legges til grunnlaget — ikke til en «skattefri konto» du kan bruke fritt

Det er verdt å presisere nøyaktig hva som skjer teknisk: den ubrukte skjermingen legges til selve skjermingsGRUNNLAGET, ikke til en separat pott med skattefrie kroner du kan ta ut når som helst uavhengig av grunnlaget. Det betyr at effekten av akkumulert skjerming først materialiserer seg som redusert skatt den dagen du faktisk tar ut utbytte eller realiserer en gevinst — helt til da er det bare et voksende tall i bakgrunnen som reduserer fremtidig skatt.

Hva skjer hvis du tar ut LITT utbytte, men mindre enn fradraget?

Situasjonen er den samme som når du ikke tar ut noe i det hele tatt, bare i mindre skala. Er skjermingsfradraget for året 9 000 kroner, og du tar ut 4 000 kroner i utbytte, dekker skjermingen hele utbyttet — du betaler ingen skatt på de 4 000 kronene. Differansen, altså de resterende 5 000 kronene av fradraget, legges til grunnlaget for neste år på nøyaktig samme måte som om du ikke hadde tatt ut noe utbytte overhodet. Du «taper» altså aldri noe av skjermingen ved å ta ut mindre enn det fulle fradraget — du bruker bare den delen du faktisk trenger, og resten fremføres.

Hva hvis utbyttet er høyere enn skjermingsfradraget?

Motsatt situasjon: tar du ut mer i utbytte enn skjermingsfradraget dekker, brukes hele fradraget opp mot den delen av utbyttet det rekker til, og resten av utbyttet beskattes med den ordinære, effektive satsen på 37,84 prosent. Her er det ingenting igjen å fremføre til neste år, men grunnlaget ditt forblir det samme som ved årets start (siden ingenting ble lagt til), og vil generere nytt skjermingsfradrag fra dette nivået det påfølgende året.

Er det noen ulempe med å la skjerming hope seg opp over mange år?

Den praktiske ulempen er begrenset, men verdt å nevne: dess lenger du venter med å ta ut utbytte, dess lenger må du vente på selve skatteBESPARELSEN — pengene i banken kunne i mellomtiden gitt deg avkastning andre steder. Men rent skattemessig går ingenting tapt ved å vente. Mange gründere og småbedriftseiere velger derfor bevisst å la overskudd stå i selskapet i oppbyggingsfaser, vel vitende om at skjermingen bygger seg opp i bakgrunnen og vil komme til nytte den dagen de faktisk ønsker å ta ut penger.

Går selskapet med underskudd, påvirker det skjermingen?

Et vanlig spørsmål er om skjermingsfradraget forsvinner eller reduseres i år der selskapet går med underskudd i stedet for overskudd. Svaret er nei: skjermingsfradraget beregnes utelukkende på grunnlag av DITT skjermingsgrunnlag og den fastsatte skjermingsrenten — det har ingenting med selskapets faktiske resultat det enkelte året å gjøre. Går selskapet med underskudd, er det bare mindre sannsynlig at det finnes utbytte å ta ut i det hele tatt, og dermed blir hele det beregnede skjermingsfradraget for året automatisk ubrukt og fremført til neste år, akkurat som i alle andre år uten utbytteuttak. Underskuddsår «straffer» deg med andre ord ikke skattemessig på skjermingssiden — de bidrar tvert imot til at enda mer skjerming bygger seg opp i påvente av bedre tider.

Kort oppsummert

  • Ubrukt skjermingsfradrag går aldri tapt — det fremføres automatisk og legges til skjermingsgrunnlaget for neste år.
  • Regelen er laget nettopp for at aksjonærer ikke skal føle seg presset til å ta ut utbytte bare for å «bruke opp» fradraget.
  • Tar du ut mindre enn fradraget, brukes bare den delen du trenger — resten fremføres som normalt.
  • Effekten av akkumulert skjerming materialiseres først som redusert skatt den dagen du faktisk tar ut utbytte eller selger aksjer.
  • Å la overskudd stå i selskapet fremfor å ta ut fullt utbytte hvert år, bygger dermed opp et stadig større skjermingsgrunnlag over tid.