Hva betyr «tynn kapitalisering»?

Tynn kapitalisering beskriver en situasjon der et selskap er finansiert med en uforholdsmessig stor andel gjeld sammenlignet med egenkapital — ofte gjeld fra eieren selv, eller fra et nærstående selskap i samme konsern. Motivasjonen bak en slik finansieringsstruktur er som regel skattemessig: rentekostnader er normalt fradragsberettiget for selskapet, mens tilbakebetaling av egenkapital (eller utbytte) ikke gir tilsvarende fradrag. Ved å finansiere selskapet med lån fremfor egenkapital, og la eieren motta renter i stedet for utbytte, kan man i prinsippet redusere selskapets skattbare overskudd samtidig som eieren mottar en betaling som beskattes annerledes enn utbytte.

Rentebegrensningsregelen — det sentrale verktøyet mot dette

Norge har en egen regel, rentebegrensningsregelen i skatteloven § 6-41, som er innrettet nettopp for å begrense denne typen overskuddsflytting gjennom rentefradrag. Regelen kommer til anvendelse basert på følgende terskelbeløp:

  • For et enkeltstående selskap, slår regelen inn når selskapets netto rentekostnader (rentekostnader minus renteinntekter) overstiger 5 000 000 kroner i inntektsåret.
  • For selskaper som inngår i et konsern, vurderes terskelen på konsolidert nivå: regelen kan komme til anvendelse når konsernets samlede netto rentekostnader overstiger 25 000 000 kroner.

Overstiger selskapet (eller konsernet) den relevante terskelen, kan fradragsretten for rentekostnader betalt til nærstående parter — typisk eier eller søsterselskap — bli begrenset, slik at ikke hele rentekostnaden kan trekkes fra krone for krone mot selskapets skattbare inntekt.

Hvorfor er dette relevant også for mindre selskaper?

Mange eiere av mindre AS-er tenker at rentebegrensningsregelen kun er noe «de store» trenger å bekymre seg for, og for de aller fleste helt vanlige eierlån stemmer dette også — beløpene ligger normalt godt under terskelverdiene. Men det er verdt å kjenne til regelen av noen praktiske grunner: for det første, dersom virksomheten vokser, eller dersom selskapet inngår i en konsernstruktur med flere selskaper der de samlede rentekostnadene legges sammen, kan terskelen nås raskere enn man tror. For det andre er selve prinsippet bak regelen — at overdreven gjeldsfinansiering fra nærstående fremfor egenkapital kan bli sett på med et kritisk blikk — noe som også kan spille inn i en bredere vurdering av selskapets finansieringsstruktur, uavhengig av om man akkurat treffer den lovfestede terskelen.

Bakgrunnen for regelen: internasjonalt samarbeid mot overskuddsflytting

Rentebegrensningsregelen er ikke en særnorsk oppfinnelse, men del av en bredere internasjonal trend der land har innført tilsvarende regler for å hindre at overskudd flyttes ut av høyskatteland gjennom kunstig høy gjeldsfinansiering fra nærstående parter, gjerne til selskaper i lavskatteland. Dette henger sammen med det internasjonale BEPS-arbeidet (Base Erosion and Profit Shifting) i regi av OECD, som en rekke land, inkludert Norge, har bygget sine egne nasjonale regler på. Selv om formålet primært er rettet mot grenseoverskridende overskuddsflytting i store konsern, er den norske rentebegrensningsregelen utformet slik at den i prinsippet gjelder generelt, uavhengig av om lånet er fra en norsk eller utenlandsk nærstående part, og uavhengig av selskapets størrelse — selv om terskelbeløpene i praksis skjermer de aller fleste mindre norske selskaper fra å bli berørt.

Sammenhengen med gjennomskjæring

Der en finansieringsstruktur med lån fra eier fremstår som satt opp utelukkende, eller i det alt vesentlige, for å oppnå en skattefordel — uten noen annen forretningsmessig begrunnelse for hvorfor selskapet er finansiert med gjeld fremfor egenkapital i akkurat dette omfanget — kan dette i ytterste konsekvens også bli vurdert opp mot de generelle gjennomskjæringsprinsippene vi har beskrevet i andre artikler i denne serien, ved siden av den spesifikke rentebegrensningsregelen.

Et eksempel

Henrik eier Skogfjord Maritim AS og har, i forbindelse med en større investering i selskapet, valgt å yte hele beløpet som et lån fra seg selv til selskapet, fremfor å skyte inn tilsvarende beløp som egenkapital. Selskapet betaler markedsmessig rente på lånet til Henrik. Så lenge selskapets samlede netto rentekostnader ligger godt under terskelen på 5 millioner kroner, og lånevilkårene for øvrig er markedsmessige og reelle, er dette en helt ordinær og lovlig finansieringsform, uten at rentebegrensningsregelen kommer til anvendelse. Dersom Henrik derimot over tid bygger opp en betydelig konsernstruktur med flere selskaper og tilsvarende lånefinansiering på tvers av disse, bør han og hans rådgivere holde et øye med de samlede rentekostnadene opp mot terskelverdiene, slik at eventuelle begrensninger i fradragsretten er forutsett og innkalkulert, ikke en overraskelse.

Hva bør du gjøre hvis du har et eierlån til ditt eget selskap?

For de fleste mindre selskaper er dette ikke noe som krever umiddelbar handling — men det er lurt å sikre at lånevilkårene er markedsmessige og reelle (herunder rente, avdrag og løpetid), og å ha et bevisst forhold til at finansieringsstrukturen bør reflektere en fornuftig balanse mellom gjeld og egenkapital, ikke bare den mest skattemessig gunstige løsningen. Vokser selskapet, eller etableres det en konsernstruktur, er det verdt å få en regnskapsfører eller advokat til å vurdere om rentebegrensningsregelen kan bli relevant fremover.

Kort oppsummert

  • Tynn kapitalisering betyr at et selskap er finansiert med uforholdsmessig mye gjeld, ofte fra eier, fremfor egenkapital.
  • Rentebegrensningsregelen i skatteloven § 6-41 slår inn ved netto rentekostnader over 5 millioner kroner for enkeltselskap, eller 25 millioner for konsern samlet.
  • Over terskelen kan fradragsretten for renter til nærstående parter bli begrenset.
  • De fleste mindre eierlån ligger godt under terskelen, men prinsippet er verdt å kjenne til ved vekst eller konsernstruktur.
  • Sørg for markedsmessige, reelle lånevilkår, og få dette vurdert dersom selskapet vokser eller inngår i en konsernstruktur.