Tvungen lønnsnemnd stoppet streiken – hva betyr det for meg?

Astrid får beskjeden midt i en streikevakt

Astrid jobber i bakketjenesten på en flyplass og har vært i streik i snart to uker sammen med kollegene sine, etter brudd i lønnsforhandlingene. En formiddag på streikevakten kommer meldingen: myndighetene har grepet inn med tvungen lønnsnemnd, begrunnet med at streiken truer liv og helse eller andre samfunnskritiske hensyn.

Astrid vet at dette betyr noe stort, men er usikker på nøyaktig hva det betyr for henne personlig, i morgen tidlig.

Rundt henne blir stemningen på streikevakten merkbart annerledes i løpet av et par minutter. Noen kolleger jubler, siden de tolker inngrepet som at myndighetene endelig tar konflikten på alvor, mens andre er skuffet over at kampmiddelet de har brukt uker på å bygge opp, plutselig er tatt fra dem ved et pennestrøk.

Hva tvungen lønnsnemnd faktisk gjør

Når myndighetene griper inn med tvungen lønnsnemnd, stanses streiken umiddelbart ved lov. Fra det tidspunktet loven trer i kraft, plikter alle som deltar i aksjonen å gjenoppta arbeidet, uavhengig av hva de selv mener om konflikten som ligger bak.

Selve konflikten går i stedet til Rikslønnsnemnda, et nasjonalt organ satt sammen for å avgjøre denne typen tvister. Nemnda fastsetter deretter de vilkårene partene ikke ble enige om selv, og avgjørelsen får virkning som om partene hadde inngått en ny tariffavtale.

Nemnda består av representanter oppnevnt fra begge sider av arbeidslivet, sammen med nøytrale medlemmer, og behandlingen ligner i oppbygning på en rettssak: partene legger fram sine krav og sin dokumentasjon skriftlig og muntlig, før nemnda til slutt fatter en avgjørelse som er endelig for den avtaleperioden striden gjaldt.

Hvorfor akkurat denne streiken ble stoppet

Tvungen lønnsnemnd brukes ikke rutinemessig. Terskelen ligger i at streiken må antas å sette liv, helse eller andre grunnleggende samfunnsinteresser i fare dersom den fortsetter, for eksempel i deler av transport-, helse- eller nødetatsektoren. Det er myndighetene, ikke bedriftsledelsen alene, som beslutter selve inngrepet, og beslutningen kommer normalt etter at streiken har pågått en stund, slik at konsekvensene lar seg dokumentere konkret fremfor å anslås på forhånd.

Vurderingen tas av myndighetene, ikke av partene selv, og fagforeningen kan være sterkt uenig i at terskelen faktisk er nådd uten at det endrer selve plikten til å avslutte aksjonen når vedtaket først foreligger.

For Astrid handler dette om bakketjenesten på en flyplass: uten bagasjehåndtering, avising og assistanse til reisende med nedsatt funksjonsevne, kan trafikken raskt stanse helt opp, med ringvirkninger langt utover selve flyplassen. Nettopp den typen samfunnsmessige ringvirkninger er det myndighetene veier opp mot streikeretten når de vurderer et inngrep.

Astrids lønn og status mens hun venter på nemndas avgjørelse

Fra det tidspunktet Astrid er tilbake på jobb, får hun lønn som normalt igjen, selv om selve tvistetemaet fortsatt er uavklart. Rikslønnsnemndas behandling tar noe tid, og i mellomtiden lever arbeidsforholdet videre på de vilkårene som gjaldt før konflikten startet, ikke på det kravet noen av partene opprinnelig fremmet.

Når nemnda til slutt fatter sin avgjørelse, kan den gis virkning tilbake til det tidspunktet den forrige avtalen løp ut, slik at Astrid i praksis kan få etterbetalt differansen dersom nemndas resultat ligger over det hun har mottatt i mellomtiden.

Ledelsen på flyplassen fortalte de ansatte allerede samme ettermiddag at alle skift ville gå som normalt fra morgenen etter, og at etterbetaling eventuelt ville komme automatisk på lønn dersom nemnda landet høyere enn det som var utbetalt i mellomtiden. Astrid slapp dermed å søke om noe selv.

Kan resultatet ankes, eller streikes det igjen senere

Rikslønnsnemndas avgjørelse er bindende for begge parter og kan ikke møtes med en ny streik om nettopp det samme spørsmålet før avtaleperioden nemnda har fastsatt, er over.

Det betyr ikke at fagforeningen må være fornøyd med resultatet, bare at den lovlige veien videre går gjennom ordinære forhandlinger neste gang avtalen skal reforhandles, ikke gjennom en ny arbeidsstans om det samme kravet med en gang. Heller ikke en kort sympatiaksjon eller politisk markering til støtte for samme sak endrer dette: den bindende avgjørelsen står uansett fast for avtaleperioden.

Er partene senere uenige om hvordan selve nemndsavgjørelsen skal tolkes i en konkret sak, hører den type tvist normalt hjemme i Arbeidsretten, ikke i tingretten, siden avgjørelsen får virkning som en tariffavtale mellom organisasjonene.

Mange fagforeninger bruker likevel avgjørelsen aktivt i den offentlige debatten etterpå, nettopp for å bygge argumenter til neste forhandlingsrunde. Astrid la merke til at klubben hennes fortsatte å samle inn eksempler fra hverdagen på flyplassen lenge etter at streiken var over, som grunnlag for kravene neste gang partene skulle møtes.

Bruken av tvungen lønnsnemnd er selv gjenstand for debatt, både blant fagforeninger og i den offentlige samtalen om streikeretten. Kritikere peker på at inngrepet, dersom det brukes for ofte eller for lett, kan svekke selve poenget med streik som pressmiddel, mens tilhengere legger vekt på at enkelte samfunnsfunksjoner rett og slett ikke kan settes helt ut av spill uansett hvor rimelig kravet bak streiken måtte være. Astrid merket at akkurat den diskusjonen fortsatte lenge etter at hun selv var tilbake på jobb, både i pauserommet og i mediene.

Kort oppsummert

• Tvungen lønnsnemnd stanser streiken ved lov, og pålegger alle deltakere å gjenoppta arbeidet fra det tidspunktet vedtaket gjelder fra.

• Rikslønnsnemnda fastsetter deretter de omstridte vilkårene, og avgjørelsen får virkning som en ny, bindende tariffavtale.

• Nemndas resultat kan gis tilbakevirkende kraft til forrige avtales utløp, slik at etterbetaling er mulig.

• Avgjørelsen kan ikke omkjempes med en ny streik om samme spørsmål før perioden den gjelder for, er over.