Trygdesvindel – beløpsgrensene som skiller bot fra fengsel

Trygdesvindel er bedrageri mot det offentlige, ikke en egen lov

Trygdesvindel er et samlebegrep, ikke en egen bestemmelse i straffeloven. Har du oppgitt uriktige opplysninger til NAV, for eksempel om inntekt, arbeidsforhold eller bosted, og på den måten fått utbetalt penger du ikke hadde krav på, er det bedrageribestemmelsen i straffeloven § 371 som kommer til anvendelse, der strafferammen er satt til bot eller fengsel i inntil 2 år, eller en kombinasjon av begge. At fornærmede i denne typen saker er det offentlige og ikke en privatperson eller en bedrift, endrer ikke selve det strafferettslige grunnlaget, men det påvirker ofte hvor grundig og systematisk sakene etterforskes, siden NAV har egne kontrollmiljøer som avdekker avvik over tid, ofte lenge før den enkelte selv er klar over at noe er oppdaget. Er du usikker på om det i det hele tatt er NAV som kan anmelde deg direkte, eller om det først krever en egen beslutning i etaten, finner du en mer detaljert gjennomgang av hvordan og når NAV faktisk går videre med en anmeldelse.

Hvor grensen mellom simpelt og grovt bedrageri egentlig ligger

Grovt bedrageri, med en strafferamme på fengsel inntil 6 år etter straffeloven § 372, vurderes etter et lignende prinsipp som grovt tyveri, der beløpets størrelse sammenlignet med folketrygdens grunnbeløp, G, er et sentralt moment, om lag halvannen ganger G som en veiledende terskel. Dette er likevel ikke en fast regel som alene avgjør saken. Andre forhold kan også gjøre forholdet grovt, blant annet hvor lenge det uriktige forholdet har pågått, om det har vært systematisk og planlagt, og om du har forsøkt å skjule det for NAV underveis, for eksempel ved bevisst å gi ufullstendige svar på kontrollspørsmål. Et beløp som i seg selv ligger under terskelen, kan altså likevel bli vurdert som grovt dersom forholdet for øvrig fremstår som særlig planmessig og langvarig. Samme prinsipp gjelder for andre former for bedrageri mot institusjoner, se blant annet hvordan en forsikringssvindelsak vurderes etter tilsvarende regler.

Betyr tilbakebetaling av pengene noe for straffesaken

Har du betalt tilbake det du skylder NAV, eller inngått en nedbetalingsavtale, reduserer det det økonomiske tapet, men det fjerner ikke i seg selv straffansvaret for det som allerede er gjort. Flere typer vinningssaker deler dette prinsippet, blant annet der noen har lånt av kassen på jobb med planer om å legge pengene tilbake: en handling som var straffbar i det øyeblikket den ble begått, blir ikke ugjort av at pengene senere kommer tilbake. Tilbakebetaling kan likevel telle positivt når straffesaken vurderes, både fordi det viser at du tar ansvar, og fordi det kan påvirke hvor stort det reelle tapet for det offentlige faktisk endte opp med å bli.

Hva en tilståelse faktisk gjør med reaksjonen din

Innrømmer du forholdet fullt ut, kan saken behandles ved tilståelsesdom, hvor saken behandles av én fagdommer uten en fullstendig hovedforhandling. Riksadvokatens retningslinjer legger opp til at en uforbeholden tilståelse normalt gir en viss reduksjon i straffen, men størrelsen på reduksjonen varierer med sakstype. I saker som i hovedsak handler om ren prosessøkonomisk besparelse for domstolen, ligger reduksjonen typisk et sted mellom en tidel og tretti prosent, mens den kan være noe høyere der tilståelsen også bidrar til å oppklare saken. Dette er veiledende utgangspunkter, ikke faste regler, og den konkrete reduksjonen avgjøres ut fra en helhetsvurdering i hver enkelt sak, ikke ut fra en tabell du kan slå opp i på forhånd. Er du usikker på om du bør tilstå fullt ut med en gang, eller først vente til du har rådført deg med en forsvarer, kommer mye an på hvor sikker du selv er på hva som faktisk skjedde, og hvor stort beløpet saken gjelder.

Hvorfor NAV-saker ofte tar lang tid før du hører noe

NAV har egne kontrollrutiner som sammenligner opplysninger fra meldekort med data fra andre offentlige registre, og et avvik blir ofte ikke fanget opp før lenge etter at det oppsto. Når NAV til slutt anmelder et forhold, har etaten som regel allerede gjort en god del av utredningsarbeidet selv før saken går til politiet, noe som bidrar til at slike saker gjerne oppfattes som at at politiet allerede har bestemt seg når du først blir kontaktet. Det er likevel politiet og påtalemyndigheten, ikke NAV, som til slutt avgjør om det reises straffesak, og du har samme rett som i enhver annen straffesak til å forklare din side før noe avgjøres endelig.

Kort oppsummert

• Trygdesvindel rammes som bedrageri etter straffeloven § 371, med strafferamme bot eller fengsel inntil 2 år
• Grovt bedrageri, fengsel inntil 6 år etter § 372, vurderes ut fra beløp opp mot grunnbeløpet G, men også ut fra systematikk og varighet, ikke en fast kronegrense alene
• Tilbakebetaling av pengene reduserer tapet, men fjerner ikke straffansvaret for det som allerede er gjort
• En full og uforbeholden tilståelse kan åpne for tilståelsesdom, og gir som regel noe lavere reaksjon
• NAV gjør ofte et grundig kontrollarbeid før saken anmeldes, men det er politiet som avgjør om det blir straffesak