Trusler om å spre private opplysninger: når det blir utpressing
Å true med å spre private opplysninger for å få noen til å gjøre noe, kan være utpressing. Straffeloven § 330 rammer den som med forsett om uberettiget vinning tvinger noen til å handle slik at det gir tap eller fare for tap, ved utilbørlig å true med anklage, anmeldelse eller å sette fram en skadelig opplysning. Straffen er bot eller fengsel inntil 3 år. Uten krav om penger eller noe annet kan det fortsatt være trusler eller hensynsløs atferd.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Når trusselen om å spre opplysninger blir utpressing
Utpressing står i straffeloven § 330. Det er flere vilkår, og de må alle være oppfylt:
- Du krever at den andre skal gjøre noe, for eksempel betale, overføre penger, gi fra seg en gjenstand eller skrive under.
- Du truer med noe som er utilbørlig. Loven nevner uttrykkelig å true med anklage eller anmeldelse for noe straffbart, eller å sette fram en skadelig opplysning.
- Du har forsett om å skaffe deg eller andre en uberettiget vinning.
- Handlingen medfører tap eller fare for tap for den som utsettes for presset, eller den vedkommende handler for.
Om opplysningen er sann, er uten betydning for om trusselen kan være utpressing. En truende melding som sier «betal så sender jeg ikke bildene til sjefen din» kan være utpressing, enten bildene finnes eller ikke.
Hvilke opplysninger snakker vi om
«Skadelig opplysning» er noe som kan skade omdømmet, forholdet eller økonomien til personen. Det kan være intime bilder og videoer, opplysninger om sykdom, seksuell legning, gjeld, utroskap eller en gammel dom. Det kan også være noe som er helt vanlig, men som den andre ikke vil skal bli kjent.
Å varsle at du kommer til å anmelde noe er ikke i seg selv utpressing. Det er den utilbørlige bruken av trusselen for å få en uberettiget vinning som rammes. Hvis du vil ha tilbake penger du har krav på, og du samtidig truer med å spre noe skadelig, er du i et farlig område.
Hvis det ikke dreier seg om penger
Mange trusler om å spre opplysninger handler ikke om penger. En tidligere partner kan true med å spre bilder for å få deg til å komme tilbake eller droppe en sak. Da kan utpressing være vanskelig å bevise fordi det mangler en tydelig vinning. Om en ikke-økonomisk fordel regnes som vinning, avhenger av saken. Det er uansett andre straffebud som kan komme til.
Straffeloven § 263 om trusler gjelder hvis det trues med straffbar atferd, og å dele krenkende bilder uten samtykke er i seg selv straffbart etter § 267a, med bot eller fengsel inntil 1 år. Dessuten kan gjentatte trusler være hensynsløs atferd etter § 266. Mer om de enkelte bestemmelsene står i eksen delte intime bilder av meg.
Er det straffbart før noe er spredt eller betalt?
Ja. Har du krevd noe og truet, men den andre ikke har gjort det du ba om, kan det være forsøk på utpressing. Straffeloven § 16 gjør forsøk straffbart når lovbruddet kan gi fengsel i 1 år eller mer, og utpressing kan gi inntil 3 år. At du ikke fikk pengene, fritar deg altså ikke.
Er trusselen grov, er rammen høyere. Grov utpressing etter § 331 gir fengsel inntil 6 år. Loven legger særlig vekt på om det gjaldt en betydelig verdi, om det var nøye planlagt, om offeret var forsvarsløst eller om det har medført særlig store påkjenninger.
Camilla og den ukjente kontoen
Camilla (28) får en melding fra en ukjent profil en tirsdag kveld. Avsenderen sier at han har et nakenbilde av henne fra en chat, og at hvis hun ikke sender 15 000 kroner på Vipps innen to dager, deler han det med arbeidsgiveren og venner. Han sender også tre skjermbilder fra profilen hennes.
Camilla er redd, men betaler ikke. Hun tar skjermbilder av alle meldingene, noterer klokkeslett og kontonavn og anmelder. Politiet kan vurdere forsøk på utpressing, siden kravet var rettet mot en bestemt vinning og trusselen var å spre en skadelig opplysning. Om bildene deles, er det i tillegg brudd på § 267a.
Hadde Camilla betalt, ville utpressingen vært fullbyrdet. Betaling gir ingen garanti for at trusselen stopper, og den kan føre til nye krav. Hun kan fortsatt anmelde i ettertid, og kvitteringer og Vipps-historikk kan bli bevis.
Hva du gjør hvis du blir presset
Slett ikke meldingene. Ta skjermbilder av alt, inkludert profilnavn, telefonnummer og tidspunkt. Ikke svar med nye trusler, og vær forsiktig med å betale. Anmeld til politiet. Hvordan anmeldelsen behandles, står i anmeldt til politiet: hva skjer videre.
Er det bilder som allerede er delt, kan du kreve at de fjernes fra plattformen. Det er en egen prosess.
Hvis du selv er anklaget
Har du skrevet noe som kan leses som et krav og en trussel, er det best å ikke sende flere meldinger. Du har ikke plikt til å forklare deg for politiet (straffeprosessloven § 232). Å sende et krav med en trussel om å spre noe er alvorlig, også om du mente det som en spøk eller i sinne.
Kort oppsummert
- Å true med å spre private opplysninger for å få noen til å gjøre noe kan være utpressing etter straffeloven § 330, med bot eller fengsel inntil 3 år.
- Loven krever utilbørlig trussel, forsett om uberettiget vinning og tap eller fare for tap for den utsatte.
- Forsøk er straffbart, så den som truer kan straffes selv om offeret ikke betaler. Grov utpressing gir fengsel inntil 6 år.
- Uten et krav om vinning kan det fortsatt være trusler, deling av bilder uten samtykke eller hensynsløs atferd.
- Ta skjermbilder, slett ingenting og anmeld til politiet.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.