Deepfake-nakenbilder av meg – er det straffbart når bildet er falskt?
Birgitte oppdaget deepfake-nakenbilder av seg selv delt i en gruppechat hun ikke selv var med i, der ansiktet hennes var limt inn på en fremmed kropp. Slike bilder rammes av de samme reglene som ekte bilder, fordi straffeloven § 267 a bruker den brede formuleringen «bilde eller annen fremstilling» som er egnet til å krenke privatlivet, uten samtykke. At bildet er manipulert og aldri har eksistert i virkeligheten, gjør det altså ikke lovlig å spre det, snarere tvert imot kan selve konstruksjonen gjøre forholdet mer alvorlig.
Rammer loven deepfake-nakenbilder som aldri har eksistert i virkeligheten?
Mange tenker at straffeloven bare beskytter mot ekte bilder, men ordlyden i § 267 a er bevisst laget bredere enn det, siden den også omfatter «annen fremstilling», ikke bare fotografier. Et deepfake er nettopp en slik fremstilling av deg, konstruert ved at ansiktet ditt settes sammen med en annen kropp slik at resultatet fremstår som ekte for den som ser det. At det tekniske grunnlaget er manipulert, endrer ikke at fremstillingen retter seg mot din identitet og din integritet på samme måte som et ekte fotografi ville gjort. Vurderingen loven legger opp til, handler om hvordan innholdet fremstår og hvilken virkning det har for deg, ikke om hver piksel stammer fra et ekte kamera. Det spiller heller ingen rolle at bildet teknisk sett er «laget» av noen andre og aldri har eksistert i en kamerarull, siden det er virkningen for deg, ikke opprinnelsen til bildefilen, som er det sentrale i vurderingen av om privatlivet ditt er krenket.
Fra grunnbestemmelsen til grov deling
Selve grunnbestemmelsen kan straffes med bot eller fengsel i inntil ett år, mens den grove varianten i § 267 b kan gi fengsel inntil to år. Hvor alvorlig et bilde som ditt vurderes, henger sammen med hvor mange kanaler det er spredt til, om spredningen fortsetter over tid fremfor å være et engangstilfelle, hvilket motiv som ligger bak, om det er brukt til å true eller presse deg, og hvor stor skadevirkning du som er avbildet faktisk opplever. Et konstruert bilde delt videre flere steder, eller brukt aktivt for å ramme deg, ligger tydelig nærmere den strengere enden av skalaen enn noe som deles én gang mellom et fåtall personer. Selve arbeidet som ligger bak å lage en troverdig, manipulert fremstilling kan i en helhetsvurdering trekkes inn som noe som skiller saken fra en spontan deling av noe som allerede fantes, ettersom det sier noe om hvor bevisst og planlagt handlingen har vært.
Hva du bør gjøre først, uansett hvor bildet er delt
Ta skjermbilde eller lagre en kopi av det du finner, inkludert hvor det ligger og hvem som har delt det, før du ber om at det fjernes. Meld deretter fra til plattformen der bildet er publisert. De fleste større tjenester har egne rutiner for å fjerne denne typen innhold raskt når det rapporteres, ofte langt raskere enn en straffesak vil rekke å behandle spørsmålet. Unngå å konfrontere avsenderen direkte før du har sikret dokumentasjon, siden det kan gi vedkommende tid til å slette spor før du eller politiet får sett dem. Har flere sett bildet eller fått det tilsendt, kan det også være til hjelp å be en eller to av dem bekrefte skriftlig hva de så og når, på samme måte som ved annen dokumentasjon av noe som spres digitalt.
Å anmelde forholdet til politiet
Politiet skal registrere anmeldelsen din uavhengig av om du vet hvem som står bak bildet eller ikke. Er avsenderen ukjent for deg, må politiet vurdere konkret hva som kan kreves utlevert fra plattformen for å finne ut hvem som ligger bak kontoen. Ta med deg dokumentasjonen du har samlet når du anmelder, og vær forberedt på at politiet kan trenge tid til å vurdere hvor bildet stammer fra og hvordan det er spredt videre før de kan si noe om hvem som har laget det. En anmeldelse er dessuten ikke noe du trenger å skrive perfekt eller juridisk presist, det viktigste er at du beskriver hva du har sett, hvor og når, med den dokumentasjonen du har liggende klar.
Erstatning i tillegg til en eventuell straffesak
Uavhengig av hvordan en straffesak ender, kan du kreve oppreisningserstatning for krenkelsen dette utgjør, etter de alminnelige reglene om erstatning ved krenkelse av privatlivets fred. Et slikt krav vurderes for seg, og forutsetter ikke at noen er domfelt i en straffesak først. Deler noen i stedet en ekte, privat samtale du har hatt, rammes det av tilsvarende regler, selv om selve fremstillingen der ikke er konstruert på samme måte som et deepfake-bilde er. Beløpet i et eventuelt oppreisningskrav fastsettes konkret ut fra hvor alvorlig krenkelsen har vært, og hører ikke hjemme i selve straffesaken hos politiet, men i et eget sivilt spor du eller en advokat kan følge opp.
Kort oppsummert
- Straffeloven § 267 a rammer «bilde eller annen fremstilling», noe som omfatter deepfake-nakenbilder på samme måte som ekte bilder.
- At bildet er manipulert og falskt, gjør det ikke lovlig å dele det uten samtykke.
- Om delingen regnes som grov etter § 267 b, avgjøres ut fra omfanget, systematikken, motivet og skadevirkningen.
- Sikre dokumentasjon på hvor bildet ligger og hvem som har delt det, før du melder fra til plattformen.
- Du kan kreve oppreisningserstatning uavhengig av hvordan en eventuell straffesak ender.