Ikke alle straffbare forhold gir rett til erstatning, og trusler er et av de områdene hvor regelverket har endret seg mest de siste årene. Mange som har opplevd å bli truet, lurer på om dette faktisk kan gi grunnlag for voldsoffererstatning. Svaret krever et lite tilbakeblikk på lovendringen fra 2023.

Hva sier den nye loven om trusler?

Trusler er regulert i straffeloven § 263. Under den nåværende voldserstatningsloven, som trådte i kraft 1. januar 2023, er trusler som hovedregel tatt ut av ordningen for voldsoffererstatning. Det innebærer at det å ha blitt utsatt for en trussel — isolert sett — normalt ikke lenger gir rett til erstatning fra staten etter denne loven, selv om trusselen i seg selv er en straffbar handling som kan anmeldes og forfølges strafferettslig.

Dette er en endring fra den gamle voldsoffererstatningsloven, hvor trusler i visse tilfeller kunne inngå i grunnlaget for en søknad. Bakgrunnen for innstrammingen er den samme som for kroppskrenkelser: lovgiver ønsket å konsentrere ordningen om de mest alvorlige voldslovbruddene, og trusler alene ble vurdert til å ligge under den terskelen.

Når kan trusler likevel ha betydning?

Selv om en trussel isolert sett normalt faller utenfor, betyr ikke det nødvendigvis at den er uten betydning i en større sammenheng. Dersom trusler inngår som en del av et mønster av vold og kontroll i en nær relasjon, kan hele forholdet vurderes som mishandling i nære relasjoner etter straffeloven §§ 282 eller 283 — en kategori som fortsatt er klart omfattet av voldserstatningsloven. Det er altså ikke nødvendigvis selve trusselen som isolert hendelse gir grunnlag for erstatning, men det samlede mønsteret den kan være en del av.

Det kan også finnes andre særlige situasjoner hvor en konkret trussel likevel vurderes annerledes. Vi vil ikke gi et bastant svar på akkurat hvor disse gråsonene går, fordi det beror på en konkret vurdering av det faktiske forholdet.

Anmeldelse er fortsatt viktig

Selv om trusler som hovedregel ikke gir grunnlag for voldsoffererstatning, er det fortsatt en straffbar handling som kan og bør anmeldes til politiet dersom du ønsker det. En anmeldelse er også nyttig dokumentasjon dersom situasjonen senere utvikler seg, eller dersom trusselen viser seg å være del av et bredere mønster som kan være relevant for en senere erstatningssak.

Spiller det noen rolle hvor alvorlig trusselen var?

Det er en naturlig tanke at en svært alvorlig trussel — for eksempel en detaljert trussel om drap — burde behandles annerledes enn en mer diffus eller impulsiv ytring. Straffeloven har egne, strengere bestemmelser for kvalifiserte trusler og for trusler fremsatt i en organisert eller særlig farlig sammenheng, og strafferettslig kan slike forhold vurderes hardere. Hvorvidt en slik forskjell også slår ut i vurderingen etter voldserstatningsloven, er ikke noe vi kan gi et generelt og sikkert svar på her. Det korrekte er å få den konkrete trusselen og omstendighetene rundt den vurdert direkte av Kontoret for voldsoffererstatning, fremfor å legge til grunn en antakelse på forhånd.

Skriftlige trusler og digital dokumentasjon

Mange trusler i dag fremsettes skriftlig — på SMS, i sosiale medier eller via andre digitale kanaler. Denne typen trusler er ofte lettere å dokumentere enn muntlige trusler, nettopp fordi de finnes lagret. Ta vare på skjermbilder, meldinger og annen digital dokumentasjon så snart som mulig, både med tanke på en eventuell politianmeldelse og fordi det kan bli relevant dersom trusselen senere viser seg å inngå i et bredere mønster som er dekket av loven.

Vårt råd

Dersom du har vært utsatt for trusler og er usikker på om saken din likevel kan være relevant for voldsoffererstatning — for eksempel fordi det er en del av noe større — er det beste du kan gjøre å ta direkte kontakt med Kontoret for voldsoffererstatning og legge frem det du har av informasjon. De kan vurdere konkret om noe i saken din likevel peker mot en kategori som er dekket.

Kort oppsummert

  • Trusler etter straffeloven § 263 er som hovedregel tatt ut av voldsoffererstatningsordningen fra 1. januar 2023.
  • Trusler som del av et mønster i en nær relasjon kan likevel være relevant, under kategorien mishandling i nære relasjoner.
  • Anmeld gjerne trusselen uansett — den er fortsatt straffbar, selv om den normalt ikke alene gir grunnlag for erstatning.