Myten som må ryddes av veien først
La oss starte med det viktigste poenget: troen på at en trinnvis overføring i seg selv gir en skattemessig besparelse, sammenlignet med å overføre alt på én gang, stemmer i utgangspunktet ikke i Norge. Denne troen har ofte rot i hvordan skattesystemer i andre land er bygget opp — mange land har arve- eller gaveavgift med årlige, avgiftsfrie beløpsgrenser per giver og mottaker, noe som gjør det skattemessig lønnsomt å spre gaver ut over flere år for å utnytte flere slike grenser. Norge har imidlertid ikke hatt arve- eller gaveavgift siden 2014. Det finnes ingen årlig, avgiftsfri beløpsgrense å utnytte, og dermed heller ingen innebygd skattemessig fordel ved å dele opp overføringen i mindre porsjoner over tid. Gir du bort hele selskapet i ett jafs, eller gir du bort en femtedel årlig over fem år, er den samlede gaveavgiften nøyaktig den samme i begge tilfeller: null.
Et regnestykke som viser dette tydelig
La oss se på Ole, som ønsker å overføre driftsselskapet sitt, i dag verdt 6 000 000 kroner, til sønnen Fredrik.
Scenario A — full overføring nå. Ole gir bort 100 prosent av aksjene til Fredrik i løpet av ett år. Siden dette er en ren gave, utløses det ingen gaveavgift — fordi Norge ikke har noen slik avgift, uavhengig av beløpets størrelse. Fredrik overtar Oles inngangsverdi, satt til 200 000 kroner for hele selskapet, og Oles opparbeidede skjermingsgrunnlag, gjennom kontinuitetsprinsippet. Ingen skatt utløses ved selve overføringen, verken for Ole eller Fredrik.
Scenario B — trinnvis overføring over fem år. Ole gir i stedet bort 20 prosent av aksjene hvert år over fem år. Heller ikke her utløses det gaveavgift på noe tidspunkt — igjen fordi en slik avgift rett og slett ikke finnes i det norske systemet, uansett hvor fort eller sakte gaven gis. Etter fem år har Fredrik, akkurat som i scenario A, overtatt 100 prosent av selskapet, og han overtar en forholdsmessig andel av Oles opprinnelige inngangsverdi for hver tranche han mottar, gjennom kontinuitetsprinsippet.
Sammenligningen er entydig: den totale skattemessige kostnaden av selve overføringen er identisk i begge scenarioer — null kroner i gaveavgift, fordi den ikke finnes. Den eneste reelle forskjellen mellom de to fremgangsmåtene ligger ikke i skatteregningen, men i når og hvordan risikoen, verdistigningen og kontrollen over selskapet faktisk flyttes fra Ole til Fredrik.
Hva med trinnvist salg fremfor trinnvis gave?
Velger Ole i stedet å selge andeler til Fredrik gradvis, snarere enn å gi dem bort, gjelder de vanlige salgsreglene for hver enkelt tranche, uavhengig av at det skjer over flere år. Selger Ole for eksempel 20 prosent av aksjene til markedsverdi hvert år i fem år, blir hver av disse fem transaksjonene en egen, selvstendig realisasjon, med egen gevinstberegning basert på selskapets verdi på nettopp det tidspunktet salget skjer, og med skatteplikt på 37,84 prosent av gevinsten for hver tranche når den selges. Å spre et salg (i motsetning til en gave) over flere år gir altså heller ikke noen automatisk skattefordel sammenlignet med å selge alt på én gang — hver tranche vurderes for seg, og den samlede skatteregningen avhenger i stedet av hvordan selskapets verdi utvikler seg i perioden.
Dette peker faktisk på et nyttig, men annerledes poeng enn det mange tror: har man tenkt til å overføre eierskap uansett, kan det være en fordel å gjøre det tidlig — nettopp fordi fremtidig verdistigning etter overføringstidspunktet da tilfaller barnet, ikke deg. Men dette er en fordel ved å overføre tidlig, ikke en fordel ved å overføre trinnvis fremfor i én omgang. Overfører du hele selskapet tidlig i én omgang, oppnår du nøyaktig den samme effekten på fremtidig verdistigning som om du hadde gjort det gradvis.
De reelle fordelene med trinnvis overføring — de praktiske
Hvis den skattemessige gevinsten altså stort sett er en myte, hvorfor er trinnvis overføring likevel en så vanlig og ofte anbefalt strategi? Fordi fordelene ligger et helt annet sted: i det driftsmessige og relasjonelle.
En gradvis overføring gir barnet tid til å vokse inn i eierrollen og det ansvaret som følger med, i stedet for å bli kastet inn i det fra én dag til den neste. Den lar deg som forelder og tidligere eier være tilgjengelig som støttespiller og rådgiver mens barnet gradvis overtar mer og mer av beslutningsmyndigheten, fremfor å måtte tre helt ut med det samme. Den kan gi ansatte, kunder og samarbeidspartnere en mer forutsigbar og mindre brå overgang å forholde seg til. Og den kan, gjennom bruk av ulike aksjeklasser eller gradvis endrede stemmerettsforhold, la deg beholde en viss grad av kontroll eller i det minste innsyn i en overgangsperiode, samtidig som eierskapet gradvis flyttes.
En trinnvis modell kan også gi deg som forelder mulighet til fortsatt å motta noe utbytte fra de aksjene du ennå ikke har gitt fra deg, noe som for mange er relevant med tanke på egen økonomi og alderdom, i påvente av at hele overføringen er fullført.
Aksjeklasser — et verktøy som ofte brukes sammen med trinnvis overføring
Et praktisk grep mange familier bruker i kombinasjon med en trinnvis overføring, er å dele aksjene inn i ulike aksjeklasser — for eksempel én klasse med full stemmerett og én klasse med begrenset eller ingen stemmerett, men med samme rett til utbytte. Dette gjør det mulig å overføre den økonomiske verdien av selskapet gradvis, samtidig som den formelle kontrollen — stemmeretten — kan holdes tilbake noe lenger, eller trappes ned i et eget, uavhengig tempo. En forelder kan på denne måten overføre store deler av den økonomiske eierandelen til barnet tidlig, av hensyn til fremtidig verdistigning, samtidig som vedkommende beholder stemmekontrollen over selskapet i en overgangsperiode mens barnet fortsatt bygger erfaring i lederrollen. Det er verdt å presisere at heller ikke bruk av aksjeklasser endrer de grunnleggende skattemessige prinsippene beskrevet over — kontinuitetsprinsippet og fraværet av gaveavgift gjelder uansett hvilken aksjeklasse som overføres. Aksjeklasser er, akkurat som selve den trinnvise fremgangsmåten, primært et verktøy for å styre kontroll og risiko over tid, ikke et verktøy for å redusere skatt.
Risikoen ved å vente for lenge
Det er også verdt å nevne en risiko ved den trinnvise modellen som sjelden får nok oppmerksomhet: jo lenger en overføringsprosess strekker seg over tid, desto større er sjansen for at noe endrer seg underveis — selskapets verdi kan svinge kraftig, relasjonen mellom foreldre og barn kan endre seg, flere søsken kan komme inn i bildet med egne forventninger, eller forelderen kan i verste fall falle bort før overføringen er fullført, slik at resten av prosessen i stedet må håndteres gjennom arveoppgjøret. En trinnvis plan bør derfor ikke være uendelig åpen, men ha et tydelig definert tidsløp og gjerne noen forhåndsavtalte milepæler for når neste steg i overføringen skal skje, uavhengig av om alt føles «helt perfekt» akkurat i det øyeblikket. Å vente på det perfekte tidspunktet kan i praksis bli en måte å utsette en beslutning som egentlig er klar til å tas.
Så hva bør du velge?
Beslutningen bør etter dette ikke tas med utgangspunkt i en antatt skattebesparelse — den finnes stort sett ikke i det norske systemet slik mange tror. Beslutningen bør heller tas med utgangspunkt i hva som faktisk tjener relasjonen mellom deg og barnet ditt, hva som gir den beste driftsmessige overgangen for selskapet, og hvilket tempo som føles riktig for begge parter. For mange familier er nettopp den gradvise modellen den som gir den tryggeste og mest vellykkede overgangen — ikke fordi den sparer skatt, men fordi den gir tid til noe som ofte trenger tid: å bygge tillit til at neste generasjon er klar til å ta over.
Kort oppsummert - Trinnvis overføring gir ikke i seg selv noen skattemessig besparelse sammenlignet med en overføring på én gang, siden Norge ikke har gave- eller arveavgift. - Både gave og salg vurderes tranche for tranche, med samme skattemessige regler uavhengig av tempoet på overføringen. - En fordel ved å overføre tidlig — at fremtidig verdistigning tilfaller barnet — gjelder like mye ved en full overføring tidlig som ved en trinnvis overføring. - De reelle fordelene med trinnvis overføring er praktiske og relasjonelle: gradvis ansvarsovertakelse, forutsigbarhet og mulighet til å beholde noe kontroll eller inntekt underveis. - Velg fremgangsmåte ut fra hva som tjener selskapet og relasjonen mellom partene — ikke ut fra en antatt skattefordel som i realiteten ikke finnes.