Hovedregelen: personlig helse er privat, ikke drift

Så fristende som resonnementet er, er svaret som hovedregel nei. Treningsabonnement og helsetjenester som kun gjelder eieren selv — eller en enkelt utvalgt ansatt — regnes normalt ikke som en ren driftskostnad uten fordelsbeskatning. Selv om god helse utvilsomt gjør Marte bedre i stand til å jobbe, er ikke det samme som at kostnaden har den tilknytningen til selskapets inntektservervelse som skatteloven § 6-1 krever. Treningsstudioabonnementet er noe Marte ville hatt nytte av, og trolig kjøpt, uavhengig av om hun drev et konsulentselskap eller jobbet som ansatt et helt annet sted. Det gjør det til et personlig gode, ikke en driftsutgift.

Konsekvensen er at dersom Marte Konsulent AS betaler for abonnementet, blir dette som hovedregel en skattepliktig fordel for Marte. Fordelen behandles typisk som lønn, med de vanlige konsekvensene det gir: skatt for Marte personlig og arbeidsgiveravgift for selskapet.

Hva med bedriftshelsetjeneste?

Det finnes et unntak som er verdt å kjenne til, men som er strengere enn mange tror. Dersom selskapet etablerer en generell bedriftshelsetjeneste-ordning — en ordning som gjelder likt for alle ansatte, ikke bare eieren — kan slike helsetjenester i visse tilfeller være skattefrie for de ansatte og fradragsberettiget for selskapet. Poenget med denne typen ordninger er nettopp at de skal være en del av et systematisk arbeidsmiljøtiltak, ikke en skreddersydd personlig fordel til én enkeltperson.

Vilkårene for at en slik ordning skal kvalifisere for skattefritak, er relativt detaljerte, og går blant annet på hva slags helsetjenester som omfattes og hvordan ordningen er organisert. Har Marte Konsulent AS bare én ansatt — Marte selv — blir det i praksis vanskelig å si at man har en «generell ordning for alle ansatte» i den forstand reglene normalt sikter til, ettersom ordningen da uansett bare kommer én person til gode. Har selskapet flere ansatte og innfører en reell, likebehandlende ordning for alle, stiller saken seg annerledes, men da bør de konkrete vilkårene sjekkes nøye opp mot situasjonen, siden dette er et område med en del detaljer som er lett å trå feil i.

Eksempel: to ulike scenarioer

Se for deg to varianter av Marte Konsulent AS:

Scenario 1. Marte er eneste ansatt. Hun lar selskapet betale for et vanlig treningssenterabonnement, fordi hun trener på egen hånd for å holde seg i form. Dette er et personlig gode uten tilknytning til noen bredere ordning, og fordelen bør beskattes hos Marte som lønn.

Scenario 2. Selskapet vokser og får tre ansatte. Marte innfører en ordning der alle ansatte får tilgang til samme type helsetjenester gjennom en avtale med en bedriftshelsetjeneste-leverandør, på like vilkår for alle. Her kan ordningen, dersom den for øvrig oppfyller de nærmere vilkårene for skattefri bedriftshelsetjeneste, stille seg annerledes enn i scenario 1 — men dette bør vurderes konkret opp mot regelverket før man legger det til grunn.

Hvorfor det er fristende, og hvorfor det er risikabelt

Mange enkeltpersonforetak-eiere som går over til AS, tar med seg en vane fra tiden da skillet mellom privatøkonomi og virksomhet var mindre formalisert. I et AS er selskapet en egen juridisk person, og det som betales av selskapet uten en driftsmessig begrunnelse, er som utgangspunkt en fordel som tilfaller eieren personlig — ikke en kostnadsfri gave fra en upersonlig «pott».

Blir en slik fordel oppdaget ved en kontroll uten at den er innrapportert som lønn, risikerer man etterberegning av skatt og arbeidsgiveravgift, i tillegg til renter. Det er derfor tryggere for Marte enten å betale treningsabonnementet selv, av beskattede midler, eller å sørge for at eventuelle helsegoder gjennom selskapet er innrapportert korrekt som en skattepliktig fordel dersom hun likevel ønsker at selskapet skal dekke det.

Den praktiske løsningen for de fleste enkeltstående eiere

For et selskap med kun én eier-ansatt, som Marte, er nok den enkleste og tryggeste løsningen å betale treningsabonnement og lignende personlige helsetjenester privat. Ønsker hun likevel at selskapet skal dekke det, bør hun sørge for at fordelen lønnsinnberettes riktig fra start, fremfor å håpe at det aldri blir et tema ved en senere kontroll.

Forveksles ofte med ergonomisk kontorutstyr

Et vanlig punkt av forvirring er skillet mellom trening og helse på den ene siden, og ergonomisk tilrettelegging av selve arbeidsplassen på den andre. Kjøper Marte Konsulent AS en god kontorstol, en hevbar skrivebordsplate eller en skjermarm for å avlaste nakke og rygg under skjermarbeidet, er dette utstyr knyttet direkte til arbeidsutførelsen — ikke til Martes generelle helse og livsstil på samme måte som et treningsabonnement. Slikt utstyr er normalt fradragsberettiget som driftsmiddel, på samme måte som annet kontorutstyr, fordi formålet er å tilrettelegge for selve arbeidet, ikke å gi Marte en generell helsegevinst hun uansett ville hatt nytte av privat. Grensen kan i praksis være hårfin — et ståbord er lettere å begrunne som arbeidsutstyr enn et årskort på treningssenteret, selv om begge deler kan sies å bidra til bedre helse over tid.

Fysioterapi etter en arbeidsrelatert skade

Et annet grensetilfelle er behandling som skyldes en konkret skade eller belastning som klart har oppstått i arbeidssituasjonen, for eksempel dersom Marte får akutte ryggplager som lege eller fysioterapeut knytter direkte til en ergonomisk uheldig arbeidsplass. Denne typen situasjoner kan stille seg annerledes enn generell, forebyggende trening, men er samtidig et område med mange nyanser og konkrete vurderinger, og bør normalt avklares særskilt med regnskapsfører dersom det oppstår, fremfor å legges automatisk til grunn som fradragsberettiget.

Kort oppsummert - Treningsabonnement og helsetjenester kun til eieren er som hovedregel ikke fradragsberettiget uten fordelsbeskatning. - En slik fordel behandles normalt som skattepliktig lønn for eieren, med arbeidsgiveravgift for selskapet. - Unntak finnes for generelle bedriftshelsetjeneste-ordninger som gjelder likt for alle ansatte, men vilkårene er detaljerte og bør sjekkes konkret. - I selskaper med kun én ansatt-eier er det vanskelig å oppfylle kravet om en ordning for «alle ansatte». - Den enkleste løsningen for mange enkeltstående eiere er å betale personlige helsegoder privat.