Trenger skoleklassen tillatelse for å selge lodd?
Nei, en skoleklasse trenger ikke tillatelse for å selge lodd så lenge omsetningen er høyst 200 000 kroner i året og hele overskuddet går til et ikke-fortjenestebasert formål, for eksempel klassetur. Salget må skje fysisk og lokalt, uten digital gjennomføring og uten at et firma tar over driften mot betaling. Skal klassen over grensen eller selge på nett, trengs det en godkjent organisasjon med tillatelse fra Lotteritilsynet.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Trenger skoleklassen tillatelse for å selge lodd?
Pengespilloven forbyr å tilby pengespill uten tillatelse, men forbudet gjelder ikke spill som omfattes av § 22 (§ 4). Paragraf 22 sier at privatpersoner og organisasjoner kan tilby pengespill med omsetning inntil 200 000 kroner per kalenderår uten tillatelse, når overskuddet går til ikke-fortjenestebaserte formål. Slike pengespill kan ikke gjennomføres på digitale plattformer, de kan bare ha lokalt eller regionalt omfang, og bruk av medhjelper er ikke tillatt.
En skoleklasse er verken et firma eller en registrert organisasjon, men det spiller ingen rolle her. Det er foreldregruppa, foreldrekontakten eller en gruppe elever sammen med foreldre som i praksis er den som tilbyr lotteriet, og privatpersoner står uttrykkelig nevnt i § 22. Klassens kasse eller en egen konto for klasseturen kan ta imot pengene.
Hva klassen må passe på
Overskuddet må gå til klassens formål. Klassetur, felles opplevelse eller utstyr til klassen er ikke-fortjenestebaserte formål, fordi ingen skal ha privat vinning av salget. Pengene kan ikke gå til at enkelte foreldre får igjen utlegg eller til noe som ikke har med klassen å gjøre.
Salget må være lokalt. Lodd som selges av elevene til familie, naboer og på skolens arrangementer, er lokalt. Salg på tvers av landet gjennom en nettside er det ikke. Det er heller ikke tillatt å la selve spillet foregå på en digital plattform, så trekning og loddsalg bør skje på ordinær måte med fysiske lodd.
Ingen utenfor klassen kan få betaling for å gjennomføre lotteriet. Medhjelper er en person eller et foretak som mot en andel av inntektene eller annen betaling gjennomfører pengespillet for den som tilbyr det. En bedrift som tilbyr å selge lodd for klassen mot en prosentandel, gjør at klassen havner utenfor reglene i § 22. Foreldre som jobber gratis, er derimot ikke medhjelpere.
Kan barn selge og kjøpe lodd?
Pengespill har som hovedregel 18-årsgrense (§ 7). Pengespillforskriften § 13 åpner likevel for at tilbydere av pengespill som ikke krever tillatelse kan gjøre unntak fra 18-årsgrensen når det er forsvarlig ut fra spillets risiko. Et tradisjonelt loddsalg med lave innsatser og en sjokoladeeske eller et gavekort som premie har lav risiko, men det er klassens foreldre som har ansvar for å vurdere om det passer å selge til barn i den konkrete saken. Mange velger å la elevene selge til voksne og la foreldre håndtere pengene.
Tiril og 6. klasse
Tiril er foreldrekontakt for 6. klasse med 24 elever. Klasseturen til Kristiansand koster 1 400 kroner per elev, til sammen 33 600 kroner. Foreldrene vil dekke mest mulig med loddsalg og resten med egenbetaling. De trykker 1 000 lodd til 30 kroner og kjøper tre premier hos lokale butikker for til sammen 1 800 kroner.
Selges alle loddene, er omsetningen 30 000 kroner, langt under 200 000 kroner. Overskuddet etter premiene er 28 200 kroner og går til turen. De resterende 5 400 kroner deles likt, 225 kroner per elev. Salget skjer fysisk på skolens vårmarked og via elevenes familie, og trekningen skjer på markedet. Ingen firma er involvert. Tiril trenger dermed ingen tillatelse. Hun fører en enkel oversikt over salg og premier, slik at foreldrene kan se hvor pengene ble av.
En av foreldrene foreslår en nettside der folk kan kjøpe lodd og se trekningen direkte på video. Da ville spillet vært digitalt, og det er ikke tillatt uten tillatelse. Foreldrene holder seg til fysisk salg.
Når klassen trenger tillatelse eller må la være
Går omsetningen over 200 000 kroner i et kalenderår, trengs tillatelse. Den kan bare gis til ikke-fortjenestebaserte organisasjoner som Lotteritilsynet først har godkjent. En enkelt klasse er sjelden i den situasjonen, og en klasse som ikke er en forhåndsgodkjent organisasjon, kan ikke få tillatelse selv.
Bryter klassen reglene ved å tilby spill uten at § 22 passer, kan Lotteritilsynet gi pålegg om retting og ilegge overtredelsesgebyr ved vesentlige eller gjentatte overtredelser. Straff er forbeholdt dem som forsettlig eller grovt uaktsomt og vesentlig overtrer forbudet. For et vanlig loddsalg på skolen er den risikoen liten, så lenge vilkårene holdes.
Penger, konto og oversikt
Sett opp en egen konto eller bruk klassekassa til loddpengene, og la minst to foreldre ha innsyn i hva som kommer inn og går ut. En enkel oversikt over solgte lodd, premiekostnader og hvor overskuddet gikk, er det du trenger hvis noen i foreldregruppa stiller spørsmål. Organiserer foreldrene seg som en forening med vedtekter og styre, kan det også bli aktuelt å se på skattereglene for ideelle foreninger. Reglene for lotteriet står i pengespilloven.
En lokal butikk som gir bort en gavekurv som premie, er ikke det samme som en medhjelper, så lenge butikken ikke driver lotteriet mot betaling.
Kort oppsummert
- Skoleklasse selge lodd uten tillatelse er lov når omsetningen er høyst 200 000 kroner per kalenderår og overskuddet går til et ikke-fortjenestebasert formål som klassetur.
- Salget må være fysisk og lokalt, og ingen utenfor klassen kan få betalt for å drive lotteriet.
- Aldersgrensen på 18 år kan fravikes for spill som ikke krever tillatelse, når det er forsvarlig ut fra risikoen.
- Over grensen eller med nettsalg kreves en godkjent organisasjon med tillatelse fra Lotteritilsynet.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.