Hovedregelen i skatteloven § 2-32

Skatteloven § 2-32 fastslår at institusjoner og organisasjoner som «ikke har erverv til formål», som hovedregel er fritatt for skatt på formue og inntekt. Det juridiske uttrykket «ikke erverv til formål» høres kanskje tungt ut, men innholdet er ganske intuitivt: organisasjonen skal ikke drives for å skape økonomisk overskudd som tilfaller eierne, medlemmene eller andre privatpersoner. I stedet skal formålet være ideelt, allmennyttig eller veldedig — noe som kommer flere enn den enkelte til gode, og som ikke handler om å berike noen.

Idrettslag er det klassiske eksemplet, men fritaket rekker langt videre. Humanitære organisasjoner, kulturforeninger, religiøse og livssynsbaserte organisasjoner, velforeninger, speidergrupper, korps og en lang rekke andre frivillige sammenslutninger faller normalt innenfor. Det avgjørende er ikke hva organisasjonen kaller seg, men hva den faktisk driver med og hvem som til syvende og sist nyter godt av virksomheten.

Hva betyr dette for Solbakken Idrettslag i praksis?

Solbakken Idrettslag har som formål, nedfelt i vedtektene, å legge til rette for idrettsaktivitet for barn og unge i lokalmiljøet. Alt overskudd klubben eventuelt sitter igjen med ved årsslutt, går tilbake til driften: nytt utstyr, baneleie, trenerhonorar og dekning av reisekostnader til cuper. Ingen enkeltperson tar ut overskudd som egen fortjeneste. Dette er akkurat den typen virksomhet skattefritaket i § 2-32 er ment å dekke.

Det betyr at inntektene Kari fører i regnskapet — medlemskontingenten fra rundt 300 medlemmer, tilskuddet fra kommunen, sponsorinntektene fra bilforhandleren og pengene som kommer inn fra den årlige dugnaden med vedsalg — som hovedregel ikke skal skattlegges. Det samme gjelder formuen klubben har bygget opp, for eksempel penger på bankkonto til fremtidige investeringer. Klubben trenger derfor ikke sette av penger til skatt av disse inntektene, og det er heller ingen skattemelding å levere for denne delen av virksomheten på samme måte som et vanlig aksjeselskap må.

Hvorfor er det ikke helt ubetinget?

Fritaket er knyttet til organisasjonens ideelle virksomhet — ikke til organisasjonen som sådan, uansett hva den finner på å gjøre. Dette skillet er viktig, og det er også grunnen til at spørsmålet dukker opp så ofte blant kasserere og styremedlemmer: mange frivillige organisasjoner driver i tillegg en viss grad av økonomisk aktivitet ved siden av selve kjernevirksomheten, for eksempel kiosksalg på kamper, utleie av klubbhus, eller salg av effekter. Så lenge denne aktiviteten er beskjeden og tjener til å understøtte den ideelle virksomheten, faller den normalt fortsatt innenfor fritaket. Blir den kommersielle aktiviteten derimot stor og systematisk nok til å ligne ordinær næringsvirksomhet, kan denne delen av inntektene bli skattepliktig, mens resten av organisasjonens ideelle virksomhet fortsatt er skattefri. Vi går grundig gjennom akkurat dette temaet — hvor grensen går, og hva som skjer når en forening driver «litt» kommersiell virksomhet ved siden av — i neste artikkel i denne serien.

Hva bør styret og kasserer være obs på?

For de aller fleste små og mellomstore idrettslag og foreninger som driver ordinær frivillig aktivitet, er skattefritaket noe man kan lene seg på uten å bekymre seg unødig. Det er likevel noen enkle grep som er lurt:

Sørg for at vedtektene faktisk beskriver et ideelt formål, og at praksisen i organisasjonen stemmer overens med det som står der. Skatteetaten ser ikke bare på ordlyden i vedtektene, men også på hva organisasjonen faktisk gjør og hvor pengene faktisk går. Før ryddig regnskap som viser at inntektene brukes til formålet, ikke til å berike enkeltpersoner. Og har organisasjonen økonomisk aktivitet av et visst omfang ved siden av den ideelle kjernevirksomheten — vær bevisst på at denne delen kan kreve en egen vurdering.

For Solbakken Idrettslag betyr dette i praksis at Kari kan fortsette å føre regnskapet slik hun alltid har gjort, uten skattetrekk på kontingent, tilskudd eller sponsorinntekter, så lenge klubben driver i tråd med sitt ideelle formål. Det er en ordning som gir frivillig sektor et helt reelt fortrinn, og som gjenspeiler en anerkjennelse fra lovgivers side av den store verdien idrettslag, kulturforeninger og humanitære organisasjoner skaper i samfunnet — verdi som ikke skal spises opp av skatt på veien.

Må organisasjonen søke om fritaket, eller gjelder det automatisk?

Et vanlig spørsmål blant nye kasserere er om fritaket er noe man må søke om, på samme måte som man for eksempel må søke om momsregistrering eller organisasjonsnummer. Svaret er at fritaket for de aller fleste ordinære ideelle organisasjoner gjelder løpende, uten at det kreves noen egen søknad eller forhåndsgodkjenning bare for å slippe skatt på den ideelle virksomheten. Organisasjonen vurderer selv, gjerne i samråd med regnskapsfører, om vilkårene i § 2-32 er oppfylt, og innretter regnskapsføringen deretter.

Det er likevel et par praktiske unntak verdt å kjenne til. Skal organisasjonen bli en godkjent mottaker av fradragsberettigede gaver etter skatteloven § 6-50 — noe vi kommer tilbake til i en senere artikkel i denne serien — kreves det en egen søknad og godkjenning fra Skatteetaten, atskilt fra selve skattefritaket for organisasjonens egne inntekter. De to ordningene forveksles ofte, men er altså ikke det samme: den ene handler om organisasjonens egen skatteplikt, den andre om hvorvidt givere til organisasjonen kan kreve fradrag for gavene sine.

Formue, ikke bare inntekt

Det er også verdt å merke seg at fritaket i § 2-32 omfatter formue, ikke bare løpende inntekt. Har Solbakken Idrettslag bygget opp en bufferkapital på bankkonto over flere år, eller eier klubben for eksempel et klubbhus eller annet driftsmiddel av en viss verdi, er også denne formuen som hovedregel fritatt for formuesskatt, på samme måte som inntektene er fritatt for inntektsskatt. Dette gir organisasjoner et handlingsrom til faktisk å spare opp midler til fremtidige investeringer — nytt utstyr, oppussing av anlegg, eller en økonomisk buffer for tyngre år — uten at selve sparingen i seg selv utløser noen skattekostnad underveis.

Kort oppsummert - Ideelle og allmennyttige organisasjoner som idrettslag, humanitære foreninger og kulturlag er som hovedregel fritatt for skatt på formue og inntekt etter skatteloven § 2-32. - Fritaket forutsetter at organisasjonen ikke har erverv til formål — altså at overskudd ikke tilfaller enkeltpersoner, men går til det ideelle formålet. - Det avgjørende er ikke bare hva vedtektene sier, men hva organisasjonen faktisk driver med og hvem som nyter godt av virksomheten. - Kommersiell aktivitet ved siden av den ideelle kjernevirksomheten kan i noen tilfeller utløse skatteplikt for akkurat den delen — se neste artikkel for mer om dette.