Kan jeg trekke meg fra et forsøk og slippe straff?
Ja, du kan slippe straff for forsøk hvis du trekker deg ut av egen vilje. Etter straffeloven § 16 annet ledd straffes den som frivillig avstår fra å fullbyrde lovbruddet, eller som avverger at det blir fullbyrdet, likevel ikke for forsøk. Det kalles frivillig tilbaketreden fra forsøk. Det er ikke nok å bli stoppet eller å gi opp fordi du ble oppdaget.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva loven sier om frivillig tilbaketreden fra forsøk
Vår forklaring — les paragrafene ordrett via lenkeneStraffeloven § 16 første ledd sier når forsøk er straffbart: Den som har forsett om å fullbyrde et lovbrudd som kan medføre fengsel i ett år eller mer, og som foretar noe som leder direkte mot utføringen, straffes for forsøk, når ikke annet er bestemt.
Annet ledd gir en unntaksregel: Den som frivillig avstår fra å fullbyrde lovbruddet eller avverger at det blir fullbyrdet, straffes likevel ikke for forsøk.
Det er altså en belønning for å angre. Lovgiver vil gi en grunn til å stoppe selv etter at forsøket har startet. Reglene er ikke skrevet for å hjelpe deg med å slippe unna etter at du ble tatt på fersk gjerning.
To måter å slippe straff for forsøket
Loven peker på to situasjoner.
Den første er at du avstår. Du holder opp med å gjøre det du var i gang med, og lovbruddet blir ikke gjennomført. Du legger fra deg kniven, forlater leiligheten, avbryter svindelen før pengene er overført.
Den andre er at du avverger. Du har gjort nok til at lovbruddet kan fullføres uten deg, men du hindrer at det skjer. Du ringer og stopper betalingen, sier fra til den som er i fare, eller fjerner noe som du har lagt ut.
Eksempel på avverging: Elin (37) har i en svindel lagt inn en overføring på 45 000 kroner fra kontoen til en eldre nabo. Før beløpet er gått ut, ringer hun banken og får stoppet overføringen. Hun har avverget at lovbruddet ble fullbyrdet. Om det var frivillig, vil bero på hvorfor hun gjorde det.
I begge tilfeller gjelder det at lovbruddet ikke ble fullbyrdet. Har det allerede inntruffet, hjelper det lite å angre.
Hva betyr «frivillig»?
Loven definerer ikke ordet. I praksis spør man om du stoppet fordi du selv ombestemte deg, eller fordi noe utenfra tvang deg til det. Stopper du fordi du angrer, eller fordi du ikke lenger vil, er det typisk frivillig. Stopper du fordi alarmen går, politiet dukker opp eller offeret overmanner deg, er det vanskeligere å kalle det frivillig. Det er også et poeng om du kunne ha fortsatt hvis du ville.
Eksempel: Marius (19) har tatt med en brekkjern til en kiosk klokken 02 en natt. Han har fått opp døren til halvparten da han tenker «dette er idiotisk» og går. Ingenting er tatt. Hvis retten tror på at han ombestemte seg, og at ingen kom til, kan han slippe straff for forsøket på innbrudd. Hadde han droppet planen fordi en bil kom kjørende og lyste på ham, er saken en helt annen.
Beviskravet er vanlig. Det er påtalemyndigheten som må bevise forsøket, og retten må ofte ta stilling til hva du egentlig tenkte. Din egen forklaring og det som skjedde omkring deg teller.
Hva retten legger vekt på
Retten ser på hva som skjedde i hele forløpet. Hadde du kommet så langt at lovbruddet var på vei til å bli fullført? Hvor lenge varte forsøket? Hvorfor stoppet du? Hva sa du til andre like etter? En forklaring som passer med det du faktisk gjorde, og som stemmer med meldinger og vitner, er mer troverdig enn en som dukker opp først i avhøret.
Noen ganger er det uklart om du stoppet av egen vilje eller fordi du følte at du ikke kom noen vei. Påtalemyndigheten kan bruke omstendighetene til å hevde at tilbaketredenen ikke var fri.
Hva du fortsatt kan straffes for
Tilbaketreden gjelder forsøket. Har du underveis gjort noe som i seg selv er straffbart, for eksempel skadet en dør eller truet noen, kan det være et eget lovbrudd som du kan straffes for, selv om du trakk deg fra det større. Den vurderingen avgjøres av de enkelte straffebudene.
Forsøk er dessuten bare straffbart for lovbrudd som kan gi fengsel i ett år eller mer. For mindre alvorlige lovbrudd er forsøk som hovedregel ikke straffbart, med mindre loven sier noe annet.
Hva hvis det er for sent å avstå?
Har du kommet så langt at du ikke lenger kan stoppe lovbruddet selv, men gjør noe for å begrense skaden, er det ikke tilbaketreden. Det kan likevel telle når straffen settes. Straffeloven § 80 sier at straffen kan settes under minstestraffen eller til en mildere straffart når lovbryteren uten å vite at han er mistenkt i vesentlig grad har forebygget eller gjenopprettet skaden ved lovbruddet. Retten kan også sette straffen lavere fordi det bare var et forsøk.
Hva du bør gjøre hvis du er i denne situasjonen
Stopp før noe skjer. Er lovbruddet allerede satt i gang slik at andre kan skades, er det å avverge det som teller. Si fra til dem som er i fare eller til politiet. Er du etterpå anmeldt for forsøk, har du rett til å la være å forklare deg i politiavhøret. Les mer om det i Anmeldt til politiet – veien fra anmeldelse til saken avgjøres. Hvor grensen går mellom planlegging og straffbart forsøk, er forklart i Forsøkets nedre grense: når blir planlegging til straffbart forsøk?. Selve regelen finner du i straffeloven § 16.
Kort oppsummert
- Den som frivillig avstår fra å fullbyrde lovbruddet, eller avverger at det fullbyrdes, straffes ikke for forsøk (§ 16 annet ledd).
- Frivillig tilbaketreden gjelder bare før lovbruddet er fullført.
- Loven definerer ikke «frivillig». Stopper du fordi du ble oppdaget eller hindret, er det som regel ikke nok.
- Tilbaketreden fritar for forsøket, ikke for andre lovbrudd du allerede har begått.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.